​Netta opp 03:00 og ned 11:00.
1 rørsanger og 1 nattergal på førsterunden. En grønnfink senere.
En nattravn sett i natt. Krana på toalettet lekker.
 
Hilsen John

​Netta opp 07:00 og ned 15:00. Ringmerking: 1 heipiplerke og 2 grønnfink. Vi prøver på nattravn til kvelden. Telling av fiskemåkereir på nord ga 14 reir.
John og Geir Inge

​Netta opp 04:00 og ned 11:00. Vind 7 til 9 m/s.
Ringmerket: 1 møller, 1 rørsanger og 3 grønnfink. Observasjoner: 1 lerkefalk.
JFK og GIR

​Netta opp kl. 0400. Ringmerket 1 nattergal, 2 hagesanger, 4 løvsanger, 1 s/h fluesnapper. Observasjoner: 3 nattravn syngende kl 23:00.
John FK og GIR

Hodetegninger til busksangeren som ble oppdaget syngende i Sumpa/Myra av Geir Inge på morgenkvisten, og som kort etter ble lokket i oppsatt nett ved avspilling fra mobiltelefon av busksanger sang fra appen Fuglelyder.net. Busksanger har en tydelig avsatt hvit øyestripe foran og over øyet, og ingen antydning til mørkt felt over øyestripen foran øyet som hos åkersanger. 

,Det var solskinn under fotograferingen så svak kvalitet på utebildene av busksangeren. Den hadde en drakt mye lik myrsanger, og samme urolige atferd under merkingen. Den korte P2 og den påfallende runde vingen (63 mm) er synlig på bildet.

Til venstre vises vingeprojeksjon, dvs. avstanden (ca. 12,5 mm) fra lengste håndsvingfjær (P3 marginalt lenger enn P4) og til armsvingfjærene samlet (eller til første armsvingfjær) på en normalt fullt lukket vinge. Til høyre vises vingeformel på normalt fullt lukket vinge der P2 er ca. 4,7 mm kortere enn P3, og der P2 faller mellom P6 og P7 (mellom P5 til P7 angis i Svensson (1992).

Busksanger har en påfallende rund og kort vinge. Til forskjell fra rør- og myrsanger har busksanger innskjæring på ytterfanet av P4 og innerfanet av P3 (vist med piler). Svensson (1992) nevner at disse sjeldent kan være dårlig utviklet. Busksanger kan dermed lage flere spalteåpninger ("slots") i håndvingen enn rør- og myrsanger, dvs. mellom P2/P3, P3/P4 og svakt mellom P4/P5, og dette gir bedre manøvreringsevne ved lave flygehastigheter. Notc-lengde på P2 var ca. 12,5 mm (10,5 - 14 mm angis i Svensson). Åkersanger har til forskjell også innskjæring i ytterfanet på P5.

Første funn av busksanger i Norge var på Utsira høsten 1975, og vi ble presentert denne nyheten fra Viggo Ree samme dag per "mobiltelefon" til Store Færder. «Acrocephalus dumeturum – ny art for Norge» var den knappe beskjeden vi fikk å tygge på – noe jeg hører like klart i dag som i 1975. På Store Færder måtte vi vente helt til 2014 før arten ble merket. Totalt er det i perioden 2014 – 2023 nå ringmerket 7 individer på våren og 2 på høsten. Funnene av busksanger på Store Færder sammenfaller alle med en klar økning i forekomster av arten i Norge på 2000-tallet. 

Hei,

Det ble en stresset dag for oss i går med ringmerking frem til solen ble for sterk ved 15-tiden, og foredrag i Tønsberg på kvelden hos «Motvind Norge» om effekter av planlagte havvindanlegg i Skagerrak og Nordsjøen på trekkfugler. Veldig hyggelig møte med Motvind-gruppa i Tønsberg, men det ble rett i bingen når vi kom tilbake til stasjonen ved ti-tiden på kvelden. Fuglemessig ble 7. juni en spennende dag da Geir Inge hørte en syngende busksanger i Sumpe/Myra på sin morgentur til Speidersletta. Det er en art jeg (HE) virkelig har ønsket å merke i snart 50 år, dvs. helt siden Viggo fortalte oss over stasjonens tidligste ikke-bærbare mobiltelefon om førstefunnet av arten på Utsira og i Norge høsten 1975. Vi satte raskt opp et nett i Myra, mens busksangeren fortsatte sin særegne sang bare meter fra oss. Etter en kort avspilling av sangen fra den glimrende «Fuglelyder.net» på mobilen, fløy den rett i nettet. Godsnill som han er, fikk jeg tilbake på labben lov av "Giret" til å sette ringen på busksangeren. Spennende å kunne sammenligne artskarakterer med myrsanger og rørsanger vi merket dagen før (se bilder over).  Totalt ble 13 fugler merket (løvsanger 6, møller 1, busksanger 1, brunsisik 1, gråfluesnapper 1, munk 1 og hagesanger 1). En minnerik dag.

Vennlig hilsen
​
Hans Erik og Geir Inge.

​Netta opp kl. 0400. Ringmerket 1 nattergal, 2 hagesanger, 4 løvsanger, 1 s/h fluesnapper. Observasjoner: 3 nattravn syngende kl 23:00. Hans Erik inn ved bytte med JFK. 
John FK og GIR

Netta opp kl. 0400. Ringmerket 1 nattergal, 2 hagesanger, 4 løvsanger, 1 s/h fluesnapper. Observasjoner: 3 nattravn syngende kl 23:00. Hans Erik i land. 
John FK og GIR

Årets to første myrsanger (øvre og nedre høyre bilde) samt to rørsanger (nederst til venstre) ble ringmerket i dag. I tillegg sang det minst to ytterligere myrsanger og én ytterligere rørsanger i områdene "Bushen" og "Sumpa/Myra". Rørsangerne hadde en "notch" (innskjæring) på P2 lik 12.0 mm og 12.4 mm og vingelengder på 64 mm. Dette gir en Walinder indeks (notchlengde/vingelengde) på 0,188 og 0,194, dvs. godt over maksverdien for myrsanger på 0,160 angitt i Svensson (1992). Myrsangerne hadde en P2 notchlengde på 9.0 mm og 9.5 mm og vingelengder på respektive 70 mm og 71 mm. Dette gir en Walinder indeks på 0,129 og 0,134, og klart under minsteverdien for rørsanger på 0,167 (Svensson, 1992). Noe mer uklare blir indeksverdiene for langvingede rørsangere og kortvingede myrsangere. Da er det til god hjelp i artsbestemmelsen at myrsangere er nesten like engasjerte som gulsanger når de merkes og måles, mens rørsangere er påfallende mer avbalanserte og rolige. 

​De to myrsangerne ringmerket i dag var stasjonens nummer 50 og 51 ringmerket på våren i perioden 1963 - 2023 (venstre figur). I tillegg er det 3 merket på høsten. Trekkforløpet til arten ved stasjonen i perioden 1970 – 2022 er vist i høyre figur. Tidligste ankomst basert på ringmerkingen er 19.mai, mens dato da 50 % av vårtrekket til arten er gjennomført er så sent som 3. - 4.juni. Når vi avslutter ringmerkingssesongen i første uken av juni, går vi nok glipp av en del av vårtrekket. Utfordringen er at første del av juni normalt er preget av høytrykk og sol, og at dette fører til at trekkfugler i liten grad slår seg ned på øya for å raste og i stedet flyr over og videre inn mot fastlandet. 

Hei,

Det ble en ny tidlig morgen og formiddag med svak sydlig vind, lavt skydekke og lett tåkedis før solen og klarværet kom ved 12-tiden. Det er lite visuelt trekk, men totalt 42 ble ringmerket fordelt på 13 arter (rødstrupe 1, munk 2, hagesanger 5, gulsanger 5, myrsanger 2, rørsanger 2, svarthvit fluesnapper 4, gråfluesnapper 1, løvsanger 15, gransanger 1, møller 2, rødstjert 1 og måltrost 1). Det er altså fortsatt et bra trekk for flere arter, og det er jo ekstra trivelig å gå nettrunder når Sylvia-sangere, fluesnappere, gulsanger og Acrocephalus-arter både høres syngende og fanges. 

Vennlig hilsen
Hans E. og Geir Inge

Gulsanger nummer 26 ble fanget og ringmerket i dag 5.juni. Den første ble ringmerket 20.mai, og det var 9 dager senere enn gjennomsnittet for førstemerking av arten de siste 50 år. Dette tyder på at trekket også for denne arten er noe forsinket denne våren. Til forskjell fra løvsanger med stor nedgang, er antallet ringmerkede gulsanger denne våren veldig nær gjennomsnittet siden 2010 (rød tverrstrek i boksplottet).  

Hei,

Litt uvant å stå opp før 04.00 igjen, men etter litt stotring rundt i terrenget kom alle nettene opp. Det var lavt skydekke og svak sørvestlig vind (2-3 m/s) frem til kl. 13 da klarværet og solen slo igjennom. Totalt 21 ble ringmerket (løvsanger 14, munk 3, møller 1, rødstjert 1, hagesanger 1 og svarthvit fluesnapper 1). To av munkene som ble merket var hunner med store rugeflekker, og det må bety at det hekker minst to par på øya i år.  Ellers hyggelig med en ytterligere rødstjert, selv om antallet merket denne våren er skremmende lavt med kun 7 individer. Nedgangen er enorm når man sammenligner med perioden 1968 – 1980 da gjennomsnittlig antall merkede rødstjert på våren var 151 individer og med perioden 2010-2022 da gjennomsnittlig antall merkede var 59 individer. Mye tyder på at både rødstjert- og løvsangerbestanden har fått en betydelig knekk i 2022-2023. Kanskje ble mange individer offer for den helt ekstreme varmen og tørken i Nordvest-Afrika og på Den iberiske halvøy i siste del av april. Varmerekorder ble da satt i både Marokko, Spania og Portugal. Interessant å se hva kommende komparative analyser av årets vårtrekk i Europa vil vise. Geir Inge ble hentet på Sandøysund kl. 17, og vi satser etter planen frem til torsdag/fredag. Stor færderhilsen til Thomas og Morten.

​Vennlig hilsen
Hans E. og Geir Inge

Løvsanger regnes som vår vanligste trekk- og hekkefugl. Deler av den sørnorske populasjonen passerer Store Færder høst og vår på vei til og fra overvintringsområder i Vest-Afrika syd for Sahara. Antallet løvsanger som ringmerkes på returtrekk på våren har avtatt noe de siste 50 år, og arten viser i stasjonens ringmerking- og observasjonsmateriale tydelige trekkforskyvninger koplet til klimaendringer. 

​Løvsangertrekket denne våren har vært uvanlig både når det gjelder trekkforløp og ringmerkede antall. Det har vært en vårsesong sterkt preget av lavtrykk over Island og høytrykk over Azorerne. Dette har gitt mye "vestavær" og nedbør nordpå, og kalde nordvestlige til østlige vinder over Sør-Norge og Sentral-Europa. Det har også vært kraftige lavtrykk med store nedbørsmengder og påfølgende oversvømmelser i april/mai i store deler av Middelhavsregionen fra Spania i vest til Hellas og Tyrkia i øst. I figuren over viser henholdsvis rød og blå graf det gjennomsnittlige trekkforløpet til løvsanger ved SFOS (basert på ringmerkingen) i periodene 1970-1979 og 2010-2019. Det er en meget tydelig forskyvning av trekket frem i tid koplet til det signifikant varmere klimaet de siste 30-40 år. Vårtrekket til små spurvefugler påvirkes i stor grad av temperatur, nedbør og vind på trekkruten. Dette varierer mellom vårsesonger og gjør at trekkforløpet varierer noe mellom år. I grafen ser vi at trekket til løvsanger stanset opp (grafen stiger lite) første del av mai i 2021. Dette mener man primært skyldtes sterke og kalde nordlige og nordvestlige vinder gjennom hele Vest-Europa. Denne våren (svart stiplet graf) ser trekket til løvsanger ut til å ha stanset delvis opp en lang periode midt i mai. Dette skyldes kanskje også kalde nordlige vinder og nedbør på trekkruten. 

​Grafen over viser antall løvsanger ringmerket ved SFOS på vårtrekk tilbake til hekkeplasser i primært Sør-Norge (i de to boksplottene er 50 % av observasjonene innenfor boksen, 90 % innenfor utstikkerne, svart tverbånd viser medianverdi og rødt tverrbånd viser gjennomsnitt). En uavhengig t-test viser at antallet ringmerket på våren i perioden 1970 - 1979 (M = 1478, SD = 383) og antallet ringmerket i årene 2010 – 2019 (M = 971, SD = 340) er signifikant forskjellige t(16) = 2,928 p = ,01. Det spesielle denne våren er det påfallende lave antallet ringmerkede løvsanger, faktisk det laveste i stasjonens historie. Bemanningen/fangstinnsatsen er den samme i de aktuelle årene i figuren så dette er ikke forklaringen. Kanskje har klima/værforhold gitt dårlig overlevelse  i vinterområdet og/eller på trekkruten tilbake til Norge? Påfallende lave antall løvsanger denne våren, samt enkelte øvrige trekkfuglarter, rapporteres også fra andre sammenlignbare fuglestasjoner som på Helgoland og Jomfruland. 

Hei,

Vidar og Mariann ble kjørt inn ved 13-tiden. Kun 8 fugl merket i dag med nettene aktive frem til kl. 11 (løvsanger 6, fuglekonge 1 og grønnfink 1). Det er fortsatt litt trekk av løvsanger, og spennende å se om dette vedvarer utover i uken. Lagde en liten oversikt i figurene over som viser at vårtrekket til løvsanger, og kanskje også andre arter med en vestlig trekkrute, tilsynelatende stoppet delvis opp en lengre periode i midten av mai. Årets antall merkede løvsanger er faktisk det laveste i stasjonens historie med full vårbemanning. Det har vært mange dager i mai med tilsynelatende bra vær for trekk og nedslag av fugl, men hvor antallet løvsanger med flere likevel har vært lavt.  Da er det langt bedre ringmerkingstall for møller med østlig trekkrute og overvintring i Øst-Afrika. Geir Inge kommer ut i morgen og hjelper til med de nå svært tidlige førsterundene. Setter klokka på 03.45 så får vi se hvordan dagen blir. Legger meg til syngende nattravn (ved FK) og nattergaler.
 
Vennlig hilsen
Hans E.