Hauksanger
Vitenskapelig navn: Curruca nisoria
I sangerfamilien Sylvidae er det fem arter som forekommer regelmessig i området rundt Oslofjorden.
Hauksangeren er den største og minst vanlige av disse.
Hauksangeren er den største og minst vanlige av disse.
Hauksanger, adult hann. Foto: Gunnar Numme
Hauksanger adult hann (ringmerket i Sverige og kontrollert på Mølen) til venstre og adult hunn fra Store Færder til høyre. Foto: Terje Axelsen
Kjennetegn
Hauksangeren er en stor og kraftig bygd sanger. Den er normalt 16-17 cm lang og veier rundt 30 gram. Oversiden er for det meste grålig og undersiden hvit med varierende grad av svarte streker. Nebbet er rett og spisset. Navnet har den fått på grunn av det gule øyet og varierende grad av tverrstriper som gjør at den minner om en spurvehauk. Bildene over viser en voksen hann som er mørkegrå på oversiden og har kraftig tverrvatring under. Hunnen er en blekere utgave av hannen, mens ungfuglen (bildet nedenfor) mangler gule øyne og tvervatring på undersiden.
Hauksangeren er en stor og kraftig bygd sanger. Den er normalt 16-17 cm lang og veier rundt 30 gram. Oversiden er for det meste grålig og undersiden hvit med varierende grad av svarte streker. Nebbet er rett og spisset. Navnet har den fått på grunn av det gule øyet og varierende grad av tverrstriper som gjør at den minner om en spurvehauk. Bildene over viser en voksen hann som er mørkegrå på oversiden og har kraftig tverrvatring under. Hunnen er en blekere utgave av hannen, mens ungfuglen (bildet nedenfor) mangler gule øyne og tvervatring på undersiden.
Ung hauksanger ringmerket på Mølen. Foto: Gunnar Numme
Biologi
Hauksangeren hekker i åpent landskap med høyvokste busker og kratt, gjerne også med spredte trær. Den kan også hekke i skogsområder hvor det finnes lommer av mer åpent lende med busker og kratt. Den lever ganske bortgjemt, men når den mater unger sees den ofte i flukt til og fra redet. Arten velger ofte samme habitat som tornskate for hekking.
Hauksangeren bygger rede i tette busker og kratt og hunnen legger 3–7 egg.
Utbredelse
Arten hekker i store deler av det østlige Europa og tempererte områder i Asia helt øst til Mongolia. I Norge er den sjelden, og er ikke lenger regelmessig hekkefugl. Alle norske hekkefunn er gjort rundt Oslofjorden sør til Jomfruland og Stråholmen i gamle Telemark. Den er trekkfugl og overvintrer i det østlige Afrika.
Forekomst i Norge
Hauksangeren er en meget sjelden hekkefugl i Norge. Den ble første gang funnet hekkende på Mølen i Larvik i 1972. Etter dette har den hekket en rekke ganger på Mølen i Larvik samt på Jomfruland og Stråholmen i Kragerø kommune. Hauksangeren er ikke funnet hekkende i Norge siden 2009 (Winnem et al. 2018). Frem til 2022. Bortsett fra på disse tre lokalitetene er den med sikkerhet kun registrert hekkende 6 andre steder i Norge.
Andre hekkefunn:
To i Østfold:
Fire (fem) i Vestfold:
Det kan også nevnes at ingen av disse stedene har fått påvist vellykket hekking to år på rad.
Opptreden vår/sommer:
Utenom de tre (gamle) fylkene Telemark, Vestfold og Østfold hvor arten har hekket, er det kun registrert fire syngende hauksangere i mai og juni i hele Norge: 21/5-99 Kvam, Egge; Steinkjer (Nord-Trøndelag), 3/6-93 Strindheim, Trondheim (Sør-Trøndelag), 7/6-87 Herøya, Grimstad (Aust-Agder) og 15/6-84 – Torsøya, Randesund, Kristiansand (Vest-Agder). En adult hann er også ringmerket på Starene, Stange (Hedmark) 7/7-2010.
Opptreden hele året:
Antall funn registrert i Artsobservasjoner.no er på noe over 2700, mens antall individer er nærmere 3000. To tredjedeler av fuglene er registrert fra august til november.
Bestand og bestandsutvikling.
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til å være færre en 10 individer, og den ble da vurdert som å være i nedgang (Shimmings & Øien 2015). Vurderingsperioden for hauksanger er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Hauksangeren er anonym på hekkeplassen etter at sangperioden er over, og kan derfor være vanskelig å overvåke. Etter etableringen i Norge i 1972 ble den funnet hekkende i Østfold, Vestfold og Telemark (Gjershaug et al. 1994).
Hauksangerens kjerneområde i Norge var Mølen i Vestfold og Jomfruland og Stråholmen i Telemark. I perioden 2008-2011 ble det gjort 1-4 observasjoner i hekketiden i disse områdene, og i 2009 ble et par som viste hekkeatferd observert på Stråholmen. I tillegg ble en syngende hann observert på Hvaler i Østfold i 2010. I 2012 og 2013 ble det ikke dokumentert hauksangere i Norge i hekketiden. I 2014 gjorde man to funn (Jomfruland og Mølen), i 2015 ingen funn, i 2016 ett funn (Mølen) og i 2017 to funn (Mølen og Klåstadkilen, Vestfold). Ingen i 2018 – 2021.
I perioden 2018-2020 er det ikke gjort funn av arten i hekketiden (Falkenberg 2014; Falkenberg et al. 2015; 2016; Winnem et al. 2018a, b; 2019; Winnem 2020; www.artsobservasjoner.no).
På bakgrunn av disse opplysningene er arten nå høyst sannsynlig forsvunnet som regelmessig reproduserende i Norge, men vi avventer inntil videre med å vurdere arten som regionalt utdødd RE. I Sverige er bestanden av hauksanger estimert til ca. 750 individer, og den har vist en nedgang på ca. 50 % de siste tre generasjoner (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 400-1600 individer i 2011, og i nedgang (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark etablerte hauksangeren seg på 1800-tallet og ble en vanlig hekkefugl, men forsvant mange steder utover på 1900-tallet. Det siste sikre hekkefunnet ble gjort i 1998 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og arten regnes nå som regionalt utdødd RE (Moeslund et al. 2019).
I Europa generelt har bestanden vist en markant nedgang (66 %) i perioden 1982-2017, men arten har vært økende i perioden 2008-2017 (21 %, EBCC 2017).
Rødlistestatus
CR – Kritisk truet (Norsk Rødliste 2021). Begrunnelsen er basert på observasjoner og på kriteriet D1 (< 50 reproduserende individer).
Arten er nå høyst sannsynlig forsvunnet som regelmessig reproduserende art i Norge.
Levealder
Eldste individ av hauksanger funnet i Sverige er en hann som ble kontrollert etter 11 år og 11 måneder.
Eldste kontrollerte norske hauksanger var minst tre år og 5 dager. Fuglen var ringmerket på Mølen, Larvik 31/5-2003 og kontrollert 5/6-2006 på Store Færder.
Status i stasjonsområdet
Hauksanger er registrert relativt regelmessig siden 1966 og hekket for første gang i stasjonsområdet i 2022. Den er aldri hørt syngende på øya før 2022.
Fødevalg
Som de fleste sangere lever den av insekter i hekkesesongen, men klarer seg også godt med bær og frukt.
Historikk i stasjonsområdet
Første funn av hauksanger ble gjort 19/9-1966 da en ungfugl ble ringmerket. Neste funn kom rett etter nemlig 30/9 samme år, da nok en ungfugl ble ringmerket. Siden den gang er det registrert 105 hauksangere på øya og 72 av disse er ringmerket.
Før hekkefunnet i 2022 var månedsfordelingen av individer av arten som følger: mai (7), juni (5), juli (3), august (21), september (45), oktober (4) og november (1).
Tidligste vårfunn er fra 18/5-1984 og seineste høstfunn er fra 9/11-2013.
Før hekkingen i 2022 var det et ingen observasjoner ved stasjonen på sommeren mellom 4/6 (2006) og 26/7 (1979).
Ringmerking
Det er ringmerket 72 hauksangere pr. 23/9 2022 på Store Færder.
Høyeste antall ringmerket i et år var 7 individer ringmerket i 1979.
Det foreligger ingen gjenfunn av norskmerkede hauksangere i utlandet, men to fugler ringmerket i Tyskland og Sverige er kontrollert i Norge. Den første ble ringmerket Ljunghusen, Vellinge, Skåne 29/5-81 og kontrollert på Mølen, Larvik 25/5-82. Den andre fuglen ble ringmerket Greifswalder Oie, Tyskland 19/8-00 og kontrollert Hodne, Rogaland 31/8-00 tolv dager senere.
En meget spesiell hauksanger bør også nevnes. En hauksanger hunn ble ringmerket på Store Færder 4/6-77. Den ble senere kontrollert som hekkefugl på Mølen 9/7-77. Fuglen ble så kontrollert som hekkefugl på Jomfruland 31/5 og 5/6-78. Så ble den på nytt kontrollert på Jomfruland 2+3+6+16/6-79 og man trodde den skulle hekke der. I stedet blir den registrert som hekkefugl på Mølen senere samme sommer 16/7-79.
Gjenfunn og kontroller på Store Færder Ornitologiske Stasjon
Totalt foreligger det 13 gjenfunn og kontroller av hauksanger i Norge. Fra Store Færder foreligger det fire gjenfunn, alle av samme fugl og 2 kontroller.
Kontroller av hauksangere ringmerket på Store Færder utenfor stasjonsområdet.
3.Ringmerket 4/6-1977 på Store Færder, Færder som 2k+ hunn
Kontrollert på Jomfruland, Kragerø 2/6 + 3/6 + 6/6 og 16/6 – 1979 – 56 km – 742 dager.
Kontroller av hauksangere på Store Færder ringmerket andre steder.
2.Ringmerket 31/5-2003 på Mølen som adult
Kontrollert 5/6-2006 på Store Færder, Færder – 43 km – 3 år og 5 dager (1101 dager).
Referanser
Artsdatabanken 2020 Gjershaug, JO og Lorentsen SH.
Hauksangeren hekker i åpent landskap med høyvokste busker og kratt, gjerne også med spredte trær. Den kan også hekke i skogsområder hvor det finnes lommer av mer åpent lende med busker og kratt. Den lever ganske bortgjemt, men når den mater unger sees den ofte i flukt til og fra redet. Arten velger ofte samme habitat som tornskate for hekking.
Hauksangeren bygger rede i tette busker og kratt og hunnen legger 3–7 egg.
Utbredelse
Arten hekker i store deler av det østlige Europa og tempererte områder i Asia helt øst til Mongolia. I Norge er den sjelden, og er ikke lenger regelmessig hekkefugl. Alle norske hekkefunn er gjort rundt Oslofjorden sør til Jomfruland og Stråholmen i gamle Telemark. Den er trekkfugl og overvintrer i det østlige Afrika.
Forekomst i Norge
Hauksangeren er en meget sjelden hekkefugl i Norge. Den ble første gang funnet hekkende på Mølen i Larvik i 1972. Etter dette har den hekket en rekke ganger på Mølen i Larvik samt på Jomfruland og Stråholmen i Kragerø kommune. Hauksangeren er ikke funnet hekkende i Norge siden 2009 (Winnem et al. 2018). Frem til 2022. Bortsett fra på disse tre lokalitetene er den med sikkerhet kun registrert hekkende 6 andre steder i Norge.
Andre hekkefunn:
To i Østfold:
- 2 par hekket i Havna, Øra IBA, Fredrikstad 1980 og fikk henholdsvis fram 2 og 4 unger.
- 1 par hekket i Ringstadhavna, Rolvsøy, Fredrikstad i 1986 og fikk fram minst 2 unger
Fire (fem) i Vestfold:
- 1 par hekket på Torgersøya, Tønsberg i 1982 hvor 5 unger og begge de voksne ble ringmerket. Bildene under viser hannen og ungene.
- 1 par som hekket ved Sønstegård, Hvasser, Tjøme ble sett fra juni til godt ut i juli. Matende fugl sett 14/7-1985.
- 1 par ble observert i perioden 18/6 til 8/8-1990 På Bastøya, Horten. Flere fugler ble sett og hørt på øya, og en ungfugl ble observert på sørspissen 8/8.
- 1 par med minst 2 ungfugler ble observert på Store Færder, Færder fra 9/6 til 14/7-2022.
Det kan også nevnes at ingen av disse stedene har fått påvist vellykket hekking to år på rad.
Opptreden vår/sommer:
Utenom de tre (gamle) fylkene Telemark, Vestfold og Østfold hvor arten har hekket, er det kun registrert fire syngende hauksangere i mai og juni i hele Norge: 21/5-99 Kvam, Egge; Steinkjer (Nord-Trøndelag), 3/6-93 Strindheim, Trondheim (Sør-Trøndelag), 7/6-87 Herøya, Grimstad (Aust-Agder) og 15/6-84 – Torsøya, Randesund, Kristiansand (Vest-Agder). En adult hann er også ringmerket på Starene, Stange (Hedmark) 7/7-2010.
Opptreden hele året:
Antall funn registrert i Artsobservasjoner.no er på noe over 2700, mens antall individer er nærmere 3000. To tredjedeler av fuglene er registrert fra august til november.
Bestand og bestandsutvikling.
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til å være færre en 10 individer, og den ble da vurdert som å være i nedgang (Shimmings & Øien 2015). Vurderingsperioden for hauksanger er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Hauksangeren er anonym på hekkeplassen etter at sangperioden er over, og kan derfor være vanskelig å overvåke. Etter etableringen i Norge i 1972 ble den funnet hekkende i Østfold, Vestfold og Telemark (Gjershaug et al. 1994).
Hauksangerens kjerneområde i Norge var Mølen i Vestfold og Jomfruland og Stråholmen i Telemark. I perioden 2008-2011 ble det gjort 1-4 observasjoner i hekketiden i disse områdene, og i 2009 ble et par som viste hekkeatferd observert på Stråholmen. I tillegg ble en syngende hann observert på Hvaler i Østfold i 2010. I 2012 og 2013 ble det ikke dokumentert hauksangere i Norge i hekketiden. I 2014 gjorde man to funn (Jomfruland og Mølen), i 2015 ingen funn, i 2016 ett funn (Mølen) og i 2017 to funn (Mølen og Klåstadkilen, Vestfold). Ingen i 2018 – 2021.
I perioden 2018-2020 er det ikke gjort funn av arten i hekketiden (Falkenberg 2014; Falkenberg et al. 2015; 2016; Winnem et al. 2018a, b; 2019; Winnem 2020; www.artsobservasjoner.no).
På bakgrunn av disse opplysningene er arten nå høyst sannsynlig forsvunnet som regelmessig reproduserende i Norge, men vi avventer inntil videre med å vurdere arten som regionalt utdødd RE. I Sverige er bestanden av hauksanger estimert til ca. 750 individer, og den har vist en nedgang på ca. 50 % de siste tre generasjoner (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 400-1600 individer i 2011, og i nedgang (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark etablerte hauksangeren seg på 1800-tallet og ble en vanlig hekkefugl, men forsvant mange steder utover på 1900-tallet. Det siste sikre hekkefunnet ble gjort i 1998 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og arten regnes nå som regionalt utdødd RE (Moeslund et al. 2019).
I Europa generelt har bestanden vist en markant nedgang (66 %) i perioden 1982-2017, men arten har vært økende i perioden 2008-2017 (21 %, EBCC 2017).
Rødlistestatus
CR – Kritisk truet (Norsk Rødliste 2021). Begrunnelsen er basert på observasjoner og på kriteriet D1 (< 50 reproduserende individer).
Arten er nå høyst sannsynlig forsvunnet som regelmessig reproduserende art i Norge.
Levealder
Eldste individ av hauksanger funnet i Sverige er en hann som ble kontrollert etter 11 år og 11 måneder.
Eldste kontrollerte norske hauksanger var minst tre år og 5 dager. Fuglen var ringmerket på Mølen, Larvik 31/5-2003 og kontrollert 5/6-2006 på Store Færder.
Status i stasjonsområdet
Hauksanger er registrert relativt regelmessig siden 1966 og hekket for første gang i stasjonsområdet i 2022. Den er aldri hørt syngende på øya før 2022.
Fødevalg
Som de fleste sangere lever den av insekter i hekkesesongen, men klarer seg også godt med bær og frukt.
Historikk i stasjonsområdet
Første funn av hauksanger ble gjort 19/9-1966 da en ungfugl ble ringmerket. Neste funn kom rett etter nemlig 30/9 samme år, da nok en ungfugl ble ringmerket. Siden den gang er det registrert 105 hauksangere på øya og 72 av disse er ringmerket.
Før hekkefunnet i 2022 var månedsfordelingen av individer av arten som følger: mai (7), juni (5), juli (3), august (21), september (45), oktober (4) og november (1).
Tidligste vårfunn er fra 18/5-1984 og seineste høstfunn er fra 9/11-2013.
Før hekkingen i 2022 var det et ingen observasjoner ved stasjonen på sommeren mellom 4/6 (2006) og 26/7 (1979).
Ringmerking
Det er ringmerket 72 hauksangere pr. 23/9 2022 på Store Færder.
Høyeste antall ringmerket i et år var 7 individer ringmerket i 1979.
Det foreligger ingen gjenfunn av norskmerkede hauksangere i utlandet, men to fugler ringmerket i Tyskland og Sverige er kontrollert i Norge. Den første ble ringmerket Ljunghusen, Vellinge, Skåne 29/5-81 og kontrollert på Mølen, Larvik 25/5-82. Den andre fuglen ble ringmerket Greifswalder Oie, Tyskland 19/8-00 og kontrollert Hodne, Rogaland 31/8-00 tolv dager senere.
En meget spesiell hauksanger bør også nevnes. En hauksanger hunn ble ringmerket på Store Færder 4/6-77. Den ble senere kontrollert som hekkefugl på Mølen 9/7-77. Fuglen ble så kontrollert som hekkefugl på Jomfruland 31/5 og 5/6-78. Så ble den på nytt kontrollert på Jomfruland 2+3+6+16/6-79 og man trodde den skulle hekke der. I stedet blir den registrert som hekkefugl på Mølen senere samme sommer 16/7-79.
Gjenfunn og kontroller på Store Færder Ornitologiske Stasjon
Totalt foreligger det 13 gjenfunn og kontroller av hauksanger i Norge. Fra Store Færder foreligger det fire gjenfunn, alle av samme fugl og 2 kontroller.
Kontroller av hauksangere ringmerket på Store Færder utenfor stasjonsområdet.
- Ringmerket 4/6-1977 på Store Færder, Færder som 2k+ hunn
- Ringmerket 4/6-1977 på Store Færder, Færder som 2k+ hunn
3.Ringmerket 4/6-1977 på Store Færder, Færder som 2k+ hunn
Kontrollert på Jomfruland, Kragerø 2/6 + 3/6 + 6/6 og 16/6 – 1979 – 56 km – 742 dager.
- Ringmerket 4/6-1977 på Store Færder, Færder som 2k+ hunn
Kontroller av hauksangere på Store Færder ringmerket andre steder.
- Ringmerket 19/9-1986 på Jomfruland, Kragerø som 1k
2.Ringmerket 31/5-2003 på Mølen som adult
Kontrollert 5/6-2006 på Store Færder, Færder – 43 km – 3 år og 5 dager (1101 dager).
Referanser
Artsdatabanken 2020 Gjershaug, JO og Lorentsen SH.