Lørdag 18.november 2023

En liten (vingelengde 232 mm) ung spurvehauk hunn ble fanget og ringmerket på høstsesongens siste dag. Den hang i «Doble fuglekonge» nettet, og jaktet på en gruppe gråsisik da den ble fanget. Dette var høstsesongens sjette ringmerkede spurvehauk, og av disse var 5 hunner og 1 hann. Fire av spurvehaukene var ungfugler fra årets hekkesesong, én var klekket i 2022 og én var en gammel hunn fra 2021 eller tidligere. 

Det er et intenst blikk fra rovfugler generelt, og spurvehauken er intet unntak. De har tydelig  fremoverrettede øyne slik at de ser busker, trær, byttefugler med mer foran seg med begge øynene (binokulært syn), og dette bedrer generelt dybdeskarpheten. Det lille område i øyet der vi ser skarpt kalles fovea (betyr liten grop), og her har vi en ekstra høy konsentrasjon av lysfølsomme celler slik at bildeoppløsningen blir høy. Når du leser ordene i denne teksten ser du dem skarpt fordi de avbildes på fovea i øyet ditt. Mens vi har ett fovea i hvert øya, har en spurvehauk to. Den ene fovea hos spurvehauken er grunn, og brukes for fremoverrettet syn med en oppløselighet som er ca. 2 ganger så høy som hos mennesker. Den andre fovea i øyet er dypere og brukes for sidesyn. Spurvehauken på bildet ser rett på fotografen med binokulært syn med stor oppløselighet. Samtidig kan den fokusere monokulært på objekter mer ut til siden. De ser altså skarpt i to deler av synsfeltet samtidig og følger med på begge. I tillegg til skarpere syn har, spurvehauken et ca. 1,7 ganger så raskt syn som oss mennesker. De kan altså mye raskere enn oss oppdatere avbildninger av naturen, og trenger åpenbart denne evnen når de forfølger byttefugler i vegetasjonen. Vi så også vandrefalken igjen i dag. De regnes å ha det raskeste synet av alle rovfugler,  ca. 2,3 ganger så raskt som mennesker. Jo større øynene er jo bedre oppløselighet/skarpere syn, og blant annet derfor har spurvehauken på bildet store øyne.

Legger ved tre siste bilder av sidensvans. Vi merket i dag en ung hann (venstre) og en ung hunn (midten), og fikk anledning til å se nærmere på forskjellen i størrelse på den svarte strupeflekken. Ganske greit å se. Det gule halebåndet var ca. 8 mm på den sentrale halefjæren hos hannen (høyre bilde over) og kun 3,5 mm hos hunnen (ikke vist). De fleste ungfugler kan nok kjønnsbestemmes.

Hei,
 
Det ble heldigvis en andre dag med svak nordlig vind, lavt skydekke og -1 °C det meste av dagen. Alle nett med unntak av Hytta aktive, og totalt 18 ble ringmerket (sidensvans 3, gråsisik 13, spurvehauk 1 og grønnfink 1). Det passet jo godt med 18 fugl merket på høstsesongens siste dag den 18.11. Lite fugl generelt på øya med ca. 110 sidensvans, 50 gråsisik, 2 fjellvåk, den unge vandrefalken, spurvehauken, 2 rugde, 4 heipiplerke, 10 dompap, 5 grønnsisik, den merkede gjerdesmetten, rødstrupen og munken og den samme gruppen på totalt 10 blåmeis og en enslig kjøttmeis. Artig å merke sesongens 6. spurvehauk i dag, og det tar nok litt vel mye av i bildeteksten. Det meldes om ganske frisk vind fra øst i morgen, så vi valgte å avslutte sesongen i dag og dro inn ved tretiden. Alle nett og nettlåser er tatt inn og henger på labben, dataloggere i nanotag-prosjektet er tatt med til land, vann er tømt fra de ulike vanntanker slik at de ikke frostsprenges, sprit er helt i vannlåser, solcellebatteriene ladet opp og hytta og utstyr vasket. Noe ble kanskje glemt, men det skal personer ut igjen neste helg for reparasjon av det store Honda-aggregatet. Vi takker for oss for denne gangen etter noen vindfulle og kalde dager.
 
Vennlig hilsen
Halvard og Hans Erik