Svartbak
Vitenskapelig navn: Larus marinus
Svartbak er den største av våre måkefugler. Den er kraftig bygd med svart overside og blekt rosa bein. Den er vanligvis mer marint tilknyttet enn andre måkearter.
Kjennetegn
Svartbak er ca. 70 cm lang og veier ca. 1500–2500 gram. Dette er en stor hvit måke med svart overside og kraftig nebb. Beinfargen er blekt rosa. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene er mørkspettet fram til tredje vinter da de får svart rygg. Kjønnene er så å si like, men hannene er gjerne litt større enn hunnene.
Svartbak er ca. 70 cm lang og veier ca. 1500–2500 gram. Dette er en stor hvit måke med svart overside og kraftig nebb. Beinfargen er blekt rosa. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene er mørkspettet fram til tredje vinter da de får svart rygg. Kjønnene er så å si like, men hannene er gjerne litt større enn hunnene.
Biologi
Svartbak hekker spredt eller i kolonier på noen hundre par. Reiret ligger oftest åpent på nakent berg. Alder ved første hekking er 4–5 år. Den legger oftest 3 (2–4) egg, og eggleggingen skjer i Norge i april–mai, noen ganger allerede i mars. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene er flyvedyktige etter 45–50 dager. Svartbaken lever mest av død fisk, men tar også ofte levende rognkjeks på grunt vann. Den lever ellers av krepsdyr, pigghuder, bløtdyr, åtsler og søppel. Om sommeren tar den en del egg og fugleunger.
Svartbaken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–desember, og myter til sommerdrakt i januar–april.
Utbredelse
Svartbak er utbredt på østkysten av Nord-Amerika, og på Grønland og Island, i Storbritannia, i Vest-Frankrike og i Skandinavia. Noen få par hekker på Svalbard. Arten overvintrer langs hele norskekysten. En del fugler trekker sørover til Kontinentet og Storbritannia, noen helt til Spania.
Bestandsstatus
Hekkebestanden i Norge er estimert til 43 000 par. På Bjørnøya og Spitsbergen regner man med at det hekker ca. 200 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det kun sildemåke voksen svartbak kan forveksles med. Sildemåka har også hvit kropp og mørk overside. Den er imidlertid merkbart mindre og har gule bein mens svartbak har blekt rosa bein. Å se forskjell på unge måker krever mye erfaring.
Rødlistestatus
Svartbak er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Maksimum levealder er estimert til cirka 29 år.
Eldste kjente Norske ringmerkede fugl ble minst 28 år og 19 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske svartbak ble minst 28 år – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste ringmerkede fugl ved stasjonen ble minst 7 år og 2 måneder.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede hele året i lite til moderat antall.
Historikk i stasjonsområdet
Svartbak er mindre tallrik enn gråmåke og sildemåke. Midt på 1970-tallet hekket opp mot 50 par på Hoftøya og 2-4 par på Langøya og Knappen. På 1990-tallet var dette delvis snudd med 0-10 par på Hoftøya og ca. 10 par på Langøya og ca. 20 par på Knappen. På 2000-tallet har bestanden vært svakt synkende på alle øyene i Færderøygruppa. Tidlig på 2010-tallet hadde bestanden avtatt enda mer. På de andre undersøkte hekkelokalitetene i nasjonalparken har bestanden vært stabil eller svakt nedadgående. I Indre Oslofjord har bestanden vært i jevn økning i hele perioden med sjøfugltellinger (startet i 1974). Dette er også tilfelle på Telemarkskysten og i Aust-Agder. I Vest-Agder var det en oppgang fram til slutten av 1980-tallet, og deretter en nedgang (Finne og Fjellbakk 2013).
Svartbaken kan være vanskelig å taksere. De legger ofte reiret mer spredt mens gråmåke og sildemåke ofte hekker samlet i kolonier hvor reirene som regel ligger godt eksponert.
Høyeste antall registrert i området er 230 ind. 27/4-2016 om våren og 400 3.10.2000 om høsten.
Svartbak hekker spredt eller i kolonier på noen hundre par. Reiret ligger oftest åpent på nakent berg. Alder ved første hekking er 4–5 år. Den legger oftest 3 (2–4) egg, og eggleggingen skjer i Norge i april–mai, noen ganger allerede i mars. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene er flyvedyktige etter 45–50 dager. Svartbaken lever mest av død fisk, men tar også ofte levende rognkjeks på grunt vann. Den lever ellers av krepsdyr, pigghuder, bløtdyr, åtsler og søppel. Om sommeren tar den en del egg og fugleunger.
Svartbaken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–desember, og myter til sommerdrakt i januar–april.
Utbredelse
Svartbak er utbredt på østkysten av Nord-Amerika, og på Grønland og Island, i Storbritannia, i Vest-Frankrike og i Skandinavia. Noen få par hekker på Svalbard. Arten overvintrer langs hele norskekysten. En del fugler trekker sørover til Kontinentet og Storbritannia, noen helt til Spania.
Bestandsstatus
Hekkebestanden i Norge er estimert til 43 000 par. På Bjørnøya og Spitsbergen regner man med at det hekker ca. 200 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det kun sildemåke voksen svartbak kan forveksles med. Sildemåka har også hvit kropp og mørk overside. Den er imidlertid merkbart mindre og har gule bein mens svartbak har blekt rosa bein. Å se forskjell på unge måker krever mye erfaring.
Rødlistestatus
Svartbak er i dag definert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Maksimum levealder er estimert til cirka 29 år.
Eldste kjente Norske ringmerkede fugl ble minst 28 år og 19 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske svartbak ble minst 28 år – avlest i felt.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Den eldste ringmerkede fugl ved stasjonen ble minst 7 år og 2 måneder.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede hele året i lite til moderat antall.
Historikk i stasjonsområdet
Svartbak er mindre tallrik enn gråmåke og sildemåke. Midt på 1970-tallet hekket opp mot 50 par på Hoftøya og 2-4 par på Langøya og Knappen. På 1990-tallet var dette delvis snudd med 0-10 par på Hoftøya og ca. 10 par på Langøya og ca. 20 par på Knappen. På 2000-tallet har bestanden vært svakt synkende på alle øyene i Færderøygruppa. Tidlig på 2010-tallet hadde bestanden avtatt enda mer. På de andre undersøkte hekkelokalitetene i nasjonalparken har bestanden vært stabil eller svakt nedadgående. I Indre Oslofjord har bestanden vært i jevn økning i hele perioden med sjøfugltellinger (startet i 1974). Dette er også tilfelle på Telemarkskysten og i Aust-Agder. I Vest-Agder var det en oppgang fram til slutten av 1980-tallet, og deretter en nedgang (Finne og Fjellbakk 2013).
Svartbaken kan være vanskelig å taksere. De legger ofte reiret mer spredt mens gråmåke og sildemåke ofte hekker samlet i kolonier hvor reirene som regel ligger godt eksponert.
Høyeste antall registrert i området er 230 ind. 27/4-2016 om våren og 400 3.10.2000 om høsten.
Blå strek viser antall reir funnet i referanseområdet og oransje strek i Færderøygruppen. Dette indikerer at svingningene er de samme i hele nasjonalparken.
Ringmerking
Totalt 118 svartbak er ringmerket i det som i dag er nasjonalparken, siden 1971. Det største antallet ble ringmerket i 1975; hele 40 unger. Noen av ungene er ringmerket utenfor stasjonsområdet. Nesten alle er ringmerket som unger (pulli).
Gjenfunn og kontroller
Vi har totalt 9 gjenfunn av svartbak. Det utgjør hele 8% av alle merkede fugler. Fem gjenfunn i Danmark, ett i Nederland og de resterende tre i Norge. Lengst vekk er en fugl funnet død i Nederland 435 km unna. Eldste fugl ble 7 år og 19 dager gammel.
1
Ringmerket som pullus 26/6-73 på Knappen
Skutt 15/9-80 Omø, Storebælt, Danmark – 435 km etter 2636 dager (7 år og 19 dager).
2
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya –
Funnet død, mer eller mindre oppløst 26/8-76 Afslutdijk, Nederland – 734 km mot sør etter 409 dager.
3
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Funnet nylig død 27/9-75 ved Hanstholm, Vest-Jylland, Danmark - 241 km mot sør etter 76 dager
4
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Skutt 23/9-75 Klim, Vest-Jylland, Danmark – 231 km mot sør etter 72 dager.
5
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Funnet død 28/6-77 Stampa, Norge - 20 km mot vest etter 715 dager.
6
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Skjellet funnet 10/11-76 Haslau, Norge – 38 km mot øst etter 485 dager.
7
Ringmerket som pullus 18/7-76 på Langøya
Funnet skutt 14/7-82 Flesa, Norge - 52 km mot sør-sørvest etter 2186 dager.
8
Ringmerket som pullus 11/6-88 på Knappen
Avlest i felt av ringmerker Hirtshals Havn, Danmark 1/11-88 – 168 km mot sør etter 143 dager.
9
Ringmerket som pullus 11/6-88 på Knappen
Funnet død Fredrikshavn 3/11-88 – 178 km mot sør etter 145 dager.
Totalt 118 svartbak er ringmerket i det som i dag er nasjonalparken, siden 1971. Det største antallet ble ringmerket i 1975; hele 40 unger. Noen av ungene er ringmerket utenfor stasjonsområdet. Nesten alle er ringmerket som unger (pulli).
Gjenfunn og kontroller
Vi har totalt 9 gjenfunn av svartbak. Det utgjør hele 8% av alle merkede fugler. Fem gjenfunn i Danmark, ett i Nederland og de resterende tre i Norge. Lengst vekk er en fugl funnet død i Nederland 435 km unna. Eldste fugl ble 7 år og 19 dager gammel.
1
Ringmerket som pullus 26/6-73 på Knappen
Skutt 15/9-80 Omø, Storebælt, Danmark – 435 km etter 2636 dager (7 år og 19 dager).
2
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya –
Funnet død, mer eller mindre oppløst 26/8-76 Afslutdijk, Nederland – 734 km mot sør etter 409 dager.
3
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Funnet nylig død 27/9-75 ved Hanstholm, Vest-Jylland, Danmark - 241 km mot sør etter 76 dager
4
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Skutt 23/9-75 Klim, Vest-Jylland, Danmark – 231 km mot sør etter 72 dager.
5
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Funnet død 28/6-77 Stampa, Norge - 20 km mot vest etter 715 dager.
6
Ringmerket som pullus 13/7-75 på Langøya
Skjellet funnet 10/11-76 Haslau, Norge – 38 km mot øst etter 485 dager.
7
Ringmerket som pullus 18/7-76 på Langøya
Funnet skutt 14/7-82 Flesa, Norge - 52 km mot sør-sørvest etter 2186 dager.
8
Ringmerket som pullus 11/6-88 på Knappen
Avlest i felt av ringmerker Hirtshals Havn, Danmark 1/11-88 – 168 km mot sør etter 143 dager.
9
Ringmerket som pullus 11/6-88 på Knappen
Funnet død Fredrikshavn 3/11-88 – 178 km mot sør etter 145 dager.
Referanser
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Svartbak. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186719/Svartbak
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Svartbak. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186719/Svartbak