Sildemåke
Vitenskapelig navn: Larus fuscus
Sildemåke er nesten på størrelse med gråmåke, men av utseende er den spinklere og lettere bygd enn denne. Den har en jevnt mørk overside, fra mørkegrå til svart og gule bein. Vitenskapelig navn: Larus fuscus.
Kjennetegn
Sildemåke er ca. 60 cm lang og veier ca. 600–900 gram. I Norge finnes det tre underarter av sildemåke. Den nordlige sildemåken Larus fuscus fuscus har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten Larus fuscus intermedius har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Underarten Larus fuscus graellsii er enda lysere og er mørkegrå på oversiden. Underarten Larus fuscus fuscus er den minste av dem og har relativt lengre vinger og spinklere nebb. Sildemåken har gule bein. Kjønnene er så å si like, men hannen er gjerne litt større enn hunnen.
Sildemåke er ca. 60 cm lang og veier ca. 600–900 gram. I Norge finnes det tre underarter av sildemåke. Den nordlige sildemåken Larus fuscus fuscus har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten Larus fuscus intermedius har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Underarten Larus fuscus graellsii er enda lysere og er mørkegrå på oversiden. Underarten Larus fuscus fuscus er den minste av dem og har relativt lengre vinger og spinklere nebb. Sildemåken har gule bein. Kjønnene er så å si like, men hannen er gjerne litt større enn hunnen.
Biologi
Sildemåke hekker spredt eller i kolonier på bakken i flatt eller kupert terreng. Alder ved første hekking er vanligvis 4 (3–6) år. Den legger oftest 3 (1–4) egg, og eggleggingen skjer i mai i Sør-Norge og i juni i Nord-Norge. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene er flyvedyktig etter 30–40 dager. Sildemåken lever av fisk og andre marine organismer, smågnagere, fugler, insekter, plantemateriale og søppel. Fugler av underartene Larus fuscus intermedius og Larus fuscus graellsii har en fullstendig myting (fjærfelling) i mai–desember. Mytingen deres starter på hekkeplassen og avsluttes i vinterkvarteret. De nordnorske Larus fuscus fuscus myter mye senere, i oktober–april, hovedsakelig i vinterkvarteret.
Utbredelse
Sildemåke hekker i Vest-Europa og i vestlige deler av arktisk Russland. Underarten Larus fuscus fuscus hekker i Norge fra Sør-Trøndelag og nordover, mens Larus fuscus intermedius hekker i Sør-Norge. Det er noen få funn av antatt hekkende Larus fuscus graellsii i Nord-Norge, trolig fra den islandske bestanden. Det ser ut som om de lyse sildemåkene, trolig for det meste Larus fuscus intermedius er på ekspansjon nordover. Underarten Larus fuscus fuscus overvintrer i Midt-Østen og i Øst-Afrika, mens Larus fuscus intermedius og Larus fuscus graellsii overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Noen få sildemåker kan også overvintre lengst sør i Norge. Sildemåkene kommer tilbake til Norge i mars–april.
Bestandsstatus
Den totale hekkebestanden i Norge er estimert til ca. 28 000 par, hvorav ca. 21 500 par (Larus fuscus intermedius) hekker ved kysten av Nordsjøen og Skagerrak. De resterende parene, ca. 6500, som hekker fra Trøndelag og nordover, er representert med underarten Larus fuscus fuscus (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det kun svartbak som voksen sildemåke kan forveksles med. Svartbak har også hvit kropp og mørk overside. Den er imidlertid merkbart større og har blekt rosa bein mens sildemåke har gule. Å se forskjell på unge måker krever langt mer erfaring.
Rødlistestatus
Sildemåke er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Maksimum levealder er estimert til cirka 35 år.
Eldste kjente norske ringmerkede fugl ble minst 32 år, 11 måneder og 23 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske sildemåke ble minst 26 år og 10 måneder gammel – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste fuglen ringmerket ved Store Færder Ornitologiske Stasjon ble minst 17 år og 10 måneder.
Historikk i stasjonsområde
Sildemåke er en hekkefugl som er til stede fra vår til høst. Sildemåka har vist noe av den samme bestandsutviklinge som gråmåka på Knappen og Langøya. På 1970-tallet hekket det ca. 70 par sildemåke på Knappen og Langøya. Bestanden gikk drastisk tilbake i løpet av 1990-tallet og talte mindre enn 10 par på 2000-tallet. På Hoftøya var sildemåka nærmest fraværende på 1970-tallet, men bestanden økte til nesten 250 par i perioden 1986 til 1996. Etter dette gikk bestanden tilbake igjen fram til 2009. Etter dette har den variert en del mellom 60 til 105 par fram til 2019. De to siste årene har det vært svært lave hekketall. I 2020 ble det kun registrert 40 reir. Det er det laveste antall reir vi har funnet i et år. Diagrammet nedenfor viser at antallet hekkende fugler i referanseområdet i nasjonalparken også var svært lavt i 2020.
Høyeste antall om våren er 500 ind. 13/5-2000 og om høsten 400 ind. 24/8-2005. Årlig forekomst fra 1/2-2005 til 27/11-1982.
Sildemåke hekker spredt eller i kolonier på bakken i flatt eller kupert terreng. Alder ved første hekking er vanligvis 4 (3–6) år. Den legger oftest 3 (1–4) egg, og eggleggingen skjer i mai i Sør-Norge og i juni i Nord-Norge. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene er flyvedyktig etter 30–40 dager. Sildemåken lever av fisk og andre marine organismer, smågnagere, fugler, insekter, plantemateriale og søppel. Fugler av underartene Larus fuscus intermedius og Larus fuscus graellsii har en fullstendig myting (fjærfelling) i mai–desember. Mytingen deres starter på hekkeplassen og avsluttes i vinterkvarteret. De nordnorske Larus fuscus fuscus myter mye senere, i oktober–april, hovedsakelig i vinterkvarteret.
Utbredelse
Sildemåke hekker i Vest-Europa og i vestlige deler av arktisk Russland. Underarten Larus fuscus fuscus hekker i Norge fra Sør-Trøndelag og nordover, mens Larus fuscus intermedius hekker i Sør-Norge. Det er noen få funn av antatt hekkende Larus fuscus graellsii i Nord-Norge, trolig fra den islandske bestanden. Det ser ut som om de lyse sildemåkene, trolig for det meste Larus fuscus intermedius er på ekspansjon nordover. Underarten Larus fuscus fuscus overvintrer i Midt-Østen og i Øst-Afrika, mens Larus fuscus intermedius og Larus fuscus graellsii overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Noen få sildemåker kan også overvintre lengst sør i Norge. Sildemåkene kommer tilbake til Norge i mars–april.
Bestandsstatus
Den totale hekkebestanden i Norge er estimert til ca. 28 000 par, hvorav ca. 21 500 par (Larus fuscus intermedius) hekker ved kysten av Nordsjøen og Skagerrak. De resterende parene, ca. 6500, som hekker fra Trøndelag og nordover, er representert med underarten Larus fuscus fuscus (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det kun svartbak som voksen sildemåke kan forveksles med. Svartbak har også hvit kropp og mørk overside. Den er imidlertid merkbart større og har blekt rosa bein mens sildemåke har gule. Å se forskjell på unge måker krever langt mer erfaring.
Rødlistestatus
Sildemåke er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Maksimum levealder er estimert til cirka 35 år.
Eldste kjente norske ringmerkede fugl ble minst 32 år, 11 måneder og 23 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske sildemåke ble minst 26 år og 10 måneder gammel – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste fuglen ringmerket ved Store Færder Ornitologiske Stasjon ble minst 17 år og 10 måneder.
Historikk i stasjonsområde
Sildemåke er en hekkefugl som er til stede fra vår til høst. Sildemåka har vist noe av den samme bestandsutviklinge som gråmåka på Knappen og Langøya. På 1970-tallet hekket det ca. 70 par sildemåke på Knappen og Langøya. Bestanden gikk drastisk tilbake i løpet av 1990-tallet og talte mindre enn 10 par på 2000-tallet. På Hoftøya var sildemåka nærmest fraværende på 1970-tallet, men bestanden økte til nesten 250 par i perioden 1986 til 1996. Etter dette gikk bestanden tilbake igjen fram til 2009. Etter dette har den variert en del mellom 60 til 105 par fram til 2019. De to siste årene har det vært svært lave hekketall. I 2020 ble det kun registrert 40 reir. Det er det laveste antall reir vi har funnet i et år. Diagrammet nedenfor viser at antallet hekkende fugler i referanseområdet i nasjonalparken også var svært lavt i 2020.
Høyeste antall om våren er 500 ind. 13/5-2000 og om høsten 400 ind. 24/8-2005. Årlig forekomst fra 1/2-2005 til 27/11-1982.
Blå kurve viser antall reir funnet i referanseområde i nasjonalparken mens oransje linje viser antall reir funnet i Færderøygruppen.
Antall reir funnet i Færderøygruppen i utvalgte år i de siste 6 tiår.
Ringmerking
Totalt er 490 sildemåker ringmerket siden 1971. De aller fleste er ringmerket som pulli. Flest fugler ble ringmerket i 1975; 120 fugler ringmerket.
Fargemerking
Syv unger ble fargemerket i kolonien på nordenden av Store Færder juli 2021.
Gjenfunn og kontroller
Vi har 18 gjenfunn av våre fugler utenfor stasjonsområdet. De fleste funnet døde eller skutt.
Vi har ett funn av fugl fra utenfor stasjonsområdet. Dette er også den eldste fuglen registrert i Færderøygruppen.
En fugl ringmerket 4/7-1989 på Klovholmen i Danmark ble funnet død på Hoftøya 16/5-2011 etter å ha vært død 2-3 måneder. Fuglen ble altså minimum 21 år og 9 måneder gammel. Det blir mange kilometer at og fram til Afrika.
Gjenfunn og kontroller
18 gjenfunn – 7 Norge – 1 Nederland – 2 Storbritannia – 4 Danmark – 1 Spania – 2 Sverige – 1 Marokko og 1 kontroll/funn 1 Norge.
1. Ringmerket 16/7-1972 på Hoftøya som pullusFunnet død, skutt Hellesøy, Sandefjord, Norge 21/9-1974 – 16 km og 797 dager.
2. Ringmerket 8/7-1973 på Store Færder som pullusFunnet utmattet og pleiet Slufter, Nederland 19/9-1974 – 749 km og 438 dager.
3. Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus - Funnet død (skjelett) på Berwick on Tweed 2/2-1974 - 833 km og 202 dager.
4. Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus - Funnet død i Langston, England 6/4-1977 – 1171 km 1360 dager.
5. Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus - Funnet død 19/8-1976 ved Gørding, Danmark – 329 km og 759 dager.
6. Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus - Skutt 19/9-1974 Los Palacios, Spania – 2705 km og 502 dager.
7. Ringmerket 27/7-1974 på Knappen som pullus - Skutt 19/9-1974 ved Papperhavn, Norge – 20 km og 54 dager.
8. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet syk og døde 10/7-1979 i Romelanda, Sverige - 153 km og 1458 dager.
9. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Skutt 32/11-1975 Randers Fjord, Danmark – 273 km og 134 dager.
10. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnate død 1/6-1980 Storskjær, Norge - 69 km og 1684 dager.
11. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet død 22/7-1987 under el. ledning Bingaker, Norge - 53 km og 4390 dager.
12. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Skutt 27/9-1975 Thorsminde, Danmark - 328 km og 76 dager.
13. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Ukjent årsak 30/5-1993 Alby, Norge - 40 km og 17 år og 321 dager (6531 dager).
14. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Kontrollert av ringmerker 19/4-1976 Kvenvær, Norge - 511 km og 280 dager.
15. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet død 23/10-1977 Mågerø, Norge - 12 km og 832 dager.
16. Ringmerket 8/7-1976 på Langøya som pullus - Bare ringen funnet 26/9-1976 Ramsø, Sverige - 40 km og 70 dager.
17. Ringmerket 8/7-1976 på Knappen som pullus - Funnet død 1/7-1977 Bjergeborg Strand, Danmark - 377 km og 348 dager.
18. Ringmerket 23/6-1983 på Langøya som pullus - Funnet død 5/5-1984 Agadir, Marokke - 3528 km og 316 dager.
19. Ringmerket 4/7-1989 på Klovholmen, Kråkerøy, Fredrikstad, Norge som pullus - Funnet død 16/5-2011 Hoftøya, Norge - 170 km og 21 år og 9 måneder (7986 dager).
Totalt er 490 sildemåker ringmerket siden 1971. De aller fleste er ringmerket som pulli. Flest fugler ble ringmerket i 1975; 120 fugler ringmerket.
Fargemerking
Syv unger ble fargemerket i kolonien på nordenden av Store Færder juli 2021.
Gjenfunn og kontroller
Vi har 18 gjenfunn av våre fugler utenfor stasjonsområdet. De fleste funnet døde eller skutt.
Vi har ett funn av fugl fra utenfor stasjonsområdet. Dette er også den eldste fuglen registrert i Færderøygruppen.
En fugl ringmerket 4/7-1989 på Klovholmen i Danmark ble funnet død på Hoftøya 16/5-2011 etter å ha vært død 2-3 måneder. Fuglen ble altså minimum 21 år og 9 måneder gammel. Det blir mange kilometer at og fram til Afrika.
Gjenfunn og kontroller
18 gjenfunn – 7 Norge – 1 Nederland – 2 Storbritannia – 4 Danmark – 1 Spania – 2 Sverige – 1 Marokko og 1 kontroll/funn 1 Norge.
1. Ringmerket 16/7-1972 på Hoftøya som pullusFunnet død, skutt Hellesøy, Sandefjord, Norge 21/9-1974 – 16 km og 797 dager.
2. Ringmerket 8/7-1973 på Store Færder som pullusFunnet utmattet og pleiet Slufter, Nederland 19/9-1974 – 749 km og 438 dager.
3. Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus - Funnet død (skjelett) på Berwick on Tweed 2/2-1974 - 833 km og 202 dager.
4. Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus - Funnet død i Langston, England 6/4-1977 – 1171 km 1360 dager.
5. Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus - Funnet død 19/8-1976 ved Gørding, Danmark – 329 km og 759 dager.
6. Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus - Skutt 19/9-1974 Los Palacios, Spania – 2705 km og 502 dager.
7. Ringmerket 27/7-1974 på Knappen som pullus - Skutt 19/9-1974 ved Papperhavn, Norge – 20 km og 54 dager.
8. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet syk og døde 10/7-1979 i Romelanda, Sverige - 153 km og 1458 dager.
9. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Skutt 32/11-1975 Randers Fjord, Danmark – 273 km og 134 dager.
10. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnate død 1/6-1980 Storskjær, Norge - 69 km og 1684 dager.
11. Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet død 22/7-1987 under el. ledning Bingaker, Norge - 53 km og 4390 dager.
12. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Skutt 27/9-1975 Thorsminde, Danmark - 328 km og 76 dager.
13. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Ukjent årsak 30/5-1993 Alby, Norge - 40 km og 17 år og 321 dager (6531 dager).
14. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Kontrollert av ringmerker 19/4-1976 Kvenvær, Norge - 511 km og 280 dager.
15. Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus - Funnet død 23/10-1977 Mågerø, Norge - 12 km og 832 dager.
16. Ringmerket 8/7-1976 på Langøya som pullus - Bare ringen funnet 26/9-1976 Ramsø, Sverige - 40 km og 70 dager.
17. Ringmerket 8/7-1976 på Knappen som pullus - Funnet død 1/7-1977 Bjergeborg Strand, Danmark - 377 km og 348 dager.
18. Ringmerket 23/6-1983 på Langøya som pullus - Funnet død 5/5-1984 Agadir, Marokke - 3528 km og 316 dager.
19. Ringmerket 4/7-1989 på Klovholmen, Kråkerøy, Fredrikstad, Norge som pullus - Funnet død 16/5-2011 Hoftøya, Norge - 170 km og 21 år og 9 måneder (7986 dager).
Tallene under refererer til kartet over.
1 - Ringmerket 8/7-1973 på Store Færder som pullus. Funnet utmattet og pleiet Slufter, Nederland 19/9-1974 – 749 km og 438 dager.
2 - Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus. Funnet død, skjellet på Berwick on Tweed 2/2-1974 – 833 km og 202 dager.
3 - Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus. Funnet død i Langston, England 6/4-1977 – 1171 km 1360 dager.
4 - Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus. Funnet død 19/8-1976 ved Gørding, Danmark – 329 km og 759 dager.
5 - Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus. Skutt 19/9-1974 Los Palacios, Spania – 2705 km og 502 dager.
6 - Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus. Funnet syk og døde 10/7-1979 i Romelanda, Sverige – 153 km og 1458 dager.
7 - Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus. Skutt 32/11-1975 Randers Fjord, Danmark – 273 km og 134 dager.
8 - Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus. Skutt 27/9-1975 Thorsminde, Danmark - 328 km og 76 dager.
9 - Ringmerket 8/7-1976 på Langøya som pullus. Bare ringen funnet 26/9-1976 Ramsø, Sverige - 40 km og 70 dager.
10 - Ringmerket 8/7-1976 på Knappen som pullus. Funnet død 1/7-1977 Bjergeborg Strand, Danmark - 377 km og 348 dager.
11 - Ringmerket 23/6-1983 på Langøya som pullus. Funnet død 5/5-1984 Agadir, Marokko - 3528 km og 316 dager.
12 - En fugl ringmerket 4/7-1989 Klovholmen i Danmark ble funnet død på Hoftøya 16/5-2011 etter å ha vært død 2-3 måneder. Fuglen var altså minst 21 år og 9 måneder. Det blir mange kilometer at og fram til Afrika.
2 - Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus. Funnet død, skjellet på Berwick on Tweed 2/2-1974 – 833 km og 202 dager.
3 - Ringmerket 15/7-1973 på Langøya som pullus. Funnet død i Langston, England 6/4-1977 – 1171 km 1360 dager.
4 - Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus. Funnet død 19/8-1976 ved Gørding, Danmark – 329 km og 759 dager.
5 - Ringmerket 21/7-1974 på Langøya som pullus. Skutt 19/9-1974 Los Palacios, Spania – 2705 km og 502 dager.
6 - Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus. Funnet syk og døde 10/7-1979 i Romelanda, Sverige – 153 km og 1458 dager.
7 - Ringmerket 12/7-1975 på Knappen som pullus. Skutt 32/11-1975 Randers Fjord, Danmark – 273 km og 134 dager.
8 - Ringmerket 13/7-1975 på Knappen som pullus. Skutt 27/9-1975 Thorsminde, Danmark - 328 km og 76 dager.
9 - Ringmerket 8/7-1976 på Langøya som pullus. Bare ringen funnet 26/9-1976 Ramsø, Sverige - 40 km og 70 dager.
10 - Ringmerket 8/7-1976 på Knappen som pullus. Funnet død 1/7-1977 Bjergeborg Strand, Danmark - 377 km og 348 dager.
11 - Ringmerket 23/6-1983 på Langøya som pullus. Funnet død 5/5-1984 Agadir, Marokko - 3528 km og 316 dager.
12 - En fugl ringmerket 4/7-1989 Klovholmen i Danmark ble funnet død på Hoftøya 16/5-2011 etter å ha vært død 2-3 måneder. Fuglen var altså minst 21 år og 9 måneder. Det blir mange kilometer at og fram til Afrika.
Referanser
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Sildemåke. Artsdatabanken. https://artsdatabanken.no/Pages/186709
Fargemerking av sildemåke
Siden 2015 har vi fargemerket 74 sildemåke unger. Vi har til nå fått 53 tilbakemeldinger på disse måkene fra 9 forskjellige land. Vi har tilbakemeldinger fra Gambia (2), Marokko (5), Spania (21), Frankrike (2), Belgia (1), Nederland (13), Tyskland (3), England (1) og Danmark (5).
Av en eller annen merkelig grunn har vi ikke mottatt en eneste observasjon av sildemåkene våre fra Norge. Mer om fargemerking i innledningen.
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Sildemåke. Artsdatabanken. https://artsdatabanken.no/Pages/186709
Fargemerking av sildemåke
Siden 2015 har vi fargemerket 74 sildemåke unger. Vi har til nå fått 53 tilbakemeldinger på disse måkene fra 9 forskjellige land. Vi har tilbakemeldinger fra Gambia (2), Marokko (5), Spania (21), Frankrike (2), Belgia (1), Nederland (13), Tyskland (3), England (1) og Danmark (5).
Av en eller annen merkelig grunn har vi ikke mottatt en eneste observasjon av sildemåkene våre fra Norge. Mer om fargemerking i innledningen.