Onsdag 7. juni 2023

Hodetegninger til busksangeren som ble oppdaget syngende i Sumpa/Myra av Geir Inge på morgenkvisten, og som kort etter ble lokket i oppsatt nett ved avspilling fra mobiltelefon av busksanger sang fra appen Fuglelyder.net. Busksanger har en tydelig avsatt hvit øyestripe foran og over øyet, og ingen antydning til mørkt felt over øyestripen foran øyet som hos åkersanger. 

,Det var solskinn under fotograferingen så svak kvalitet på utebildene av busksangeren. Den hadde en drakt mye lik myrsanger, og samme urolige atferd under merkingen. Den korte P2 og den påfallende runde vingen (63 mm) er synlig på bildet.

Til venstre vises vingeprojeksjon, dvs. avstanden (ca. 12,5 mm) fra lengste håndsvingfjær (P3 marginalt lenger enn P4) og til armsvingfjærene samlet (eller til første armsvingfjær) på en normalt fullt lukket vinge. Til høyre vises vingeformel på normalt fullt lukket vinge der P2 er ca. 4,7 mm kortere enn P3, og der P2 faller mellom P6 og P7 (mellom P5 til P7 angis i Svensson (1992).

Busksanger har en påfallende rund og kort vinge. Til forskjell fra rør- og myrsanger har busksanger innskjæring på ytterfanet av P4 og innerfanet av P3 (vist med piler). Svensson (1992) nevner at disse sjeldent kan være dårlig utviklet. Busksanger kan dermed lage flere spalteåpninger ("slots") i håndvingen enn rør- og myrsanger, dvs. mellom P2/P3, P3/P4 og svakt mellom P4/P5, og dette gir bedre manøvreringsevne ved lave flygehastigheter. Notc-lengde på P2 var ca. 12,5 mm (10,5 - 14 mm angis i Svensson). Åkersanger har til forskjell også innskjæring i ytterfanet på P5.

Første funn av busksanger i Norge var på Utsira høsten 1975, og vi ble presentert denne nyheten fra Viggo Ree samme dag per "mobiltelefon" til Store Færder. «Acrocephalus dumeturum – ny art for Norge» var den knappe beskjeden vi fikk å tygge på – noe jeg hører like klart i dag som i 1975. På Store Færder måtte vi vente helt til 2014 før arten ble merket. Totalt er det i perioden 2014 – 2023 nå ringmerket 7 individer på våren og 2 på høsten. Funnene av busksanger på Store Færder sammenfaller alle med en klar økning i forekomster av arten i Norge på 2000-tallet. 

Hei,

Det ble en stresset dag for oss i går med ringmerking frem til solen ble for sterk ved 15-tiden, og foredrag i Tønsberg på kvelden hos «Motvind Norge» om effekter av planlagte havvindanlegg i Skagerrak og Nordsjøen på trekkfugler. Veldig hyggelig møte med Motvind-gruppa i Tønsberg, men det ble rett i bingen når vi kom tilbake til stasjonen ved ti-tiden på kvelden. Fuglemessig ble 7. juni en spennende dag da Geir Inge hørte en syngende busksanger i Sumpe/Myra på sin morgentur til Speidersletta. Det er en art jeg (HE) virkelig har ønsket å merke i snart 50 år, dvs. helt siden Viggo fortalte oss over stasjonens tidligste ikke-bærbare mobiltelefon om førstefunnet av arten på Utsira og i Norge høsten 1975. Vi satte raskt opp et nett i Myra, mens busksangeren fortsatte sin særegne sang bare meter fra oss. Etter en kort avspilling av sangen fra den glimrende «Fuglelyder.net» på mobilen, fløy den rett i nettet. Godsnill som han er, fikk jeg tilbake på labben lov av "Giret" til å sette ringen på busksangeren. Spennende å kunne sammenligne artskarakterer med myrsanger og rørsanger vi merket dagen før (se bilder over).  Totalt ble 13 fugler merket (løvsanger 6, møller 1, busksanger 1, brunsisik 1, gråfluesnapper 1, munk 1 og hagesanger 1). En minnerik dag.

Vennlig hilsen
​
Hans Erik og Geir Inge.