Fiskemåke
Vitenskapelig navn: Larus canus
Fiskemåken er den vanligste «bymåken» i Sør- og Midt-Norge, men er blitt langt sjeldnere i sine opprinnelige hekkeområder langs kysten. Den er en trekkfugl som normalt ankommer Norge i mars/april.
Kjennetegn
Fiskemåke er ca. 44 cm lang og veier ca. 400 gram. Den er en relativt liten måkefugl med blågrå overside og svarte og hvite vingespisser. Den har lyst kjøttfargede eller gule bein. Kjønnene er så å si like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Fiskemåke er ca. 44 cm lang og veier ca. 400 gram. Den er en relativt liten måkefugl med blågrå overside og svarte og hvite vingespisser. Den har lyst kjøttfargede eller gule bein. Kjønnene er så å si like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Biologi
Fiskemåke hekker spredt eller i kolonier på bakken, i trær eller på bygninger. Alder ved første gangs hekking er vanligvis 3 (2–4) år. Den legger oftest 3 (2–4) egg i mai-juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 25 dager. Ungene er reiflyktere det vil si at de forlater reiret kort tid etter klekking. Ungene er flygedyktige etter 35 dager.
Fiskemåken lever av småfisk og andre marine organismer når de lever ved saltvann. Ellers tar den smågnagere, fugleunger, frosk, insekter, snegler, plantemateriale og søppel. Fiskemåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–november, og myter tilbake til sommerdrakt i mars–mai.
Utbredelse
Fiskemåke hekker fra Vest-Europa gjennom Russland til Alaska og til den vestlige del av Canada. Fiskemåka som forekommer hos oss er en utpreget trekkfugl som overvintrer langs kystene av Vest-Europa. Enkeltindivider kan overvintre langs hele norskekysten, men den overvintrer mest vanlig fra Bergen og sørover samt rundt Oslofjorden.
Bestandsstatus
Den totale hekkebestanden i Norge er estimert til ca. 90 000 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
Når det gjelder voksne fugler er det få måkearter i Færderområdet som kan forveksles med fiskemåke. Gråmåke ligner, men er en god del større. Fiskemåke har svart øye mens gråmåke har gul iris. Fiskemåke har et ganske spinkelt gulgrønt nebb. Gråmåke har et kraftig gult nebb med en rød flekk langt ute på undernebbet. Yngre fugler av de to artene kan være vanskelig å skille fra hverandre, men sett sammen vil alltid størrelse være et godt hjelpemiddel.
Rødlistestatus
Fiskemåke er i dag definert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Eldste kjente norske fiskemåke var minst 28 år 6 måneder gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske fiskemåke var minst 26 år og 7 måneder – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste ringmerkede fugl ved Store Færder Ornitologiske Stasjon var 6 år og 1 måned gammel.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede fra tidlig vår til høst. Tilfeldig vintergjest.
Historikk i stasjonsområdet
Arten var tidligere en ganske vanlig hekkefugl i området. Tabellen under viser antall reir funnet under sjøfugltellinger på Hoftøya, Knappen og Langøya. De aller fleste reir er registrert på Hoftøya. Fra å ha vært en av de mest vanlige hekkefuglene forsvant arten som hekkefugl sakte, men sikkert fram på 2000-tallet. Under sjøfuglregistreringer i 2020 fant vi ingen reir på de tre nevnte øyene.
Hvorfor arten forsvant som hekkefugl fra området skyldes trolig i stor grad mink i området.
Nokså uventet ble det etablert en ny koloni helt nord på Store Færder sommeren 2019. Omtrent 10 par hekket dette året. I 2020 var «kolonien» på nærmere 20 par mens den i 2021 hadde passert 30 par. At øya nå er minkfri er nok hovedårsaken til reetableringa.
Fiskemåke hekker spredt eller i kolonier på bakken, i trær eller på bygninger. Alder ved første gangs hekking er vanligvis 3 (2–4) år. Den legger oftest 3 (2–4) egg i mai-juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 25 dager. Ungene er reiflyktere det vil si at de forlater reiret kort tid etter klekking. Ungene er flygedyktige etter 35 dager.
Fiskemåken lever av småfisk og andre marine organismer når de lever ved saltvann. Ellers tar den smågnagere, fugleunger, frosk, insekter, snegler, plantemateriale og søppel. Fiskemåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–november, og myter tilbake til sommerdrakt i mars–mai.
Utbredelse
Fiskemåke hekker fra Vest-Europa gjennom Russland til Alaska og til den vestlige del av Canada. Fiskemåka som forekommer hos oss er en utpreget trekkfugl som overvintrer langs kystene av Vest-Europa. Enkeltindivider kan overvintre langs hele norskekysten, men den overvintrer mest vanlig fra Bergen og sørover samt rundt Oslofjorden.
Bestandsstatus
Den totale hekkebestanden i Norge er estimert til ca. 90 000 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
Når det gjelder voksne fugler er det få måkearter i Færderområdet som kan forveksles med fiskemåke. Gråmåke ligner, men er en god del større. Fiskemåke har svart øye mens gråmåke har gul iris. Fiskemåke har et ganske spinkelt gulgrønt nebb. Gråmåke har et kraftig gult nebb med en rød flekk langt ute på undernebbet. Yngre fugler av de to artene kan være vanskelig å skille fra hverandre, men sett sammen vil alltid størrelse være et godt hjelpemiddel.
Rødlistestatus
Fiskemåke er i dag definert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Eldste kjente norske fiskemåke var minst 28 år 6 måneder gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske fiskemåke var minst 26 år og 7 måneder – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste ringmerkede fugl ved Store Færder Ornitologiske Stasjon var 6 år og 1 måned gammel.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede fra tidlig vår til høst. Tilfeldig vintergjest.
Historikk i stasjonsområdet
Arten var tidligere en ganske vanlig hekkefugl i området. Tabellen under viser antall reir funnet under sjøfugltellinger på Hoftøya, Knappen og Langøya. De aller fleste reir er registrert på Hoftøya. Fra å ha vært en av de mest vanlige hekkefuglene forsvant arten som hekkefugl sakte, men sikkert fram på 2000-tallet. Under sjøfuglregistreringer i 2020 fant vi ingen reir på de tre nevnte øyene.
Hvorfor arten forsvant som hekkefugl fra området skyldes trolig i stor grad mink i området.
Nokså uventet ble det etablert en ny koloni helt nord på Store Færder sommeren 2019. Omtrent 10 par hekket dette året. I 2020 var «kolonien» på nærmere 20 par mens den i 2021 hadde passert 30 par. At øya nå er minkfri er nok hovedårsaken til reetableringa.
Her er tallene fra hekking på Hoftøya, Knappen og Langøya fra en del enkeltår de siste seks årtier. 1974 (144 reir), 1983 (104), 1994 (11), 2007 (9), 2012 (3) og i 2020 (0).
Ringmerking
Totalt 130 fugler er ringmerket siden 1956. De aller fleste ringmerket som unger (pulli).
Fargemerking
Syv unger ble fargemerket i kolonien på nordenden av Store Færder juli 2021.
Gjenfunn
8 gjenfunn – 4 Norge – 1 Nederland – 2 Storbritannia – 1 Danmark
Totalt 130 fugler er ringmerket siden 1956. De aller fleste ringmerket som unger (pulli).
Fargemerking
Syv unger ble fargemerket i kolonien på nordenden av Store Færder juli 2021.
Gjenfunn
8 gjenfunn – 4 Norge – 1 Nederland – 2 Storbritannia – 1 Danmark
- Ringmerket 26/6-1973 på Hoftøya som pullus. Skutt Kytterne, Danmark 2/9-1973 – 221 km og 63 dager.
- Ringmerket 26/6-1973 på Hoftøya som pullus. Funnet med brukket vinge og avlivet Burscough, England 23/12-1974 – 1019 km og 545 dager.
- Ringmerket 26/6-1973 på Hoftøya som pullus. Funnet død på Hoftøya hvor den ble ringmerket 15/7-1978 – 0 km og 1844 dager.
- Ringmerket 26/6-1973 på Hoftøya som pullus. Skutt i morelltre i Stokke, Sandefjord 15/7-1979 – 19 km og 6 år og 19 dager (2209 dager).
- Ringmerket 20/7-1975 på Hoftøya som pullus. Skutt 6/9-1975 ved Tranby, Drammen – 85 km og 38 dager.
- Ringmerket 9/6-1980 på Hoftøya som pullus. Skutt 15/12-1980 Holmesund, Tvedestrand – 104 km og 179 dager.
- Ringmerket 27/7-1991 på Hoftøya som pullus. Funnet død 3/11-1991 ved Paasloo, Nederland – 752 km og 99 dager.
- Ringmerket 19/6-2010 på Store Færder som 2k+. Funnet død 13/9-2011 ved hjelp av metalldetektor i Welton, England – 932 km og 431 dager.
Referanser
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H, 2020. Fiskemåke. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186649
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H, 2020. Fiskemåke. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186649