Teist
Vitenskapelig navn: Cepphus grylle
Teist er en mellomstor alkefugl. Den er karakteristisk med sin helsvarte kropp med et hvitt vingespeil, og sitt knallrøde gap. Arten hekker skjult i steinur og bergsprekker.
Kjennetegn
Teist er 32–38 cm lang og veier ca. 400 gram. I sommerdrakt er den svart med store hvite vingefelt, spist svart nebb og røde bein. I vinterdrakt har den hvit underside og hvit- og svartspettet hode og overside. Ungfuglene i første vinterdrakt ligner de voksne, men de hvite vingefeltene har mørke tegninger. Kjønnene er like.
Teist er 32–38 cm lang og veier ca. 400 gram. I sommerdrakt er den svart med store hvite vingefelt, spist svart nebb og røde bein. I vinterdrakt har den hvit underside og hvit- og svartspettet hode og overside. Ungfuglene i første vinterdrakt ligner de voksne, men de hvite vingefeltene har mørke tegninger. Kjønnene er like.
Biologi
Teist er en kolonihekker, som plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Den er også funnet hekkende under takstein på sjøbuer og i steinvarder på skjær langs kysten. Alder ved første gangs hekking er 4 år. Den legger vanligvis 2 egg og eggleggingen skjer normalt i begynnelsen av juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 30 dager. Ungene forlater først reiret i en alder av 40 dager. De klarer seg da selv.
Teisten lever av småfisk, særlig tangsprell og ulker. Dessuten spiser den planktoniske krepsdyr og bløtdyr. Den kan dykke ned til minst 20 meters dyp, men som oftest henter den næring på grunt vann.
Teisten har en fullstendig myting (fjærfelling) etter hekkesesongen i august-november, og er flyveudyktig mens vingefjærene vokser ut. Den myter så kroppsfjærene til sommerdrakt i mars–april.
Utbredelse
Teisten har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Gjenfunn av ringmerkede fugler tyder på at den overvintrer i nærheten av hekkeplassene.
Bestandsstatus
Hekkebestanden på fastlandet er estimert til ca. 35 000 par, mens det på Bjørnøya og Spitsbergen hekker anslagsvis 20 000 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det få arter som kan forveksles med teist. I sommerdrakt skiller det hvite vingespeilet teist fra andre alkefugler. Størrelse og profil skiller den også fra alle andefugler. I vinterdrakt har teist fortsatt det hvite vingespeilet og størrelse og profil er fortsatt den samme.
Rødlistestatus
Teist er i dag definert som nær truet (NT) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Antatt maksimal levealder er 30 år.
Eldste kjente norske ringmerkede fugl ble minst 18 år og 26 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske teist ble minst 29 år og 11 måneder – fanget og kontrollert.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Eldste ringmerkede fugl ved stasjonen ble minst 1 år, 9 måneder og 6 dager gammel.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede hele året.
Historikk i stasjonsområdet
Teist er den eneste alkefuglen som hekker i Oslofjorden. Den har hekket i stasjonsområdet siden starten i 1962, og trolig også tidligere. Bestanden har vist en positiv trend de senere årene.
Diagrammet under viser forekomsten i 5-års perioder siden 1967. Høyeste antall er 51 individer registrert 21. mai 2020.
Teist er en kolonihekker, som plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Den er også funnet hekkende under takstein på sjøbuer og i steinvarder på skjær langs kysten. Alder ved første gangs hekking er 4 år. Den legger vanligvis 2 egg og eggleggingen skjer normalt i begynnelsen av juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 30 dager. Ungene forlater først reiret i en alder av 40 dager. De klarer seg da selv.
Teisten lever av småfisk, særlig tangsprell og ulker. Dessuten spiser den planktoniske krepsdyr og bløtdyr. Den kan dykke ned til minst 20 meters dyp, men som oftest henter den næring på grunt vann.
Teisten har en fullstendig myting (fjærfelling) etter hekkesesongen i august-november, og er flyveudyktig mens vingefjærene vokser ut. Den myter så kroppsfjærene til sommerdrakt i mars–april.
Utbredelse
Teisten har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Gjenfunn av ringmerkede fugler tyder på at den overvintrer i nærheten av hekkeplassene.
Bestandsstatus
Hekkebestanden på fastlandet er estimert til ca. 35 000 par, mens det på Bjørnøya og Spitsbergen hekker anslagsvis 20 000 par (www.seapop.no).
Forvekslingsarter
I nasjonalparken er det få arter som kan forveksles med teist. I sommerdrakt skiller det hvite vingespeilet teist fra andre alkefugler. Størrelse og profil skiller den også fra alle andefugler. I vinterdrakt har teist fortsatt det hvite vingespeilet og størrelse og profil er fortsatt den samme.
Rødlistestatus
Teist er i dag definert som nær truet (NT) i Norsk Rødliste for fugler 2021.
Levealder
Antatt maksimal levealder er 30 år.
Eldste kjente norske ringmerkede fugl ble minst 18 år og 26 dager gammel.
(Ringmerkingsatlas – Stavanger Museum).
Eldste kjente svenske teist ble minst 29 år og 11 måneder – fanget og kontrollert.
(Åldersrekord för svenska fåglar 2020-11-20 – den svenske ringmerkingssentralen).
Eldste ringmerkede fugl ved stasjonen ble minst 1 år, 9 måneder og 6 dager gammel.
Status i stasjonsområdet
Hekkefugl. Til stede hele året.
Historikk i stasjonsområdet
Teist er den eneste alkefuglen som hekker i Oslofjorden. Den har hekket i stasjonsområdet siden starten i 1962, og trolig også tidligere. Bestanden har vist en positiv trend de senere årene.
Diagrammet under viser forekomsten i 5-års perioder siden 1967. Høyeste antall er 51 individer registrert 21. mai 2020.
Søylene er basert på data fra de tre beste dagene med teist hvert år, summert i femårsperioder.
Det er sikkert flere årsaker til at bestanden øker, men to faktorer peker seg ut: uttak av mink, og nye rugekasser. Statens Naturoppsyn (SNO) har vært viktig med hensyn til begge disse faktorene. De har systematisk drevet jakt og fangst av mink i en rekke øyer i Færder nasjonalpark.
«I Færderøygruppen ble det satt ut rugekasser, på den øya hekkingen normalt foregår (Knappen), 6 kasser i 2013. Disse har stått der siden. Kassene står i ur og på bakken tilgjengelig for mink. Flere av øyene har bestander av vånd og gir minken en god mulighet til å etablere seg helårs på øyene. I 2014 startet SNO for fullt fjerning av mink i dette området og i mars 2016 ble den siste minken fjernet. Øygruppen sjekkes med hunder nøye for mink hvert eneste år og har vært tomt for mink siden. Effekten på bestanden av teist er nå helt tydelig. For det første ser vi mer teist i området enn tidligere og så har vi klare tall fra forsøket med hekkekasser at hekkesuksess går opp (fig 1). Antallet kasser med hekking i fig 1 angir kasser hvor det er registrert og ringmerket unger.
«I Færderøygruppen ble det satt ut rugekasser, på den øya hekkingen normalt foregår (Knappen), 6 kasser i 2013. Disse har stått der siden. Kassene står i ur og på bakken tilgjengelig for mink. Flere av øyene har bestander av vånd og gir minken en god mulighet til å etablere seg helårs på øyene. I 2014 startet SNO for fullt fjerning av mink i dette området og i mars 2016 ble den siste minken fjernet. Øygruppen sjekkes med hunder nøye for mink hvert eneste år og har vært tomt for mink siden. Effekten på bestanden av teist er nå helt tydelig. For det første ser vi mer teist i området enn tidligere og så har vi klare tall fra forsøket med hekkekasser at hekkesuksess går opp (fig 1). Antallet kasser med hekking i fig 1 angir kasser hvor det er registrert og ringmerket unger.
Fig. 1. Utvikling i vellykkede hekkinger av teist i kasser på Knappen i Færderøygruppen. Uttak av mink startet i 2014 og den siste minken ble tatt før hekkesesongen 2016. Siden har øygruppen vært tom for mink.
Også på Lille Rauer i Færder nasjonalpark er minken fjernet og de første hekkingene av teist i kasser er registrert i 2017, 2018 og 2019. «
Rugekasse for teist med egg og unger. Foto: Jørn Lindseth – SNO.
(Per Espen Fjeld, Jørn Helge Lindseth, Egil Soglo. (Alle i Statens naturoppsyn, Vestfold) - Utvikling i teistbestand etter uttak av mink i Færder nasjonalpark.)
Ringmerking
Vi har totalt ringmerket 50 teist ved fuglestasjonen, alle pulli. Mer enn halvparten av disse (27) ble ringmerket de siste tre årene. Flest unger ble ringmerket i 2019 – hele 11 individer.
Gjenfunn og kontroller
1 - Ringmerket 24/6-1971 på Knappen som pullusFunnet død Seilø, Norge 18/7-1971 – 20 km og 24 dager.
2 - Ringmerket 26/6-1973 på Knappen som pullusFunnet død Sjøbadet, Norge 1/4-1975 – 39 km og 644 dager.
Vi har totalt ringmerket 50 teist ved fuglestasjonen, alle pulli. Mer enn halvparten av disse (27) ble ringmerket de siste tre årene. Flest unger ble ringmerket i 2019 – hele 11 individer.
Gjenfunn og kontroller
1 - Ringmerket 24/6-1971 på Knappen som pullusFunnet død Seilø, Norge 18/7-1971 – 20 km og 24 dager.
2 - Ringmerket 26/6-1973 på Knappen som pullusFunnet død Sjøbadet, Norge 1/4-1975 – 39 km og 644 dager.
Referanser
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Teist. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186724/Teist
Gjershaug, J. O. & Lorentsen, S-H. 2020. Teist. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/186724/Teist