Fredag 17.november 2023

To nydelige sidensvans ble ringmerket i dag, hvorav den ene (foto) var en gammel/adult hann, dvs. klekket i 2022 eller tidligere. Den andre var en ung hann fra årets hekkesesong. 

Den sorte strupeflekken til en gammel (venstre) og en ung (høyre) sidensvans hann. Eldre hanner har noe større strupeflekk enn ungfugler og hunner, og hos eldre fugler er den litt skarpere avgrenset mot brystet enn hos ungfugler. Vinden bidro til at de flotte, lange hodefjærene dessverre ligger ganske flatt bakover på begge individene.

Gamle sidensvans (venstre) har en hvit endekant i spissen av innerfanet til håndsvingfjærene, mens dette mangler hos ungfugler (høyre). Dette hvite feltet på innerfanet er bredere hos hanner enn hos hunner. Bredden på det gule endebåndet i halen er også i snitt litt større hos hanner enn hos hunner, men det er et betydelig overlapp. Spurvefugler som sidensvans har jo meget godt utviklet fire-fargesyn (UV, blått, gulgrønt og rødt) så de gule, hvite og røde feltene i vingen og halen signaliserer artsfrender klart og tydelig om eget kjønn og alder. Selv om mennesker generelt har trefargesyn, oppfatter også vi denne kommunikasjonen godt. En helt annen og spennende historie er at et fåtall mennesker faktisk også har reelt fire-fargesyn, akkurat som mange fuglegrupper. 

Hei,
 
En kald morgen klokken 07.30 med - 3 °C og lavt skydekke. Vannbøtta på hyttetrammen hadde fått et 6 mm tykt islag gjennom natten. Heldigvis var det bare svak bris fra nord, så alle nett kunne settes opp. Totalt 17 ble ringmerket (gråsisik 7, brunsisik 1, grønnfink 2, dompap 5, gråtrost 1 og sidensvans 2). En ny gruppe dompap hadde helt klart ankommet i løpet av natten, men ellers var mye som i de tidligere ukedagene. Lite fugl i lufta også. To grankorsnebb, to sene heipiplerke, de to fjellvåkene og den unge vandrefalken, en fuglekonge, en gjerdesmett og litt gråsisik. En «sikker brunsisik» viser at ikke alle i alle fall trekker sydover innen medio november. Vi stengte nettene 13.30, og tok en tur til Hoftøya via Knappeskjæret, Knappen og Langøya. Ingen vadere i strandsonen langs øyene. Den unge vandrefalken jaktet en runde på Langøya, og satte seg til slutt på toppen av øya og kikket på oss. Den må være forklaringene på fraværet av vadere. Det var også veldig tomt og stille på Hoftøya med unntak av noen få skjærpiplerker, grønnfink og gråsisik. Vi hørte noen få ganger lyden fra det vi mener må ha vært en lappspurv, men fant den dessverre ikke. Vi gikk avslutningsvis over fjellet helt mot sydvest på Hoftøya og sjekket de 1-2 meter brede pegmatitt-gangene i grunnfjellet for fjæreplytt (Halvards hemmelige triks), og jammen meg fant vi ikke 2 individer. De fløy opp fra en av flere nå frosne småpytter i pegmatitten, og ut fra møkk på isen hadde de stått der en stund. Kanskje var de ute etter spesielle mineraler, eller så søkte de bare skjul i pegmatitten mens de tok en hvil? Av ender var det ca. 250 svartand, 300 ærfugl, 19 stokkand og 1 sjøorre. 
 
Vennlig hilsen
Halvard og Hans Erik