Det har vært en flokk på ca. 30 stillits på øya noen dager. De holder seg primært rundt Speidersletta, men i dag gikk 3 individer i Triple-nettet. De var alle unge hanner i fortsatt aktiv kroppsmyting på hodet. 

Vi så mye etter havfugler i dag, men det ble kun noen få alkefugler. Vi endte dermed av alle ting opp i en diskusjon om hvorfor fuglekonger har hvite tipper på tertiær og armsvingfjær? Er det «øyne» på ryggen, et id-signal til andre fuglekonger eller andre ting. Kanskje Erik kan sende oss en mail med et utfyllende svar? Vi var også innom de fysiske utforingene med å seile med kano. Vidars erfaring er det kun går medvinds, og at kryssing er umulig. 

Hei
Det var laber bris fra sydvest, overskyet og fortsatt varmt (14 °C) ved 06-tiden. Det var litt trekk av linerle, låvesvale rødstrupe og heipiplerke. Et par spurvehauk har holdt seg på øya. Den ene var en stor, ung hunn, som hadde slått en måltrost nær Plassen. Den ble skremt vekk av Vidar på runde, men må ha kommet raskt tilbake for på neste runde var det mer ribb og den døde trosten var borte.  En del praktiske gjøremål er utført hvorav full service på Wallas-oven var det mest omfattende. Den fungerer nå fint, og er dermed klar for innsats på kalde høstdager. Tar med gammel diesel inn for destruksjon. I gråværet er det lite lading fra solcellepanelet, så batteriene er nede på 34 %. Vi har slått av absolutt alt, inklusive kjøleskapet og sitter i tussmørket. Det virker som om Wallas-ovnen trekker litt strøm når den er på. Totalt antall ringmerket ble 69 (gjerdesmett 8, fuglekonge 4, rødstrupe 28, gransanger 3, munk 15, hagesanger 1, blåmeis 1, grønnsisik 1, stillits 3, måltrost 3 og svarttrost 2). I morgen hentes "franske-gutta" på Sandøsund. De blir liggende de to første ukene av oktober.
 
Vennlig hilsen
Hans E. og Vidar GH

Det var frisk bris fra øst til morgen i dag og skikkelig gråvær. Et femtitall måltrost slo seg ned på øya og 9 ble ringmerket. Her er det en gammel fugl til venstre og en av årets ungfugler til høyre. De er i starten av et meget farefullt trekk og overvintring der vindturbiner og andre farer truer. Den illegale jakten på arten utgjør 1-2 millioner fugler årlig. Ikke underlig at måltrosten har gått sterkt tilbake (ca. 80 %) i ringemerkingsdataene ved SFOS. I England er tilbakegangen i antall ca. 80 % de siste 40 år, og dette mener man sterkt forringer livskvalitet og helse. Samme utvikling rapporteres fra andre europeiske land. Det er kanskje en liten tendens til bedring de siste år, så vi får følge nøye med og håpe.

Vi fant frem radiotelemetri-utstyret i dag, dvs. en boks som aktiverer radiosenderne som settes på fuglene (sendere faller av etter maksimalt 3 måneder), og en håndholdt mottager (bildene) som bekrefter at sendere virkelig er aktivert. Det ble litt prøving og feiling da "Mode Scan" knappen tilfeldigvis var aktivert, noe den ikke bør være. I tillegg var antennen trukket ut, noe den absolutt ikke bør være. Bildene er til Vidar K. som bistod med hjelp. Løsningen var å trykke på "VFO-MHz" knappen, og alt virket ok. Nå setter vi utover høsten sendere på trost, finker med flere. Senderne har en rekkevidde på 3 mil, og det står nå mottagere langs deler av norskekysten, og i en rekke øvrige land i Europe. Det er foreløpig mer enn 50 % gjenfunn/kontroller av norske fugler med sendere. Vi gjør også i Norge mange interessante funn av fugler og flaggermus med radiosendere påsatt i andre europeiske land.

​Hei,
 
Det ble en ny blåsedag som startet med frisk bris fra øst, og endte med liten kuling fra sydvest. Lavt skydekke store deler av dagen, og noe tendens til tåke. Solskinn et par timer ved firetiden. Lite fugl i lufta, men det ble likevel ringmerket totalt 66 fordelt på fuglekonge 15, gransanger 9, trekryper 1, gjerdesmett 4, grønnsisik 1, rødstrupe 8, munk 14, hagesanger 1, grønnfink 1, bjørkefink 3 og måltrost 9. Relativt sett få gjerdesmett, og det skyldes antagelig den sterke østavinden deler av natten og på formiddagen. Ingen spesielle observasjoner, men hyggelig med 9 merkede gransanger. Vi satser på en god førsterunde i morgen.
 
Vennlig hilsen
Hans E. og Vidar GH

Vi har kun merket 9 jernspurv hittil i høst hvorav nummer 7, 8 og 9 ble merket i dag. Alle jernspurvene har vært i utmerket kondisjon med et snitt i fettverdi på hele 3,3 (skala 0-4). Det er best av alle arter ringmerket. Individ nummer7 i dag (venstre bildet over) var den første gamle jernspurven (dvs. klekket i 2022 eller tidligere) og til sammenligning er vist en ungfugl av året (høyre bilde). Gamle jernspurv har blant annet en tydeligere overøyestripe, annen struktur på øredekkfjær og annen irisfarge enn ungfuglene.

​Bildene over viser noen ytterligere karakterer som skiller adulte (venstre) og ungfugler (høyre) av jernspurv. Det er forskjell i formen på halefjærene, forskjell i form og farge på de lyse tippene på stordekkfjærene, og det er forskjell i struktur, form og mønster på hånddekkfjær. Nedre bilder viser forskjeller på adulte og juvenile tertiærfjær. 

Vi ringmerket en vendehals i dag, og det viser at trekket er sent for flere varmekjære Afrika-trekkere. 

Vendehalsen ringmerket i dag var en ungfugl. Det kan man se på formen til de orange tippene på hånddekkfjærene. Det er også en lett synlig forskjell i irisfargen til unge og gamle vendehals på høsten.

Hei,
 
Dagen startet 07 med svak sørlig vind (2-4 m/s), lavt skydekke og lett regn. Det fortsatte å småregne frem til kl. 11, og sågar passerte et tordenvær. Vi talte 7 kraftige lyn utenfor stuevindu hvorav det ene i følge https://lyn.met.no/ slo ned mellom Store Færder og Hoftøya. Nettene var aktive fra 11.00, men det var lite fugl på øya i hele dag. Det mest interessante var nok en sen vendehals og tre jernspurv. Vendehalsen er den nest seneste på høsten i stasjonens historie, bare etter et individ merket 29.09.1982. Det merkes langt færre jernspurv nå en på 1970-tallet. De er imidlertid alle i påfallende god kondisjon med en fettverdi på i snitt 3,34 (0-4 skala) for de 9 individer som er merket. Det er best kondisjon av alle høstens ringmerkingsarter, med munk, gjerdesmett og fuglekonge på de neste plassene. Rødstrupene derimot ligger i den andre enden med en snitt fettverdi på  kun 0,97. Det er beregningsmessig tilstrekkelig til et direkte trekk til Skagen og Danmark, men ikke over Nordsjøen til England. Totalt 20 fugl ble merket (fuglekonge 2, gjerdesmett 1, gransanger 1, blåmeis 2, munk 7, jernspurv 3, vendehals 1, svarttrost 1 og måltrost 2). Selv om det var kun laber bris fra syd, var det litt sjøfugl å se. To havlirer passerte nordover på moderat avstand, en lunde og noen få havhest likeså. En krykkje var innom nordodden og 2 alke/lomvi ble sett på lang avstand på vei sydover. En flokk på ca. 30 stillits hold seg rundt Speidersletta det meste av dagen. Vår hus-vånd heter «fat Tony», og den er nå oppe på foringsbrettet mange ganger daglig. Den legger innpå med rensede solsikkefrø, og må ha et kjempelager ikke langt unna. Været ser ut til å bli litt bedre fuglemessig i morgen. Vi håper.
 
Vennlig hilsen
Hans E. og Vidar 

Det er hittil i høst ringmerket 134 rødstruper som alle har vært ungfugler fra i sommer. Vi har ventet på den første gamle (fra 2022 eller eldre) rødstrupen, og det ble nummer 135 merket i dag. Ikke nok med det, nummer 137 merket var også en gammel rødstrupe. Vi var enige om gammel (2k+) rødstrupe basert på 1) de avrundede halefjærene 2) ingen orange tipper på stordekkfjærene 3) avrundede og solide hånddekkfjær samt 4) hele innsiden av overnebbet var mørkt. 

 Vi ringmerker daglig en del fuglekonge, og vi vet at hunnene har bare gule fjær på toppen av hodet, mens hanner har både gule og orange-røde fjær. Da bør jo bildene over vise en hunn og en hann. Det er imidlertid samme individ på begge bildene. Hannene skjuler de orange fjærene under de gule og ser dermed ut akkurat som hunner. Hvorfor i all verden tenker Vidar og jeg, har naturen utviklet seg slik at fuglekonge hanner det meste av tiden skjuler sin identitet og ser ut som en hunn? Kan det være at dette gir mer fred og ro når fuglekongene søker næring sammen i småflokker på høsten og vinteren. Men, er nå egentlig hunner mer fredsommelige enn hanner? Kan det være at gulfargen på hanner og hunner ser lik ut for oss, men ikke for fuglekonger som kan se UV-lyset som reflekteres fra den gule fargen. Vi må sjekke litteraturen, og se om vi finner noen svar.

​Apropos UV-lys fra det gule i hodet på fuglekonge hunner og hanner, så merket vi på sisterunden et par årsunge blåmeis. Blåmeishanner har på hodet en sterkere og mer UV-lys reflekterende blåfarge enn hunner. Ikke så lett for oss å se denne effekten da vi jo ikke er følsomme for UV-lys. Likevel mener vi blåmeisen til venstre er en ung hann og blåmeisen til høyre en ung hunn. 

Hei,
 
Overskyet, gråvær og sydvest 2-4 m/s det meste av dagen. Enkelte solstråler slo igjennom ved tretiden, men forsvant raskt. Det blåste kraftig i natt så lite fugl trakk nok ut fra fastlandet. Kun 2 fugl på første runden, men det tok seg litt opp utover dagen. Det går fortsatt i munk, rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge. Totalt 53 merket (fuglekonge 9, gransanger 2, gjerdesmett 5, blåmeis 2, brunsisik 3, grønnsisik 4, rødstrupe 6, munk 17, grønnfink 5). Vidar ble hentet på Sandøsund kl. 11. Han hadde med nye heisenett så de er nå satt opp. Første fugl fanget ble en fuglekonge som snurret rundt i øverste pose. Flott å ha denne plassen aktiv igjen, og den fungerer jo nå så bra rent praktisk.
 
Vennlig hilsen
Hans E. Og Vidar GH

Det var stiv kuling fra syd det meste av dagen, men løyet ned til liten kuling ved 17-tiden. Det var da, som bildet viser, fortsatt kraftig svell og bølger inn båtbukta. 

Båten ligger trygt innerst i havnen etter en lang dag med stiv kuling fra syd. De som kjenner havnen vil se at vannstanden er ganske lav (snittet vises i bildet) til tross for vinden. Det burde egentlig vært over de ytre delene av bryggen. Opplevde også tidligere påfallende lavvann koplet til kraftig lavtrykk. Kanskje kommer de nå så tett at forskyvningen av havmassene kommer litt ut av fase av og til. Det meldes jo om en strøm av nye lavtrykk til godt ut i oktober.

Hei,
 
En kraftig blåsedag med stiv kuling (en solid 7-er) fra syd nesten hele dagen. Ingen nett åpne så ingen merking. Satset på sjøfuglskåding, men to timer sammenhengene gav kun 2 alke, 4 havhest, 6 krykkje  og 1 mulig havlire. Altså ikke en eneste havsule. Ingen spesielle observasjoner på turen til Speidersletta og toppen av øya. Fant at jeg på nytt var angrepet av Færder-flott, og det ble et litt stygt inngrep da de siste flottrestene måtte rives ut med merketangen. Godt vi har desinfeksjonssprit til ringmerkingsutstyr og lab-benker. Vidar G.H. hentes i morgen kl. 11.
 
Vennlig hilsen
Hans E.

Det ble en hektisk dag med mye fugl å ringmerke og måle frem til klokken 12. Dermed ekstra hyggelig at Per Espen, Anne og Hauk kom innom ved ett-tiden med en fantastisk god vanilje-eplekake. De hadde også med nye brannhemmende plater til å sikre veggene mot IR-stråling fra den nye vedovnen, men hovedfokus var nå likevel på kake og kaffe. Ved 15-tiden begynte sydvesten å øke så da dro både PEF’s og familien som har tilbrakt helgen i gamle-hytta tilbake til fastlandet. 

Mens vi hygget oss med vanilje-eplekake og kaffe, koste et par admiraler seg med restene og skolebrødene Vidar og undertegnede hadde i går.  De var dynket i sukkervann, og smakte tydeligvis fortreffelig. Det var dog ikke mulig å komme helt nær, så 300 mm telelinse måtte brukes for et bilde. Admiral er, sammen med tistelsommerfuglen, en ekte trekksommerfugl som passerer Store Færder i store antall i september på vei til overvintring i Middelhavsområdet. De trekker så nordover igjen på våren til blant annet Norge hvor vi observerer dem fra mai til oktober. Reproduksjonen foregår i Nord-Europa inkludert hele Fennoskandia. Larvene lever om sommeren på nesleplanter før de danner pupper og gjennomgår en vekstforvandling til en ny admiralsommerfugl. Det er denne andregenerasjonen av voksne individer som nå trekker sydover. Trekktoppen på Store Færder er siste uken av september, og de bruker ikke mer enn 4-5 uker på å nå eksempelvis Italia og andre middelhavsland der de overvintrer. Neste vår trekker de nordover igjen, akkurat som trekkfuglene.  

Hei,
 
Det ble vestavind med klarvær og litt kjøligere enn de foregående dagene. Lave temperaturer på fastlandet har åpenbart satt fart i trekket. Det ble en dag med typisk morgenrush og mest fugl på første runden etter at nettene var slått opp kl. 06. Blant annet 7 flaggspett på samme runde, hvorav 5 i Fuglekonge-nettet. Totale 152 ble ringmerket og målt (fuglekonge 42, gjerdesmett 35, gransanger 6, trekryper 5, rødstrupe 24, munk 18, måltrost 5, svarttrost 1, jernspurv 1, flaggspett 7, grønnfink 3, bjørkefink 2 og blåmeis 3). Veldig hyggelig at Per Espen, Anne og Hauk kom innom ved ett-tiden med hjemmelaget vanilje-eplekake. Det står igjen en stor bit i kjøleskapet, så den må bli dagens middag til dagsrevyen og værmelding. Det blir vist litt blåsevær i morgen mandag med full kuling, så henting av Vidar G. er utsatt til tirsdag.
 
Vennlig hilsen
Hans E., Per Espen, Anne og Hauk

Vidar Kristiansen ble hentet på Sandøsund kl. 11.00, og sammen bar vi opp nytt utstyr til radiomasten (nanotag-mottageren) på toppen av øya. Det var nytt batteri, omformer og solcellepanel. Det ble min lott å bære det nye batteriet (u-tungt) gjennom bjerkekjerret på Myra, som var full av vann, og opp til toppen. Vidar koplet på rytmisk og elegant vis (merk solbrillene) opp anlegget. Hele krafttilførselen er nå oppgradert og på plass. Alt ville også virket bra var det ikke for at vi glemte minnebrikken et eller annet sted på land. Vi skiftet også adapter til mottageren (pisken) nede ved hytta, men også her var minnebrikken borte. Det var et omfattende arbeid, og etter at Vidar var kjørt inn igjen, var jeg tilbake til stasjonen kl. 16.

Få, men komplekse komponenter må til for å fange opp radiosignalene fra nanotagger på passerende flaggermus og fugler (rekkevidde ca. 30 km). Nå er vi nok endelig kvitt utfordringene med strømforsyningen til mottagerutstyret, så spennende å se hva vi registrerer i løpet av høsten og kommende vårsesong. Særlig spent på data fra sendere på rødvingetrost.

Hei,
 
Lettskyet, frisk bris fra sydvest og 13 °C klokken 06. Fortsatt varmt altså, men det var ankommet litt fuglekonge, rødstrupe, munk og gjerdesmett. Det var også første dag med tydelig trekkbevegelse av svarttrost. Fuglenettene ble sperret 10.30 før jeg kjørte inn for å hente Vidar Kristiansen på Sandøsund. Det var satt av 4 timer til å oppgradere strømforsyningen med mer til radiosender-mottagerne på toppen og ved hytta. Det var et omfattende arbeid, men alt er nå på plass - med unntak av et par minnebrikker. De settes inn i løpet av kommende uke. Totalt 53 fugl merket (fuglekonge 18, gjerdesmett 14, gransanger 2, brunsisik 1, rødstrupe 4, munk 11, jernspurv 1 og svarttrost 2). Det blir stjerneklart og frisk bris fra sydvest gjennom natten. Ikke de beste utsikter for mye trekkfugl med andre ord. Så kommer «Nigel» med syklonvind og regn på mandag. 
 
Vennlig hilsen
Hans E. og Vidar K.

Nordodden av Knappeskjæret. Utsnitt av totalt 74 steinkobbe hvilende på skjæret kl. 13. 

Nordavinden løyet helt kl.13, og solen kom frem. En rask «mellomrundetur» til sydenden av Langøya viste at det fortsatt er en god del vadere. Totalt 34 myrsnipe, 9 steinvender, 11 polarsnipe, 4 sandløper og 1 strandsnipe (båtbukta syd).  Det var voldsomt svell, så vanskelig å fotografere.

Hei,
 
Lavt skydekke, laber bris fra nord og regn frem til kl. 12. Deretter oppklarning, sol og vindstille før det snudde til frisk bris og liten kuling fra sydvest kl. 18. Nettene aktive fra 12, men veldig lite ny-fugl på øya, og kun 11 ringmerket (fuglekonge 1, gjerdesmett 3, rødstrupe 1, munk 2, hagesanger 2, grønnfink 1 og bjørkefink 1). Noen observasjoner i dag var 2 tårnfalk, 5 spurvehauk, 1 fiskeørn, 1 havørn og 3 enkeltbekkasin. Ingen troster utenom lokale hekke-svarttrost. Tok en rask tur til sørodden av Langøya, og der var det godt med vadere. Hele 9 steinvender var bra, og alltid trivelig med sandløper. Alle vaderne var ungfugler. Det skal øke til liten kuling og frisk bris fra sydvest utover senkvelden og natten. Morgendagen blir det fortsatt frisk bris fra sydvest og mye sol. Det betyr dessverre fortsatt lite nedslag av trekkfugl. Vidar K. skal hentes på Sandøsund i morgen kl. 11, men hvor blir det av nordøsten?
 
Vennlig hilsen
Hans E.

En tidlig morgensjekk og et bilde av båten innerst i havnen i kulingen fra syd. Den ligger ok, men inn i båtbukta er det kraftig svell som fortsetter innover mot båten. I tillegg bryter det svakt over fjellet syd for havna. Man ser at utfordringene blir virkelig store med styrke liten storm og 0,5 m høyere vannstand. Det frisket skikkelig til med stiv kuling utover dagen, men løyet ned til frisk og laber bris med regn på kvelden.

En ny runde nordover på øya til Speidersletta og Fyret i dag i stiv kuling fra syd. Et femtitall heipiplerke søkte ly i engvegetasjonen mens en blåstrupe og en enkeltbekkasin holdt seg ved Myra-pytten. Inspirert av gårsdagen tok jeg noen ytterligere «bærbilder», men droppet de åpenbare jordbær, bringebær og bjørnebær. Kantkonvall er jo en karakterart på Store Færder, og de hvite mai/juni blomstene er nå erstattet av hengende, mørkegrønne og senere blåsvarte bær. De ligner blåbær, men kantkonvall regnes som giftig. Inntak av et bær eller to går dog rimelig greit. Den flotte konvallfamilien har nå, sjokk og gru, inngått i aspargesfamilien. Kommer dog aldri til å se på verken kant- eller liljekonvall som en asparges! De røde nypene er en kjøttfull, krukkeformet blomsterbunn med indre frukter med skallbeskyttede frø. De kan fryses, tines og så spises. Da skal 10 små nyper gi like mye C-vitamin som 50 store appelsiner. I tillegg kommer viktige øvrige vitaminer og mineraler. Einerbær kan plukkes, tørkes, knuses og så tilsettes brune sauser for litt ekstra god «viltsmak». Hos bartrær utvikles befruktede hunnblomster til kongler der harde kongleskjell dekker og beskytter frøet. Hos einer er kongleskjellene myke og sammenvokste til det vi kaller einerbær. I tillegg til svarthyll nevnt i går, er det også et fåtall rødhyllbusker på øya. Fugler skal ta modne rødhyllbær i større grad enn svarthyll, så det kan vi følge med på utover høsten. Både svart- og rødhyll er importerte og senere forvillede planter som i Norge står på fremmedartslista blant annet fordi de profiterer på klimaendringene. 

Hei,
 
Lavt skydekke og liten til stiv kuling fra syd i natt og frem til kl. 15. Det begynte å regne fra kl. 16, og vinden løyet til frisk og laber bris kl. 18. Ingen nett åpne i dag. Så mye etter sjøfugl fra morgenen av og frem til 12. Det ble imidlertid kun 6 havsule, 8 krykkje, 7 havhest, 2 lunde og 4 alke. Ingen lirer, joer eller lommer – skuffende. Gjorde litt forefallende arbeid som å skrive ut og hullforsterke ringmerkingsark. Ikke veldig inspirerende, men nå har vi i alle fall nok til ut 2024 sesongen. Diverse øvrige oppgaver også, og noen turer rundt på øya uten de helt store sjeldenhetene. Likevel artig å sitte stille å se på blåstrupe og enkeltbekkasin som furasjerte og småkranglet ved Myra-pytten. Tårnfalkene og spurvehaukene fortsatt på plass. Spilte av sang og lokkelyder til en rekke arter mens jeg gikk rundt, men tydeligvis litt for tidlig for østlige rariteter.
 
Vennlig hilsen
Hans E. 

I det dårlige været, uten mulighet for fangst og ringmerking, kan man bruke litt tid på utestående praktiske oppgaver. I den nye vedovnen er to av flisene i brennkammeret brukket. Var innom butikken der Samsø-ovnen ble kjøpt, og hørte om de hadde to nye fliser tilgjengelig. Det fantes, men man måtte kjøpe hele settet av fliser i kammeret til en kostnad av kr. 2.700,- pluss kr. 500,- i frakt fordi det ville bli en «spesial bestilling». Da ble konklusjonen at vi fortsetter å bruke de brukne flisene. At de er brukket betyr intet sikkerhetsmessig, og jeg har kappet av ca. 7 mm på lengden slik at flisene nå ligger flatt og stabilt i brennkammeret. Det går dermed greit å skrape aske mot midten slik at det faller ned i askeskuffen. Den var veldig full, så det ble litt til kompostering syd for stasjonen. Har også kjøpt inn og lagt på tetningsbånd i overgangene mellom røykrørene slik at disse står mer fast i hverandre. 

Gikk runden til Speidersletta og Fyret etter at nettene måtte stenges kl. 16 pga. av kulingen fra sør. Til tross for en lang periode på forsommeren med sterk varme og tørke, har senere kraftig nedbør ført til ganske mye bær, steinfrukter og kongler på ulike planter. Det er fortsatt bra med bjørnebær, men har kun sett munk spise av modne bær. Grønnfink og svarttrost lar dem være. Det er middels bra med slåper (dvs. frukten/villplommen) på slåpetorn-buskene, men til gjengjeld veldig mye røde krossved-«bær» (egentlig en steinfrukt). De er kjent for å være svakt giftige og smake surt og vondt – selv etter noen frostnetter. Trolig oppfatter trost og andre fugler dem tilsvarende, og lar dem derfor stå i fred. Kokt kan krossved-bær, som rognebær, brukes som syltetøy og gele, og de er næringsrike. Det er middels med rognebær, men nok til at troster, sidensvans og kanskje konglebit har noe å spise i november. Konglebit har jeg for øvrig kun sett spise de «giftige» rognebærfrøene, mens fruktkjøttet kastes. Slyngsøtvieren rett ved trammen har nå nydelige røde bær. De virker fristende, men er svært giftige. Bare et fåtall bær, eller småbiter av den giftige planten, gir kvalme, oppkast og diaré. Fuglene lar bærene være. Det er kanskje mest nå av modne svarthyllbær. De har lange tradisjoner innen folkemedisinen, men rå bær mener jeg regnes som svakt giftige. Populære blant små trekkfugler virker ikke bærene å være, men svarthyll tiltrekker seg mye bladlus som fugler tar. 

Hei,

Da båten ikke kunne legges innerst i båthavnen pga. spesielt lavvann har båten vært i sikker havn på Sandøsund. Kuling fra øst og sørvest (mandag -tirsdag) går jo normalt bra selv om båten ligger ytterst i havnen, men lite gunstig med et eventuelt havari nå før høstsesongen starter for fullt. Uansett minimale muligheter for fangst og ringmerking i den kraftige vinden og regnet de foregående dagene. Dro ut igjen tidlig i dag morges og nettene åpne til ca. 07.30. Lite vind frem til kl. 12, men lett yr og tåke la seg i nettene. Alle nett stengt da kulingen dro seg til skikkelig ved 16-17 tiden. Nå i kveldingen er det sør liten kuling, med kraftig svell i båtbukta. Det er imidlertid nå så kraftig høyvann at båten er fortøyd helt innerst. Meldes om mye vind og regn de kommende dagene, så det blir nok lave merketall fremover. Kun 37 fugl merket i dag (rødstrupe 9, munk 4, grønnfink 5, fuglekonge 12, trekryper 1, løvsanger 1 og gjerdesmett 5). Påfallende mange kontroller gjennom dagen av tidligere merkede fugler, og det tyder på at de færreste trekker ut når kulingen holder seg gjennom natten. Noen få havsuler, og 2 havhest det eneste av havsfugl. Tårnfalkene (2) og 3 spurvehauk er fortsatt på øya.
 
Vennlig hilsen
HE