Båt for turer til stasjonen i desember - februar, pioner multi III, ble satt ut på Hvasser i dag. Den har en 60 Hk Yamaha motor, som nylig har vært gjennom full service. 

Pionerbåten har plass ytterst mot øst som vist på bildet. Den ble testet en tur ut til Færder i dag, og det gikk greit. Noe mer åpen og kald enn stasjonsbåten, men med varme klær går det fint.

Det var ikke mye fugl på en runde til speidersletta og tilbake ved 13-tiden, men en liten flokk med svært fotogene brun-/gråsisik spiste frø rundt speidersletta-pytten. Bilde-utsnitt er tatt i fotoshop. Gamle fugler ser ut til å ha orange basis på både under- og overnebb. Ellers var det et titall svarttrost, 7 sidensvans, 4 stjertmeis, 20 grønnfink, 6 blåmeis og 1 kjøttmeis. Sjekket busker for modne svarte hyllebær, og mange steder virket det som om mye bær var spist. Det betyr nok at den spesielle "blåbær-møkken" fra sidensvansene ringmerket i november var fra svarte hyllebær og ikke einerbær. Fjellvåkene var ikke tilstede. To fjæreplytt på Knappeskjæret og tre på vestsiden av Hoftøya. Fortsatt mye ærfugl (400) og svartand (150) vest for Hoftøya og på vestsiden av Store Færder..

Hei,
 
Per Espen har levert stasjonsbåten til service og vinteropplag, så det er igjen behov for en vinter-båt for reiser ut og inn til stasjonen i desember - februar. Hvis været blir ok, skal Magne forsøke en siste service på det store Honda-aggregatet ute på stasjonen til uken. Hvis dette ikke lykkes, blir det nok behov for noen turer til stasjonen i vinter for å lade solcellebatteriene med det lille aggregatet vi nå har til dette formålet. Kjørte i dag pionerbåten (multi III med 60 Hk Yamaha) fra Drøbak til Hvasser på henger, og satte den ut på slippen bak butikken (bilde). Den fungerte meget bra, og koster kun kr. 100,- (til båtforeningen) å bruke. Har privat fått låne en plass til båten ytterst på flytebryggen som går ut nordover for Kystdepot. Plassen til stasjonsbåten er dessverre for smal. Nøklene til pionerbåten henger i bua hos Vidar. Båten kan brukes av de som ønsker, men batteri-ledninger er litt løse. Skal skifte til nytt batteri i slutten av neste uke. Alt var ok på stasjonen. Batteriene viste 69 %, så jeg satte i gang en times ladning og fikk dem opp til 78 %. Nå er det meldt flere soldager fremover, så da greier de seg nok fint. Batteritapet er ifølge Halvard og Magne 3-4 % per døgn ved lavt skydekke og minimal sollading. Har punchet ferdig all ringmerkingen for i år, og kunne dermed sette på plass ringpermer med ringskjemaer for 2024 samt daglig logg og ringmerking. Det meste er da være klart for den kommende vårsesongen.
 
Vennlig hilsen
Hans E.

En liten (vingelengde 232 mm) ung spurvehauk hunn ble fanget og ringmerket på høstsesongens siste dag. Den hang i «Doble fuglekonge» nettet, og jaktet på en gruppe gråsisik da den ble fanget. Dette var høstsesongens sjette ringmerkede spurvehauk, og av disse var 5 hunner og 1 hann. Fire av spurvehaukene var ungfugler fra årets hekkesesong, én var klekket i 2022 og én var en gammel hunn fra 2021 eller tidligere. 

Det er et intenst blikk fra rovfugler generelt, og spurvehauken er intet unntak. De har tydelig  fremoverrettede øyne slik at de ser busker, trær, byttefugler med mer foran seg med begge øynene (binokulært syn), og dette bedrer generelt dybdeskarpheten. Det lille område i øyet der vi ser skarpt kalles fovea (betyr liten grop), og her har vi en ekstra høy konsentrasjon av lysfølsomme celler slik at bildeoppløsningen blir høy. Når du leser ordene i denne teksten ser du dem skarpt fordi de avbildes på fovea i øyet ditt. Mens vi har ett fovea i hvert øya, har en spurvehauk to. Den ene fovea hos spurvehauken er grunn, og brukes for fremoverrettet syn med en oppløselighet som er ca. 2 ganger så høy som hos mennesker. Den andre fovea i øyet er dypere og brukes for sidesyn. Spurvehauken på bildet ser rett på fotografen med binokulært syn med stor oppløselighet. Samtidig kan den fokusere monokulært på objekter mer ut til siden. De ser altså skarpt i to deler av synsfeltet samtidig og følger med på begge. I tillegg til skarpere syn har, spurvehauken et ca. 1,7 ganger så raskt syn som oss mennesker. De kan altså mye raskere enn oss oppdatere avbildninger av naturen, og trenger åpenbart denne evnen når de forfølger byttefugler i vegetasjonen. Vi så også vandrefalken igjen i dag. De regnes å ha det raskeste synet av alle rovfugler,  ca. 2,3 ganger så raskt som mennesker. Jo større øynene er jo bedre oppløselighet/skarpere syn, og blant annet derfor har spurvehauken på bildet store øyne.

Legger ved tre siste bilder av sidensvans. Vi merket i dag en ung hann (venstre) og en ung hunn (midten), og fikk anledning til å se nærmere på forskjellen i størrelse på den svarte strupeflekken. Ganske greit å se. Det gule halebåndet var ca. 8 mm på den sentrale halefjæren hos hannen (høyre bilde over) og kun 3,5 mm hos hunnen (ikke vist). De fleste ungfugler kan nok kjønnsbestemmes.

Hei,
 
Det ble heldigvis en andre dag med svak nordlig vind, lavt skydekke og -1 °C det meste av dagen. Alle nett med unntak av Hytta aktive, og totalt 18 ble ringmerket (sidensvans 3, gråsisik 13, spurvehauk 1 og grønnfink 1). Det passet jo godt med 18 fugl merket på høstsesongens siste dag den 18.11. Lite fugl generelt på øya med ca. 110 sidensvans, 50 gråsisik, 2 fjellvåk, den unge vandrefalken, spurvehauken, 2 rugde, 4 heipiplerke, 10 dompap, 5 grønnsisik, den merkede gjerdesmetten, rødstrupen og munken og den samme gruppen på totalt 10 blåmeis og en enslig kjøttmeis. Artig å merke sesongens 6. spurvehauk i dag, og det tar nok litt vel mye av i bildeteksten. Det meldes om ganske frisk vind fra øst i morgen, så vi valgte å avslutte sesongen i dag og dro inn ved tretiden. Alle nett og nettlåser er tatt inn og henger på labben, dataloggere i nanotag-prosjektet er tatt med til land, vann er tømt fra de ulike vanntanker slik at de ikke frostsprenges, sprit er helt i vannlåser, solcellebatteriene ladet opp og hytta og utstyr vasket. Noe ble kanskje glemt, men det skal personer ut igjen neste helg for reparasjon av det store Honda-aggregatet. Vi takker for oss for denne gangen etter noen vindfulle og kalde dager.
 
Vennlig hilsen
Halvard og Hans Erik

To nydelige sidensvans ble ringmerket i dag, hvorav den ene (foto) var en gammel/adult hann, dvs. klekket i 2022 eller tidligere. Den andre var en ung hann fra årets hekkesesong. 

Den sorte strupeflekken til en gammel (venstre) og en ung (høyre) sidensvans hann. Eldre hanner har noe større strupeflekk enn ungfugler og hunner, og hos eldre fugler er den litt skarpere avgrenset mot brystet enn hos ungfugler. Vinden bidro til at de flotte, lange hodefjærene dessverre ligger ganske flatt bakover på begge individene.

Gamle sidensvans (venstre) har en hvit endekant i spissen av innerfanet til håndsvingfjærene, mens dette mangler hos ungfugler (høyre). Dette hvite feltet på innerfanet er bredere hos hanner enn hos hunner. Bredden på det gule endebåndet i halen er også i snitt litt større hos hanner enn hos hunner, men det er et betydelig overlapp. Spurvefugler som sidensvans har jo meget godt utviklet fire-fargesyn (UV, blått, gulgrønt og rødt) så de gule, hvite og røde feltene i vingen og halen signaliserer artsfrender klart og tydelig om eget kjønn og alder. Selv om mennesker generelt har trefargesyn, oppfatter også vi denne kommunikasjonen godt. En helt annen og spennende historie er at et fåtall mennesker faktisk også har reelt fire-fargesyn, akkurat som mange fuglegrupper. 

Hei,
 
En kald morgen klokken 07.30 med - 3 °C og lavt skydekke. Vannbøtta på hyttetrammen hadde fått et 6 mm tykt islag gjennom natten. Heldigvis var det bare svak bris fra nord, så alle nett kunne settes opp. Totalt 17 ble ringmerket (gråsisik 7, brunsisik 1, grønnfink 2, dompap 5, gråtrost 1 og sidensvans 2). En ny gruppe dompap hadde helt klart ankommet i løpet av natten, men ellers var mye som i de tidligere ukedagene. Lite fugl i lufta også. To grankorsnebb, to sene heipiplerke, de to fjellvåkene og den unge vandrefalken, en fuglekonge, en gjerdesmett og litt gråsisik. En «sikker brunsisik» viser at ikke alle i alle fall trekker sydover innen medio november. Vi stengte nettene 13.30, og tok en tur til Hoftøya via Knappeskjæret, Knappen og Langøya. Ingen vadere i strandsonen langs øyene. Den unge vandrefalken jaktet en runde på Langøya, og satte seg til slutt på toppen av øya og kikket på oss. Den må være forklaringene på fraværet av vadere. Det var også veldig tomt og stille på Hoftøya med unntak av noen få skjærpiplerker, grønnfink og gråsisik. Vi hørte noen få ganger lyden fra det vi mener må ha vært en lappspurv, men fant den dessverre ikke. Vi gikk avslutningsvis over fjellet helt mot sydvest på Hoftøya og sjekket de 1-2 meter brede pegmatitt-gangene i grunnfjellet for fjæreplytt (Halvards hemmelige triks), og jammen meg fant vi ikke 2 individer. De fløy opp fra en av flere nå frosne småpytter i pegmatitten, og ut fra møkk på isen hadde de stått der en stund. Kanskje var de ute etter spesielle mineraler, eller så søkte de bare skjul i pegmatitten mens de tok en hvil? Av ender var det ca. 250 svartand, 300 ærfugl, 19 stokkand og 1 sjøorre. 
 
Vennlig hilsen
Halvard og Hans Erik

Det blåste kraftig, kald NØ i hele dag, og fuglemessig er nok det mest spennende vi merket oss fra foringsbrettet utenfor stasjonen. Der er det en kontinuerlig kamp mellom 7 blåmeis og 6 grønnfink om plass og adgang til haugen med rensede solsikkefrø. Grønnfinkene posisjonerer seg i kringvern rundt brettet, mens deres nebb preparerer en jevn strøm med frø til svelging. Blåmeisene har ikke en sjans når prøver seg en og en, så de samler seg og gjennomfører godt organiserte fellesangrep. Det skaper nok forvirring til at de fleste får snappet med seg et frø før de kjapt søker beskyttelse og trygghet i vegetasjonen. 

​Hei,
 
Så ble det en enda kaldere dag  med - 3 °C og NØ frisk bris til liten kuling klokken 07.30. Virkelig fint at vannrør og kraner ble tappet i går. Konsekvensen er litt 1970-talls følelse når alt vann må bæres inn fra gamlebrønnen. Veldig lite fugl å se på den daglige runden til speidersletta. Vandrefalken og fjellvåkene er riktignok fortsatt på plass, men alle sidensvans og de fleste sisiker er borte. Kun 4 gråsisik merket, men fortsatt flere kontroller av tidligere merkede rødstruper og svarttrost. Halvard ble hentet på Sandøsund 15.30, og det ble en frisk tur ut. Heldigvis hadde Halvard på sin isfiskedrakt med flyteelementer, og jeg hadde husket polvotter. Halvard tok en kveldstur til speidersletta, men lite å se i tussmørket foruten 1 sikker pluss 3 mulige rugder. Vi trenger litt værforandring, og den kommer vist på lørdag. Vi håper, og avslutter kvelden med ferske Sandøsund-reker.
 
Vennlig hilsen
Halvard og Hans Erik

Øystein og Terje i dyp konsentrasjon for å finne beste måte å tappe vannledninger fra brønnen for vann. Det hele gikk veldig kjapt og greit, så nå er anlegget sikret mot frost og vinterkulde. Bilder ble tatt av alle steg i prosessen, herunder kranstillinger både inne og ute i pumpekassen, uthuset og stasjonsbygningen.

Fjellvåkene som har holdt seg på Store Færder de siste par uker. Den venstre fuglen er en adult hann på mørk iris, tverrstriper på buk og kroppssider, ekstra tverrbånd i halen med mer. Den høyre fuglen er lysere og en subadult basert på fortsatt forholdsvis lys iris, svakt mørkt bånd i bakkant av arm- og håndsvingfjær samt på undre vingedekkfjær etc. Usikker på om det blir en hann eller hunn, men den jevnt mørke buken er jo typisk for hunner. Bilder av Øystein Moholt.

En vandrefalk dukket opp på speidersletta, og gjorde et raskt utfall mot en flokk sidensvans. Det ble bomtur da sidensvansene søkte tilflukt i vegetasjonen. Bilde Øystein Moholt.

​Hei,
 
Endelig en dag igjen med kun laber bris fra NØ, men desto kaldere med - 2 °C som nattens minimum og lettskyet. Det var isdekke på alle pytter og faktisk også en tynn hinne i gamlebrønnen. Heldigvis åpnet jeg i går kveld for svak gjennomstrømning av vann fra brønnen, ellers ville det nok vært frosne vannrør. Terje og Øystein ble hentet på Sandøsund kl. 10.00 for en dagstur. Formålet var å stenge vannet, tappe kraner og få frostvæske/sprit i alle vannlåser. Med Øysteins rørleggerbakgrunn gikk dette arbeidet veldig greit. Det ble dermed god tid til en langtur til Speidersletta. Allerede før turen startet oppdaget vi en en flott hønsehauk som trakk ut over toppen og rett østover. På vei ned mot Bushen ble vi oppmerksomme på en flokk på ca. 50 sidensvans som gjorde hastige unnvikelser for en vandrefalk. Den jaget kort etter dem i terrenghøyde nærmest som en dvergfalk. Det ble dessverre ikke noen sidensvans på vandrefalken, som søkte trøst i større høyde. Der eksponerte den seg flott for oss alle, og Øystein tok noen fine bilder. En flokk på 14 sangsvaner trakk over oss på stor høyde i sydvestlig retning, og vel fremme på Speidersletta fikk vi besøk av begge fjellvåkene som har holdt seg lenge på øya. Øystein tok igjen supre bilder. Det var en adult hann og en subadult trolig hunn. En hann og hunn forklarer kanskje at det ikke har vært tegn til krangel om jaktterrenget på øya, da hannen viker unna for hunnen. Plutselig kom en ytterligere fjellvåk mot oss, og da den ble oppmerksom på det territorielle fjellvåkparet, trakk den direkte østover over fjorden. Senere så vi en fjerde fjellvåk som jaktet på Langøya, antagelig også den på vei østover. Etter en kort kaffe på stasjonen, kjørte vi via Knappeskjæret, Langøya og østsiden av Hoftøya til Sandøsund ved 14-tiden. Eneste vader var en veldig sen tjeld på Langøya. Øst for Hoftøya lå det nærmere 1000 ærfugl, hvorav en stor andel var gamle hanner. I tillegg var det minimum 150 toppskarv, 300 svartand, 6 haveller, 7 sjøorre og et stokkand par. Dessverre var sjøen for urolig til at vi kunne undersøke området i detalj. En flott avslutning var 2 taigasædgås på direkte trekk over Hoftøya i sydøstlig retning. Særlig HE begynte å kjenne på kulda på veien inn til Sandøsund, og oppdaget da at ullgenser og votter lå igjen på stasjonen. Det ble en meget kald tur ut igjen til Færder. En utrolig hyggelig dag med flotte fugleobservasjoner. Dagens ringmerking var en 1k hann sidensvans og en 1k hunn gråtrost – akkurat det som var ønsket til fotoprosjektet. Les gjerne det fine innlegget til Gunnar Hasle https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/11/13/den-unodvendige-jakta/
 
Vennlig hilsen
Øystein, Terje og Hans Erik

Det var NØ liten kuling i hele dag, men likevel kom det noen småflokker med gråsisik, gråtrost, sidensvans og ikke minst gikk 3 flotte stjertmeis i Triple-nettet. Det er jo noe underlig med den ekstremt lange halen og de korte runde vingene. Man kan jo lure på hvorfor den lange halen? Hos skjeggmeis er det nylig vist at hunner velger hanner med lengst hale, så kanskje ligger en slik type kjønnet seleksjon også til grunn for den lange halen hos stjertmeis. I så fall kan det være at lang hale signaliserer om gode gener, eller kanskje gjelder handikapp-forklaringen til Zahavi (1975). Alternativt kan den lange halen bidra til mer energieffektiv flyging under næringssøk og trekk. Dette er tilfellet hos eksempelvis låvesvale, og halen til stjertmeis er jo også kløftet om enn ikke like tydelig. Noen har også foreslått at den lange halen gjør at stjertmeis lettere holder balansen og kroppsorienteringen når de hopper rundt i bevegelig vegetasjon. Halen virker da kanskje mye som en balansestang, slik linedansere bruker. En helt annen mulig funksjon er at den lange halen og halebevegelser er signaler til predatorer om at predatoren er oppdaget, eller for å lure predatoren til å angripe halen fremfor kroppen. Uansett forklaring(er) er stjertmeis alltid herlige å møte en kald november dag.

Hei,

En ny kald dag med NØ liten kuling, lavt skydekke og kun 1 °C klokken 07.30. Til tross for den harde vinden gjennom hele dagen, ankom det et hundretall gråtrost, 17 sidensvans og noen småflokker med gråsisik, grønnfink og et par grønnsisik. Kun fire nettplasser åpne i vinden. Lokkelyd i området Doble fuglekonge gav i dag 9 gråsisik, mens 3 stjertmeis gikk i Triple nettet. Det skal heldigvis løye og klarne opp litt i morgen.

​Vennlig hilsen
Hans E.

Avspilling av lyd ved nettplassen Doble fuglekonge gav i dag 34 fangede gråsisik. De aller fleste var lyse, som den gamle hannen på bildet. Vingelengden til det fotograferte individet var imidlertid kun 72 mm, og der er mindre enn vingelengdeområdet gitt i faglitteraturen for adulte hanner av gråsisik. Er det snakk om en brunsisik? Det virker som om artsbestemmelse av gråsisik/brunsisik er basert på litt usikre kriterier. Figurene under viser histogrammer av vingelengder til fugler merket som brunsisik og gråsisik denne høsten. Det er en del merket som brunsisik, men som har en vingelengde godt utenfor området som angis for arten/underarten i faglitteraturen. Det er også enkelte merket som gråsisik, men som ligger utenfor vingelengdeområdet til denne arten.

Hei,
 
Det var endelig kun laber bris fra NØ, klarvær og 1 °C klokken 07.30. Det var is på småpyttene på fjellet rundt hytta, men fortsatt ikke is i brønnen. Det blir bare kaldere, så det er nok fornuftig å stenge og tappe vannet i ledninger og helle på frostvæske i morgen. Har fylt opp i vannlåsen på "fantomet". Måtte ta en kjapp tur til Sandøsund for å kjøpe 30 liter diesel til Wallas-ovnen og 20 liter bensin til aggregatet. Det meldes om mye vind de neste to dagene, og ville gått tom uten påfyll. Lille-aggregatet ble kjørt en periode i dag, og det dyttet batteriene  greit fra 46 til 82 %. I klarværet kom det litt gråsisik, og totalt 34 ble fanget på lyd i Doble fuglekonge. De var lyse og rimelig klare gråsisik, men enkelte hadde påfallende korte vingelengder. Ikke lett å vite nøyaktig hvor grensen går for brunsisik og gråsisik når det gjelder fargetegninger og størrelse. Kanskje blir det flere individer å trene på utover i uken. Dog, det hadde blitt langt mer spennende gråsisik-varianter med vinder fra Grønland/Island enn fra Øst-Europa. Kun en svarttrost merket utenom grå-/brunsisikene.
 
Vennlig hilsen
Hans E.

Et avstandsbilde i den sterke NØ-sten av en av de to fjellvåkene som hver dag, og hele dagen, flyr frem og tilbake mellom Nordodden og Sværdalen på jakt etter vånd. Det må koste mer energi enn det gir.

Hei,
 
Skikkelig sur NØ med liten kuling i kastene , svakt regn og 3 °C klokken 08.00. Ikke mulig å sette opp nett før ved 12-tiden. Fire timer med avspilling av gråsisiklyd gav kun 1 gråsisik. Det ble dagens merketotal. Gikk flere turer rundt på øya, men veldig lite fugl. Det lille som var, dro åpenbart i løpet av natten. Hadde hele tiden følge av de to fjellvåkene, og ravneparet som kontinuerlig jakter frem og tilbake (nord-syd) på øya. Så ingen tegn til krangel mellom våkene, snarere tvert imot. De ser ut til å  jakte greit sammen. Når den ene tar østsiden av øya over Båtbukta, Bushen og Speidersletta, kommer den andre over Myra, Trærne og via vestsiden av øya ut mot fyret. Virker som om hvem som skal ta hvilken rute, avgjøres når de ofte møtes lengst syd i Sværdalen. Noe skal man jo følge med på ute  i blåsten.
 
Vennlig hilsen
Hans E.

Avspilling av gråsisik lokkerop og fluktlyd ved nettplassen Doble fuglekonge gav 5 gråsisik (A. flammea) og 4 brunsisik (A. cabaret). Ikke trivielt å identifisere dem, men individer som den gamle brunsisikhannen på bildet virker jo grei. Den hadde en vingelengde på 74 mm, og dette er helt i ytterpunktet av det vi ut fra fargetegninger har merket som brunsisik denne høsten. Dagens større individer, vingelengder i området 75-79 mm, var alle grå, lyse og fremstod som typiske gråsisik. Likevel, de to gruppene av sisik fanget i dag var begge en blanding av brun- og gråsisik. Etter merking slapp jeg også, som en liten test, en stor gråsisik sammen med en liten brunsisik, og de søkte kjapt til hverandre via lyd og fløy sammen nordover. DNA-studier har forøvrig til nå konkludert med at at det ikke er grunnlag for å skille grå- og brunsisik som egne arter.

​Et titall gråtrost har søkt næring rundt på øya i dag, og av disse ble en ung hann fanget og ringmerket. 

Hei,
 
En frisk og kald dag med lavt skydekke, yr i perioder og vedvarende NØ-frisk bris. Temperatur 4-6 °C.  Heldigvis virker Wallas-ovnen bra, og på innstilling 2,5 holder den alene grei temperatur i hytta. Batteriene, som mange følger med på, endte på 78 % i går kveld. Ladingen går dermed foreløpig helt fint med de svakere Honda-aggregatene. Nett åpne i hele dag, men kun 15 merket (fuglekonge 1, gråsisik 5, brunsisik 4, munk 1, dompap 1, gråtrost 1 og svarttrost 2). Interessant at det fortsatt er noen munk rundt på øya. Mange munk trekker jo underlig nok nordover fra Mellom-Europa på høsten. Fjellvåkene er fortsatt aktive rundt på øya, og et par spurvehauk ble lokket til gråsisiklydene ved Doble fuglekonge. Ellers ingen spesielle observasjoner i dag.
 
Vennlig hilsen
Hans E.

Gråsisik og brunsisik er ikke alltid like greie å artsbestemme. Typiske gråsisik har en lys overøyestripe og lyse øredekkfjær der bakkanten danner et mørkt «komma», mens brunsisik har svak og brunlig overøyestripe og brune øredekkfjær. Nebblengde overlapper mye, men vingelengde ser ut til å kunne være til hjelp i bestemmelser. Hanner med vingelengde (vl) > 74 mm er med stor sannsynlighet gråsisik, mens hanner med vl < 70 mm er brunsisik. Tilsvarende er hunner med vl > 73 mm med stor sannsynlighet gråsisik, mens hunner med vl < 69 mm høyst sannsynlighet er brunsisik.

Vingelengde ble i fjorårets sesong målt på 88 (71 %) av totalt 124 individer merket som brunsisik, og på 71 (60,7 %) av totalt 117 individer merket som gråsisik. Vingelengder gjennom trekksesongene er vist i figuren over. Brunsisik merkes i størst antall på våren, mens gråsisik typisk ankommer første uken i oktober. Vingelengdeområdet til brunsisik og gråsisik (Herremans, Ardea 78: 441 – 458) er angitt med henholdsvis stiplede og heltrukne linjer. Vingelengder til brun-/gråsisik merket på våren ligger innenfor området til brunsisik. Ytterligere vingelengdedata på de to artene i 2023 vil avklare hvor få gråsisik vi egentlig merker på våren, og hvor sent på høsten vi fortsatt fanger brunsisik. Håper derfor på mye sisik i den kommende uken. 

Hei,

Det ble en skikkelig skvalpete tur ut til stasjonen i dag ved 14-tiden i skumhvit nordøst frisk bris. Hadde med stasjonens gamle 2 kW Honda-aggregat, diesel, bensin, stasjonær PC med mer. "Gamle-aggregatet" har vært gjennom full service og går nå rimelig greit. Vi har dermed nå to små-aggregater å bruke til å holde solcelle-batteriene ladet. De var på 43 % ved ankomst, så kjøleskapet ble slått av, og et av aggregatene startet for ladestrøm satt til 1,5 kW. Batteriene steg til 70 % og i løpet av 4 timer. Bare viktig å sjekke oljenivået på aggregatet, hvis det stopper. Sliter dessverre med Wallas-ovnen. Den starter opp, går litt og slår seg så av igjen. Ikke gunstig, da det er lite ovns-ved igjen.  Varmen stiger likevel sakte i hytta , så ullgenseren kan nok kastes i løpet av kvelden. Lite tid til å slå opp nettene, så ingen merket i dag. Oppdaget en fjellerke nord for hytta, og tok en tur etter den til speidersletta. Der var det hele 5 individer! En fjellvåk holder seg på øya, og  ved tretiden fikk den følge av en flott subad kongeørn. Det er virkelig en del år siden sist, så en flott start på oppholdet.  Håper nettene bidrar med mange individer av "godarter" som sidensvans, gråsisik, bergirisk og konglebit i uken som kommer. 

Vennlig hilsen
Hans E.