Søndag 4.juni 2023

Løvsanger regnes som vår vanligste trekk- og hekkefugl. Deler av den sørnorske populasjonen passerer Store Færder høst og vår på vei til og fra overvintringsområder i Vest-Afrika syd for Sahara. Antallet løvsanger som ringmerkes på returtrekk på våren har avtatt noe de siste 50 år, og arten viser i stasjonens ringmerking- og observasjonsmateriale tydelige trekkforskyvninger koplet til klimaendringer. 

​Løvsangertrekket denne våren har vært uvanlig både når det gjelder trekkforløp og ringmerkede antall. Det har vært en vårsesong sterkt preget av lavtrykk over Island og høytrykk over Azorerne. Dette har gitt mye "vestavær" og nedbør nordpå, og kalde nordvestlige til østlige vinder over Sør-Norge og Sentral-Europa. Det har også vært kraftige lavtrykk med store nedbørsmengder og påfølgende oversvømmelser i april/mai i store deler av Middelhavsregionen fra Spania i vest til Hellas og Tyrkia i øst. I figuren over viser henholdsvis rød og blå graf det gjennomsnittlige trekkforløpet til løvsanger ved SFOS (basert på ringmerkingen) i periodene 1970-1979 og 2010-2019. Det er en meget tydelig forskyvning av trekket frem i tid koplet til det signifikant varmere klimaet de siste 30-40 år. Vårtrekket til små spurvefugler påvirkes i stor grad av temperatur, nedbør og vind på trekkruten. Dette varierer mellom vårsesonger og gjør at trekkforløpet varierer noe mellom år. I grafen ser vi at trekket til løvsanger stanset opp (grafen stiger lite) første del av mai i 2021. Dette mener man primært skyldtes sterke og kalde nordlige og nordvestlige vinder gjennom hele Vest-Europa. Denne våren (svart stiplet graf) ser trekket til løvsanger ut til å ha stanset delvis opp en lang periode midt i mai. Dette skyldes kanskje også kalde nordlige vinder og nedbør på trekkruten. 

​Grafen over viser antall løvsanger ringmerket ved SFOS på vårtrekk tilbake til hekkeplasser i primært Sør-Norge (i de to boksplottene er 50 % av observasjonene innenfor boksen, 90 % innenfor utstikkerne, svart tverbånd viser medianverdi og rødt tverrbånd viser gjennomsnitt). En uavhengig t-test viser at antallet ringmerket på våren i perioden 1970 - 1979 (M = 1478, SD = 383) og antallet ringmerket i årene 2010 – 2019 (M = 971, SD = 340) er signifikant forskjellige t(16) = 2,928 p = ,01. Det spesielle denne våren er det påfallende lave antallet ringmerkede løvsanger, faktisk det laveste i stasjonens historie. Bemanningen/fangstinnsatsen er den samme i de aktuelle årene i figuren så dette er ikke forklaringen. Kanskje har klima/værforhold gitt dårlig overlevelse  i vinterområdet og/eller på trekkruten tilbake til Norge? Påfallende lave antall løvsanger denne våren, samt enkelte øvrige trekkfuglarter, rapporteres også fra andre sammenlignbare fuglestasjoner som på Helgoland og Jomfruland. 

Hei,

Vidar og Mariann ble kjørt inn ved 13-tiden. Kun 8 fugl merket i dag med nettene aktive frem til kl. 11 (løvsanger 6, fuglekonge 1 og grønnfink 1). Det er fortsatt litt trekk av løvsanger, og spennende å se om dette vedvarer utover i uken. Lagde en liten oversikt i figurene over som viser at vårtrekket til løvsanger, og kanskje også andre arter med en vestlig trekkrute, tilsynelatende stoppet delvis opp en lengre periode i midten av mai. Årets antall merkede løvsanger er faktisk det laveste i stasjonens historie med full vårbemanning. Det har vært mange dager i mai med tilsynelatende bra vær for trekk og nedslag av fugl, men hvor antallet løvsanger med flere likevel har vært lavt.  Da er det langt bedre ringmerkingstall for møller med østlig trekkrute og overvintring i Øst-Afrika. Geir Inge kommer ut i morgen og hjelper til med de nå svært tidlige førsterundene. Setter klokka på 03.45 så får vi se hvordan dagen blir. Legger meg til syngende nattravn (ved FK) og nattergaler.
 
Vennlig hilsen
Hans E.