By Netzach - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=56152419
Forekomst i Norge
I Norge ble nattergalen første gang konstatert syngende på Bygdøy i Oslo i 1926 og 1927, men første hekkefunn ble først konstatert på Tromøya ved Arendal i 1964 (Haftorn 1971).
Nattergalen hekker i Norge spredt og fåtallig i de sørligste deler av landet fra Agder langs kysten til Viken og opp til de sørlige delene av Innlandet fylke. Det nordligste hekkefunnet er gjort på Sunnmøre. Arten er observert syngende flere steder opp til Røst (Nordland) (1967), Hamarøy (Nordland) (1976) og Vågan i Lofoten (Nordland) (1994). Det nordligste funn i Norge er fra Nesseby (Finnmark) hvor en 1k (ungfugl) ble ringmerket 23/8-2013.
Tidligste funn i Norge om våren er 27/4 da arten ble funnet i Klåstadkilen, Larvik (1980), på Mølen, Larvik (2009) og på Fyn, Hvasser, Færder (2010).
Seineste funn av nattergal om høsten er en fugl som ble ringmerket Sula, Frøya, Trøndelag 19/9 og kontrollert 21/9-2013.
Bestand og bestandsutvikling.
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til å være mellom 1000-2000 individer (Shimmings & Øien 2015). Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. Etter at fuglen ble funnet hekkende første gang i 1964 økte hekkebestanden betydelig på 1970-tallet. Senere ser bestanden ut til å ha stabilisert seg, eller muligens å ha blitt noe redusert. I Sverige ble bestanden anslått til 74 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og man har sett en nedgang på 30-70 % i løpet av de siste 30 år. (Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 36 000-50 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den ser ut til å være stabil (Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden vurdert til 18 000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og man har sett en nedgang på mer enn 30 % de siste tre generasjoner (Moeslund et al. 2019).
I Europa generelt (EBCC 2017) har bestanden vært i tydelig nedgang både på lang (33 %, 1980-2017) og kort (24 %, 2008-2017) sikt.
Rødliste status:
Nattergal (Luscinia luscinia) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).
Levealder
Eldste kjente nattergal er svensk og var på hele 8 år og 10 måneder mellom ringmerking og kontroll (Åldersrekord för svenska fågler 2022-02-10).
Den 19/5-2022 ble en nattergal kontrollert på Store Færder. Fuglen ble ringmerket samme sted som 2k (i sitt andre leveår) 23/5-2014 altså 7 år, 11 måneder og 27 dager etter ringmerking. Den samme fuglen ble også kontrollert på Store Færder 24/5-2015 og 12/5-2018. Den er muligens en hekkefugl på øya eller i nærområdet. Fuglen ble ringmerket som 2k i 2014 hvilket vil si at fuglen nærmer seg 9 år i alder.
I tillegg til denne rekordgamle fuglen har stasjonen på Store Færder kontrollert 5 av egne fugler som har vært eldre enn 5 år og 5 fugler som var eldre enn 4 år.
Status i stasjonsområdet
Arten er i dag en vanlig hekkefugl på Store Færder og på flere øyer i nasjonalparken. På store Færder hekker det årlig trolig mellom 5 – 10 par. I 2022 ble det registrert minst 9 revirhevdende hanner på Store Færder i løpet av våren.
Våren og sommeren 2022 ble nattergalen også hørt syngende på minst 6 andre øyer i nasjonalparken. Den ble også registrert syngende i flere ulike områder i «gamle» Tjøme kommune.
Den tidligst ankomne nattergal på Store Færder var en syngende hann 28/4-2019. Det seneste funnet av arten på høsten ved stasjonen ble gjort 18/9-2012.
Nattergalen overvintrer i Øst-Afrika og fuglen som ble kontrollert på Store Færder 19/5-2022 har tilbakelagt reisen fram og tilbake hele 9 ganger. Hver reise er trolig på minst 13.000 km. Det gir totalt en strekning på ca. 117.000 km eller tre ganger rundt ekvator. Ganske imponerende for en «fjærball» på bare drøye 20 gram.
Høyeste antall nattergaler registrert samme dag ved stasjonen er 20 individer to dager tidlig i juni 2008.
Fødevalg
Nattergalen lever av insekter, meitemark og snegler. Fra sensommeren av spiser de også en god del bær.
Historikk i stasjonsområde
Første funn av nattergal i Færder kommune ble gjort på Ormelet, Færder 24/5 til 15/6-1963 mens første funn på Store Færder var en fugl ringmerket 13/5-!967. Etter dette ble ikke arten registrert på øya før 1/6-1973. Neste funn var 16/5-1975 og fra og med 1978 har nattergalen vært årlig på Store Færder.
I dag er den en av karakterfuglene på øya.
Ringmerking ved stasjonen
Totalt er det ringmerket 319 nattergaler ved stasjonen til og med 2022. Høyeste antall ringmerket i ett år er 22 i 2018. De siste 10 årene er det i gjennomsnitt ringmerket 15 fugler hvert år.
Gjenfunn og kontroller i og utenfor Norge
Det foreligger kun tre gjenfunn i utlandet av nattergal ringmerket i Norge.
En fugl ringmerket ved Borrevannet 7/8-2001 og kontrollert av ringmerker Ngulia, Tsavo Nation, Kenye 21/11/-2001 etter 149 dager og 7350 km mot SØ.
En fugl ringmerket ved Borrevannet 1/8-2013 som ble kontrollert Ngulia Lodge, Kenya 29/11-2013 etter 120 dager og 7348 km mot SØ.
En fugl ringmerket på Store Færder 7/6-2016 ble kontrollert på Nidingen, Sverige 12/5-2017 etter 339 dager og 212 km mot S.
Kun én nattergal ringmerket i utlandet har blitt kontrollert i Norge.
En nattergal ringmerket ved Torrhamn, Blekinge, Sverige 16/8-2008 og kontrollert på Store Færder, Færder 20/5-2009 etter 277 dager og 459 km mot NV.
Kontroller av nattergaler merket ved Store Færder Ornitologiske Stasjon eller andre steder
Totalt foreligger det 1 kontroll av nattergal fra Store Færder utenfor stasjonsområdet. I tillegg er det kontrollert 2 nattergaler på Store Færder, ringmerket andre steder.
Kontroll av nattergal ringmerket på Store Færder
Kontroll av nattergaler ringmerket andre steder enn på Store Færder
2. Ringmerket 16/8-2008 Torrhamn, Blekinge, Sverige som 1k
Kontrollert 20/5-2009 på Store Færder, Færder - 459 km - 277 dager.
Referanser
Artsdatabanken 2020 Gjershaug, JO og Lorentsen SH.
I Norge ble nattergalen første gang konstatert syngende på Bygdøy i Oslo i 1926 og 1927, men første hekkefunn ble først konstatert på Tromøya ved Arendal i 1964 (Haftorn 1971).
Nattergalen hekker i Norge spredt og fåtallig i de sørligste deler av landet fra Agder langs kysten til Viken og opp til de sørlige delene av Innlandet fylke. Det nordligste hekkefunnet er gjort på Sunnmøre. Arten er observert syngende flere steder opp til Røst (Nordland) (1967), Hamarøy (Nordland) (1976) og Vågan i Lofoten (Nordland) (1994). Det nordligste funn i Norge er fra Nesseby (Finnmark) hvor en 1k (ungfugl) ble ringmerket 23/8-2013.
Tidligste funn i Norge om våren er 27/4 da arten ble funnet i Klåstadkilen, Larvik (1980), på Mølen, Larvik (2009) og på Fyn, Hvasser, Færder (2010).
Seineste funn av nattergal om høsten er en fugl som ble ringmerket Sula, Frøya, Trøndelag 19/9 og kontrollert 21/9-2013.
Bestand og bestandsutvikling.
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til å være mellom 1000-2000 individer (Shimmings & Øien 2015). Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. Etter at fuglen ble funnet hekkende første gang i 1964 økte hekkebestanden betydelig på 1970-tallet. Senere ser bestanden ut til å ha stabilisert seg, eller muligens å ha blitt noe redusert. I Sverige ble bestanden anslått til 74 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og man har sett en nedgang på 30-70 % i løpet av de siste 30 år. (Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 36 000-50 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den ser ut til å være stabil (Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden vurdert til 18 000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og man har sett en nedgang på mer enn 30 % de siste tre generasjoner (Moeslund et al. 2019).
I Europa generelt (EBCC 2017) har bestanden vært i tydelig nedgang både på lang (33 %, 1980-2017) og kort (24 %, 2008-2017) sikt.
Rødliste status:
Nattergal (Luscinia luscinia) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).
Levealder
Eldste kjente nattergal er svensk og var på hele 8 år og 10 måneder mellom ringmerking og kontroll (Åldersrekord för svenska fågler 2022-02-10).
Den 19/5-2022 ble en nattergal kontrollert på Store Færder. Fuglen ble ringmerket samme sted som 2k (i sitt andre leveår) 23/5-2014 altså 7 år, 11 måneder og 27 dager etter ringmerking. Den samme fuglen ble også kontrollert på Store Færder 24/5-2015 og 12/5-2018. Den er muligens en hekkefugl på øya eller i nærområdet. Fuglen ble ringmerket som 2k i 2014 hvilket vil si at fuglen nærmer seg 9 år i alder.
I tillegg til denne rekordgamle fuglen har stasjonen på Store Færder kontrollert 5 av egne fugler som har vært eldre enn 5 år og 5 fugler som var eldre enn 4 år.
Status i stasjonsområdet
Arten er i dag en vanlig hekkefugl på Store Færder og på flere øyer i nasjonalparken. På store Færder hekker det årlig trolig mellom 5 – 10 par. I 2022 ble det registrert minst 9 revirhevdende hanner på Store Færder i løpet av våren.
Våren og sommeren 2022 ble nattergalen også hørt syngende på minst 6 andre øyer i nasjonalparken. Den ble også registrert syngende i flere ulike områder i «gamle» Tjøme kommune.
Den tidligst ankomne nattergal på Store Færder var en syngende hann 28/4-2019. Det seneste funnet av arten på høsten ved stasjonen ble gjort 18/9-2012.
Nattergalen overvintrer i Øst-Afrika og fuglen som ble kontrollert på Store Færder 19/5-2022 har tilbakelagt reisen fram og tilbake hele 9 ganger. Hver reise er trolig på minst 13.000 km. Det gir totalt en strekning på ca. 117.000 km eller tre ganger rundt ekvator. Ganske imponerende for en «fjærball» på bare drøye 20 gram.
Høyeste antall nattergaler registrert samme dag ved stasjonen er 20 individer to dager tidlig i juni 2008.
Fødevalg
Nattergalen lever av insekter, meitemark og snegler. Fra sensommeren av spiser de også en god del bær.
Historikk i stasjonsområde
Første funn av nattergal i Færder kommune ble gjort på Ormelet, Færder 24/5 til 15/6-1963 mens første funn på Store Færder var en fugl ringmerket 13/5-!967. Etter dette ble ikke arten registrert på øya før 1/6-1973. Neste funn var 16/5-1975 og fra og med 1978 har nattergalen vært årlig på Store Færder.
I dag er den en av karakterfuglene på øya.
Ringmerking ved stasjonen
Totalt er det ringmerket 319 nattergaler ved stasjonen til og med 2022. Høyeste antall ringmerket i ett år er 22 i 2018. De siste 10 årene er det i gjennomsnitt ringmerket 15 fugler hvert år.
Gjenfunn og kontroller i og utenfor Norge
Det foreligger kun tre gjenfunn i utlandet av nattergal ringmerket i Norge.
En fugl ringmerket ved Borrevannet 7/8-2001 og kontrollert av ringmerker Ngulia, Tsavo Nation, Kenye 21/11/-2001 etter 149 dager og 7350 km mot SØ.
En fugl ringmerket ved Borrevannet 1/8-2013 som ble kontrollert Ngulia Lodge, Kenya 29/11-2013 etter 120 dager og 7348 km mot SØ.
En fugl ringmerket på Store Færder 7/6-2016 ble kontrollert på Nidingen, Sverige 12/5-2017 etter 339 dager og 212 km mot S.
Kun én nattergal ringmerket i utlandet har blitt kontrollert i Norge.
En nattergal ringmerket ved Torrhamn, Blekinge, Sverige 16/8-2008 og kontrollert på Store Færder, Færder 20/5-2009 etter 277 dager og 459 km mot NV.
Kontroller av nattergaler merket ved Store Færder Ornitologiske Stasjon eller andre steder
Totalt foreligger det 1 kontroll av nattergal fra Store Færder utenfor stasjonsområdet. I tillegg er det kontrollert 2 nattergaler på Store Færder, ringmerket andre steder.
Kontroll av nattergal ringmerket på Store Færder
- Ringmerket 7/6-2016 på Store Færder som 2k+
Kontroll av nattergaler ringmerket andre steder enn på Store Færder
- Ringmerket 28/5-1977 Lilleskagen, Hvasser, Færder som 2k+
2. Ringmerket 16/8-2008 Torrhamn, Blekinge, Sverige som 1k
Kontrollert 20/5-2009 på Store Færder, Færder - 459 km - 277 dager.
Referanser
Artsdatabanken 2020 Gjershaug, JO og Lorentsen SH.
Nattergal
Vitenskapelig navn: Luscinia luscinia
Syngende nattergal. Foto: Erik Bleken
Nattergalen er en karakterfugl på Store Færder og i mesteparten av nasjonalparken. Svært mange har hørt fuglen, men den kan være vrien å få sett godt.
Kjennetegn
Nattergalen er ca. 16 cm lang og veier normalt rundt 23 gram. Kroppen er for det meste gråbrun som vist på bildet over. Halen er rødbrun noe som er et godt kjennetegn hvis man skremmer fuglen og ser den fly av sted. Ungfuglene er spraglete over det meste av kroppen, ikke ulikt unge rødstruper. Fuglen lever ofte godt skjult og kan være vanskelig å få øye på. Selv om navnet antyder at den synger om natten, er det ikke uvanlig å høre den synge midt på dagen. Særlig om morgenen og rett etter at de har ankommet hekkeplassen. Under gunstige værforhold kan sangen høres helt opp til to kilometer unna. Arten tilhører fluesnapperfamilien (Muscicapidae).
Nattergalen er ca. 16 cm lang og veier normalt rundt 23 gram. Kroppen er for det meste gråbrun som vist på bildet over. Halen er rødbrun noe som er et godt kjennetegn hvis man skremmer fuglen og ser den fly av sted. Ungfuglene er spraglete over det meste av kroppen, ikke ulikt unge rødstruper. Fuglen lever ofte godt skjult og kan være vanskelig å få øye på. Selv om navnet antyder at den synger om natten, er det ikke uvanlig å høre den synge midt på dagen. Særlig om morgenen og rett etter at de har ankommet hekkeplassen. Under gunstige værforhold kan sangen høres helt opp til to kilometer unna. Arten tilhører fluesnapperfamilien (Muscicapidae).