Makrellterne
Vitenskapelig navn: Sterna hirundo
Ternene, med sin grasiøse flukt, er karakterarter i kystlandskapet sommerstid. Makrellterna har en noe sørligere utbredelse enn rødnebbterna. De plukker småfisk ved stupdykking.
Makrellterna legger ofte reir og egg utenfor sjøfuglreservat. Eggene er godt kamuflert og kan være vanskelige å se. Ferdes du på holmer og skjær og ternene varsler over deg bør du gå vekk eller ferdes utrolig forsiktig.
Kjennetegn
Makrellterna er ca. 39 cm lang og veier ca. 140 gram. Den har gråhvit fjærdrakt med hvit strupe og kinn. Stjerten er dypt kløftet med lange ytre stjertfjær som ikke når like langt som vingespissene på sittende fugler. Den har svart hette, rødt nebb med svart spiss, og røde bein.
Makrellterna er ca. 39 cm lang og veier ca. 140 gram. Den har gråhvit fjærdrakt med hvit strupe og kinn. Stjerten er dypt kløftet med lange ytre stjertfjær som ikke når like langt som vingespissene på sittende fugler. Den har svart hette, rødt nebb med svart spiss, og røde bein.
Biologi
Makrellterna er kolonihekker, som hekker på sandstrender, på holmer og skjær eller på tuer i myrlandskap. Alder ved første gangs hekking er 4 (2–5) år. Den legger 2–3 egg, og eggleggingen skjer i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 22 dager. Ungen forlater reiret når de er 2–3 dager gamle, men holder seg i kolonien inntil de er flyvedyktige etter 21–24 dager. Makrellterna lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og insekter. Makrellterna starter mytinga (fjærfellinga), inkludert noen av vingefjærene, på hekkeplassen. Den avbryter mytinga under høsttrekket og fullfører den i overvintringsområdet i januar–mars. Den myter til sommerdrakt i februar–mars før den trekker nordover. Mytemønsteret gjør at det blir en kontrast mellom de midtre og de ytre vingefjærene. Dette er en god skillekarakter mot rødnebbterna som mangler denne kontrasten.
Utbredelse
Makrellterna har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt mange steder i innlandet, ofte høyt til fjells. Den er nå nesten forsvunnet som hekkefugl langs kysten fra Halden til Stavanger.
Bestandsstatus
Hekkebestanden ble i 2006 vurdert å være 11 000 par (Barrett et al. 2006). Bestandsnedgangen i Norge er antatt å være i intervallet 50–80 prosent i perioden 1986–2014. (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
Makrellterna kan forveksles med rødnebbterne. Rødnebbterna er langt mindre vanlig i området og hekker ikke her. Som navnet sier har rødnebbterna helt rødt nebb mens makrellterna har sort spiss på nebbet. Rødnebbterna har også kortere bein enn makrellterna så når den sitter ser det nesten uten som om den hviler på underlaget. Bortsett fra dette er artene svært like.
Rødlistestatus
Svartbak er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Antatt maksimal levealder er 33 år.
Eldste kjente makrellterne ringmerket i Norge ble minst 22 år, 4 måneder og 10 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske makrellterne ble minst 29 år og 9 måneder gammel – funnet skadet.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Eldste ringmerkede fugl ved stasjonen kan ha blitt svært gammel, men vi vet ikke eksakt hvor gammel den ble. En ring ble funnet på et svaberg etter 17 år og 9 måneder uten levninger av fuglen.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Normalt til stede fra sist i april til august. Gjennomsnittlig ankomstdato på 2000-tallet er 25/4 om våren og avreisedato 21/8 om høsten.
Historikk i stasjonsområdet
Makrellterna har hatt en dramatisk tilbakegang på Færderøyene. Nedgangen synes å ha vært størst på 1970- og 1980-tallet, da hekkebestanden gikk fra nærmere 50 til under 10 par. De siste 20 årene har antallet hekkende par ligget mellom 0 til 11, med to topper - 15 reir i 2015 og 22 i 2017. I Oslofjorden og resten av Norge har arten hatt en dramatisk tilbakegang. Årsaken er sikkert svært sammensatt, men svikt i næringstilgangen og forstyrrelser i hekketiden er to viktige årsaker. I Færderøygruppen har minken garantert også vært en begrensende faktor for arten. Nå som minken er fjernet sliter arten fortsatt med å etablere seg i øygruppen og det er trolig på grunn av manglende tilgang på næring. Særlig mat til nyklekkede pulli (unger).
Høyeste antall om våren er 350 ind. 17/5-1969 og 1977 og om høsten 400 ind. 15/9-1979. Årlig forekomst fra 12/4-2017 til 1/11-1981.
Makrellterna er kolonihekker, som hekker på sandstrender, på holmer og skjær eller på tuer i myrlandskap. Alder ved første gangs hekking er 4 (2–5) år. Den legger 2–3 egg, og eggleggingen skjer i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 22 dager. Ungen forlater reiret når de er 2–3 dager gamle, men holder seg i kolonien inntil de er flyvedyktige etter 21–24 dager. Makrellterna lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og insekter. Makrellterna starter mytinga (fjærfellinga), inkludert noen av vingefjærene, på hekkeplassen. Den avbryter mytinga under høsttrekket og fullfører den i overvintringsområdet i januar–mars. Den myter til sommerdrakt i februar–mars før den trekker nordover. Mytemønsteret gjør at det blir en kontrast mellom de midtre og de ytre vingefjærene. Dette er en god skillekarakter mot rødnebbterna som mangler denne kontrasten.
Utbredelse
Makrellterna har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt mange steder i innlandet, ofte høyt til fjells. Den er nå nesten forsvunnet som hekkefugl langs kysten fra Halden til Stavanger.
Bestandsstatus
Hekkebestanden ble i 2006 vurdert å være 11 000 par (Barrett et al. 2006). Bestandsnedgangen i Norge er antatt å være i intervallet 50–80 prosent i perioden 1986–2014. (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
Makrellterna kan forveksles med rødnebbterne. Rødnebbterna er langt mindre vanlig i området og hekker ikke her. Som navnet sier har rødnebbterna helt rødt nebb mens makrellterna har sort spiss på nebbet. Rødnebbterna har også kortere bein enn makrellterna så når den sitter ser det nesten uten som om den hviler på underlaget. Bortsett fra dette er artene svært like.
Rødlistestatus
Svartbak er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Antatt maksimal levealder er 33 år.
Eldste kjente makrellterne ringmerket i Norge ble minst 22 år, 4 måneder og 10 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske makrellterne ble minst 29 år og 9 måneder gammel – funnet skadet.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Eldste ringmerkede fugl ved stasjonen kan ha blitt svært gammel, men vi vet ikke eksakt hvor gammel den ble. En ring ble funnet på et svaberg etter 17 år og 9 måneder uten levninger av fuglen.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Normalt til stede fra sist i april til august. Gjennomsnittlig ankomstdato på 2000-tallet er 25/4 om våren og avreisedato 21/8 om høsten.
Historikk i stasjonsområdet
Makrellterna har hatt en dramatisk tilbakegang på Færderøyene. Nedgangen synes å ha vært størst på 1970- og 1980-tallet, da hekkebestanden gikk fra nærmere 50 til under 10 par. De siste 20 årene har antallet hekkende par ligget mellom 0 til 11, med to topper - 15 reir i 2015 og 22 i 2017. I Oslofjorden og resten av Norge har arten hatt en dramatisk tilbakegang. Årsaken er sikkert svært sammensatt, men svikt i næringstilgangen og forstyrrelser i hekketiden er to viktige årsaker. I Færderøygruppen har minken garantert også vært en begrensende faktor for arten. Nå som minken er fjernet sliter arten fortsatt med å etablere seg i øygruppen og det er trolig på grunn av manglende tilgang på næring. Særlig mat til nyklekkede pulli (unger).
Høyeste antall om våren er 350 ind. 17/5-1969 og 1977 og om høsten 400 ind. 15/9-1979. Årlig forekomst fra 12/4-2017 til 1/11-1981.
Her er tallene fra hekking på Hoftøya, Knappen og Langøya i noen enkeltår i 6 årtier. 1974 (47 reir), 1983 (5), 1994 (10), 2007 (1), 2012 (15) og i 2020 (0). Mer enn 90% av reirene er funnet på Hoftøya.
Ringmerking
Totalt 126 fugler er ringmerket siden 1971. De aller fleste er ringmerket som unger (pulli).
Gjenfunn og kontroller
2 gjenfunn – 1 Norge og 1 Gabon
1 Ringmerket 30/6-1973 på Hoftøya som pullus
Kontrollert av ringmerker Libreville, Gabon 25/9-1973 – 6519 km og 91 dager. (Se kartet under).
2 Ringmerket 27/7-1991 på Hoftøya som pullus
Ringen funnet på svaberg uten skjelettrester Mostein, Norge 31/5-2009 – 9 km og 17 år og 9 måneder (6518 dager). Umulig å si hvor gammel fuglen egentlig ble.
Totalt 126 fugler er ringmerket siden 1971. De aller fleste er ringmerket som unger (pulli).
Gjenfunn og kontroller
2 gjenfunn – 1 Norge og 1 Gabon
1 Ringmerket 30/6-1973 på Hoftøya som pullus
Kontrollert av ringmerker Libreville, Gabon 25/9-1973 – 6519 km og 91 dager. (Se kartet under).
2 Ringmerket 27/7-1991 på Hoftøya som pullus
Ringen funnet på svaberg uten skjelettrester Mostein, Norge 31/5-2009 – 9 km og 17 år og 9 måneder (6518 dager). Umulig å si hvor gammel fuglen egentlig ble.
Kartet over viser direkterute Hoftøya til Libreville, Gabon med sort strek. Avstand 6519 km.
Hvis vi antar at makrellterna følger rød rute, er denne strekningen på minimum 9.100 km.
Fuglen er kontrollert 91 dager etter ringmerking. Den ble ringmerket som pullus 30/6-1973.
Hvis vi gir fuglen 3 uker på å bli flygedyktig, har den tilbakelagt 9.100 km. På 70 dager.
Det gir en gjennomsnittlig tilbakelagt distanse på minimum 130 km. pr. dag. Ganske imponerende.
Hvis vi antar at makrellterna følger rød rute, er denne strekningen på minimum 9.100 km.
Fuglen er kontrollert 91 dager etter ringmerking. Den ble ringmerket som pullus 30/6-1973.
Hvis vi gir fuglen 3 uker på å bli flygedyktig, har den tilbakelagt 9.100 km. På 70 dager.
Det gir en gjennomsnittlig tilbakelagt distanse på minimum 130 km. pr. dag. Ganske imponerende.
Referanser
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Makrellterne. Artsdatabanken.
https://artsdatabanken.no/Pages/186684/Makrellterne
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Makrellterne. Artsdatabanken.
https://artsdatabanken.no/Pages/186684/Makrellterne