Ringmerking ved Store Færder Ornitologiske Stasjon
Innledning
I perioden 1962 til 2021 er det ringmerket hele 292.145 fugler av 161 ulike arter ved stasjonen. Det er ringmerket mer enn 5.000 fugler i 30 sesonger og i 5 av årene er det ringmerket mer enn 10.000 fugler. Gjennomsnittet i perioden 1967 til 2021 er på hele 5.197 fugler pr. år. Dette gir et gjennomsnitt på 56 fangede fugler pr. dag med ringmerking mellom 1967 og 2021. Kun dager hvor det faktisk er fanget og ringmerket fugl, er tatt med i utregningen.
I perioden 1962 til 2021 er det ringmerket hele 292.145 fugler av 161 ulike arter ved stasjonen. Det er ringmerket mer enn 5.000 fugler i 30 sesonger og i 5 av årene er det ringmerket mer enn 10.000 fugler. Gjennomsnittet i perioden 1967 til 2021 er på hele 5.197 fugler pr. år. Dette gir et gjennomsnitt på 56 fangede fugler pr. dag med ringmerking mellom 1967 og 2021. Kun dager hvor det faktisk er fanget og ringmerket fugl, er tatt med i utregningen.
Kort om moderne ringmerking
Moderne ringmerking startet så tidlig som 1899 i Danmark. Allerede den gang ble det festet aluminiumringer til foten av en fugl, hvor det var preget inn et tall på ringen. Den samme metoden brukes også i dag. I begynnelsen ble det for det meste ringmerket unger i reir da disse var enkle å komme til. I dag benyttes en rekke metoder for å fange inn fuglene. Fremdeles ringmerkes mange tusen fugleunger, men noen fugler fanges i feller og ruser, fangstnett skutt ut (kanonnett) eller klappnett som klappes sammen for å fange hele eller deler av en flokk fugler.
Den vanligste fangstmetoden i Norge er allikevel, bruk av såkalte fangstnett (mistnet). Dette er finmaskede og tynntrådede nylon-nett som spennes opp i terrenget som vist i bildet under. Fuglene flyr naturlig inn i nettene og blir hengende i «fangstlommer». Nettene sjekkes regelmessig med korte mellomrom og fangede fugler tas ut. De bringes så inn til et laboratorium, slik vi har ved stasjonen på Store Færder, eller til en stasjonær fast ringmerkingsplass. Fuglene blir så veid, målt og ringmerket før de slippes. De vanligste målene som tas, er vingelengde, vingeformel og vekt.
Moderne ringmerking startet så tidlig som 1899 i Danmark. Allerede den gang ble det festet aluminiumringer til foten av en fugl, hvor det var preget inn et tall på ringen. Den samme metoden brukes også i dag. I begynnelsen ble det for det meste ringmerket unger i reir da disse var enkle å komme til. I dag benyttes en rekke metoder for å fange inn fuglene. Fremdeles ringmerkes mange tusen fugleunger, men noen fugler fanges i feller og ruser, fangstnett skutt ut (kanonnett) eller klappnett som klappes sammen for å fange hele eller deler av en flokk fugler.
Den vanligste fangstmetoden i Norge er allikevel, bruk av såkalte fangstnett (mistnet). Dette er finmaskede og tynntrådede nylon-nett som spennes opp i terrenget som vist i bildet under. Fuglene flyr naturlig inn i nettene og blir hengende i «fangstlommer». Nettene sjekkes regelmessig med korte mellomrom og fangede fugler tas ut. De bringes så inn til et laboratorium, slik vi har ved stasjonen på Store Færder, eller til en stasjonær fast ringmerkingsplass. Fuglene blir så veid, målt og ringmerket før de slippes. De vanligste målene som tas, er vingelengde, vingeformel og vekt.
To av fangstnettene på Store Færder.
Hvem kan drive med ringmerking?
For å drive ringmerking med fangstnett slik vi gjør på Store Færder, kreves det utførlig kunnskap. Man skal ha lang trening i å ta ut fugl fra nettene og håndtere de. Opplæringen skjer under kyndig overvåking og veiledning. Den videre håndteringen med å sette på ring og foreta ulike mål skal også overvåkes over lang tid. Til slutt er det særdeles viktig at den som ringmerker kan identifisere de fuglene som ringmerkes og dessuten kan fastslå hvor gammel fuglen er og av hvilket kjønn den er, der det er mulig å fastslå dette. Når alt dette er på plass kan vedkommende få en autorisasjon, utstedt av Stavanger Museums ringmerkingssentral, til å drive ringmerking med fangstnett på egenhånd. Alle som ringmerker alene ved stasjonen på Store Færder, har en slik autorisasjon.
For å drive ringmerking med fangstnett slik vi gjør på Store Færder, kreves det utførlig kunnskap. Man skal ha lang trening i å ta ut fugl fra nettene og håndtere de. Opplæringen skjer under kyndig overvåking og veiledning. Den videre håndteringen med å sette på ring og foreta ulike mål skal også overvåkes over lang tid. Til slutt er det særdeles viktig at den som ringmerker kan identifisere de fuglene som ringmerkes og dessuten kan fastslå hvor gammel fuglen er og av hvilket kjønn den er, der det er mulig å fastslå dette. Når alt dette er på plass kan vedkommende få en autorisasjon, utstedt av Stavanger Museums ringmerkingssentral, til å drive ringmerking med fangstnett på egenhånd. Alle som ringmerker alene ved stasjonen på Store Færder, har en slik autorisasjon.
Andre tillatelser
For å drive permanent ringmerking må man ha grunneiers tillatelse, hvilket vi har fra Kystverket. I tillegg ligger fuglestasjonen i en nasjonalpark som gjør at vi også trenger tillatelse fra nasjonalparken for å fravike vernebestemmelsene i forskrift til Færder nasjonalpark. Denne tillatelsen har selvfølgelig også stasjonen.
For å drive permanent ringmerking må man ha grunneiers tillatelse, hvilket vi har fra Kystverket. I tillegg ligger fuglestasjonen i en nasjonalpark som gjør at vi også trenger tillatelse fra nasjonalparken for å fravike vernebestemmelsene i forskrift til Færder nasjonalpark. Denne tillatelsen har selvfølgelig også stasjonen.
Hvorfor driver vi med ringmerking?
I starten for mer enn hundre år siden var det nok en blanding av vitenskap og nysgjerrighet som var drivkraften. I dag brukes resultatene både i vitenskap og til forvaltning av arter og leveområder. Ringmerking gir oss god og sikker informasjon om fuglenes levealder, trekkveier, rasteplasser, overvintringsområder og mye mer.
I starten for mer enn hundre år siden var det nok en blanding av vitenskap og nysgjerrighet som var drivkraften. I dag brukes resultatene både i vitenskap og til forvaltning av arter og leveområder. Ringmerking gir oss god og sikker informasjon om fuglenes levealder, trekkveier, rasteplasser, overvintringsområder og mye mer.
Andre metoder
Det finnes en rekke metoder for å finne ut det samme som vi gjør ved ringmerking av fugler. Disse metodene kombineres som regel med tradisjonell ringmerking. En metode som er benyttet på Store Færder, er bruk av fargeringer på fuglens bein. På mindre fugler brukes det ofte en kombinasjon av ulike farger som gjør at man kan finne ut hvilket individ det er uten å måtte fange de inn. På større fugler som måker, er ringen preget med et unikt nummer. Dette kan avleses på god avstand uten at vi trenger å fange fuglen på nytt. Under tradisjonell ringmerking er ofte gjenfunn og kontroller nede på få promille. Ved fargeringer kan oppdagelsen økes til prosenttall.
I 2015 ble det fargemerket 10 unge sildemåker på Hoftøya den 11. juli. Allerede det første året ble tre av fuglene sett og rapportert i utlandet. Dette viser klart at dette er en svært effektiv måte å skaffe til veie informasjon om større trekkende fugler.
Mer om dette som eget emne under ringerkingsfanen.
De siste tre årene har også Store Færder Ornitologiske Stasjon deltatt i et prosjekt ved bruk av nanotagger og radio telemetri. Mer om dette prosjektet også med egen fane under ringmerking.
Det finnes en rekke metoder for å finne ut det samme som vi gjør ved ringmerking av fugler. Disse metodene kombineres som regel med tradisjonell ringmerking. En metode som er benyttet på Store Færder, er bruk av fargeringer på fuglens bein. På mindre fugler brukes det ofte en kombinasjon av ulike farger som gjør at man kan finne ut hvilket individ det er uten å måtte fange de inn. På større fugler som måker, er ringen preget med et unikt nummer. Dette kan avleses på god avstand uten at vi trenger å fange fuglen på nytt. Under tradisjonell ringmerking er ofte gjenfunn og kontroller nede på få promille. Ved fargeringer kan oppdagelsen økes til prosenttall.
I 2015 ble det fargemerket 10 unge sildemåker på Hoftøya den 11. juli. Allerede det første året ble tre av fuglene sett og rapportert i utlandet. Dette viser klart at dette er en svært effektiv måte å skaffe til veie informasjon om større trekkende fugler.
Mer om dette som eget emne under ringerkingsfanen.
De siste tre årene har også Store Færder Ornitologiske Stasjon deltatt i et prosjekt ved bruk av nanotagger og radio telemetri. Mer om dette prosjektet også med egen fane under ringmerking.
Statistikk
De årlige ringmerkingsresultatene preges av svingninger i bemanningen og av forekomsten av de artene det merkes mest av. Artene fuglekonge (57.855), løvsanger (52.509) og rødstrupe (48.208) utgjør 54,28% av alle fugler ringmerket ved stasjonen. De årene disse har lav produksjon, eller vår bemanning bommer på trekktoppen, gir det ofte lave årsresultat. Betydningen av disse tre artene har gått ned med 1,5% de siste 10 årene (fra 55,75% i 2011 til 54,28% i 2021), uvisst av hvilken grunn.
I fem år er det ringmerket mer enn 10.000 fugler, nemlig 1974 (11.899), 1975 (11.523), 1981 (11.365), 1979 (10.826) og 1973 (10.368). Disse årene bærer også preg av at topp tre artene har vært til stede i store mengder.
De årlige ringmerkingsresultatene preges av svingninger i bemanningen og av forekomsten av de artene det merkes mest av. Artene fuglekonge (57.855), løvsanger (52.509) og rødstrupe (48.208) utgjør 54,28% av alle fugler ringmerket ved stasjonen. De årene disse har lav produksjon, eller vår bemanning bommer på trekktoppen, gir det ofte lave årsresultat. Betydningen av disse tre artene har gått ned med 1,5% de siste 10 årene (fra 55,75% i 2011 til 54,28% i 2021), uvisst av hvilken grunn.
I fem år er det ringmerket mer enn 10.000 fugler, nemlig 1974 (11.899), 1975 (11.523), 1981 (11.365), 1979 (10.826) og 1973 (10.368). Disse årene bærer også preg av at topp tre artene har vært til stede i store mengder.
Ringmerkingsresultater:
De fem beste årene
De fem beste vårresultatene
De fem beste høstresultatene
Høyeste antall ringmerket på en dag – våren
Høyeste antall ringmerket på en dag – høsten
Antall arter ringmerket i løpet av ett år
De fem beste årene
- 1974 (11.899)
- 1975 (11.523)
- 1981 (11.365)
- 1979 (10.826)
- 1973 (10.368)
De fem beste vårresultatene
- 1975 (5.901)
- 1979 (5.814)
- 1974 (5.587)
- 1973 (5.359)
- 1984 (4.993)
De fem beste høstresultatene
- 1981 (6.725)
- 1974 (6.312)
- 1975 (5.622)
- 1976 (5.592)
- 1979 (5.012)
Høyeste antall ringmerket på en dag – våren
- 732 (19/5-1972)
- 656 (19/5-1984)
- 558 (20/5-1981)
- 516 (20/5-2002)
- 460 (19/5-1981)
Høyeste antall ringmerket på en dag – høsten
- 1.154 (5/10-1974)
- 489 (1/10-1973)
- 441 (25/10-1976)
- 439 (15/9-1981)
- 437 (3/10-1972)
Antall arter ringmerket i løpet av ett år
- 90 arter (1975)
- 88 arter (1974)
- 80 arter (1979)
- 79 arter (1973)
- 77 arter (1976+1981)
Hele 30 arter er ringmerket i et antall av mer enn 1.000: 1) fuglekonge (57.855), 2) løvsanger (52.509), 3) rødstrupe (48.208), 4) munk (12.264), 5) gjerdesmett (11.276), 6) svarttrost (9.669), 7) gransanger (6.976), 8) hagesanger (6.219), 9) rødstjert (6.018), 10) måltrost (5.807), 11) grønnfink (5.710), 12) jernspurv (5.426), 13) gråsisik (4.892), 14) møller (4.315), 15) rødvingetrost (4.225), 16) grønnsisik (4.183), 17) blåmeis (3.952), 18) bokfink (3.866), 19) bjørkefink (3.599), 20) svarthvit fluesnapper (3.370), 21) gråtrost (2.407), 22) sivspurv (2.331), 23) gråfluesnapper (2.099), 24) trekryper (2.066), 25) tornsanger (1.987), 26) brunsisik (1.709), 27) kjøttmeis (1.663), 28) heipiplerke (1.456), 29) dompap (1.203) og 30) gulsanger (1.120).
I den andre enden er det også 30 arter hvor det er ringmerket kun 1 individ: havhest, storskarv, krikkand, myrhauk, lerkefalk, orrfugl, vaktel, myrrikse, sothøne, gluttsnipe, lomvi, alkekonge, tårnseiler, hærfugl, svartspett, granmeis, fossekall, sørnattergal, elvesanger, trostesanger, spottesanger, svarthodesanger, viersanger, blekbrynsanger, lappiplerke, rødhodevarsler, furukorsnebb, vierspurv, dvergspurv og blåtykknebb.
Ulike sider av ringmerkingen vil bli belyst under flere faner under tema ringmerking.
I den andre enden er det også 30 arter hvor det er ringmerket kun 1 individ: havhest, storskarv, krikkand, myrhauk, lerkefalk, orrfugl, vaktel, myrrikse, sothøne, gluttsnipe, lomvi, alkekonge, tårnseiler, hærfugl, svartspett, granmeis, fossekall, sørnattergal, elvesanger, trostesanger, spottesanger, svarthodesanger, viersanger, blekbrynsanger, lappiplerke, rødhodevarsler, furukorsnebb, vierspurv, dvergspurv og blåtykknebb.
Ulike sider av ringmerkingen vil bli belyst under flere faner under tema ringmerking.