Tirsdag 9.mai 2022

To gransanger fanget og ringmerket i dag hadde nær strågul tars, dvs. en løvsanger-lignende beinfarge. Faktisk mer påfallende enn det fremgår i bildet over. Beinfargen til de løvsanger vi merker på våren varierer mye fra primært strågul til et fåtall med like mørke bein som gransanger. Variasjonen hos gransanger er langt mindre. Dagens to gransanger hadde den mest avvikende beinfarge vi har sett til nå. Vingeformel til høyre, og øvrig karakterer var typisk gransanger.

​Bildet viser vingen til gransangeren med «gule» bein. Det gjennomføres denne våren et lite prosjekt der vi fotograferer og måler vingeform og vingeformel til en del av artene vi merker. Dette omfatter å måle innskjæringer i ytter- og innerfan som vist i bildet over. Disse innskjæringene gir muligheter for dannelse av spalter i håndvingen når flygehastigheten er lav. Luft med høy hastighet presses gjennom spaltene og inn i grenselaget på vingeoversiden, og dette igjen hindrer at luften slipper vingen, dvs. steiling (brått tap av løftekraft). Utformingen og antallet av innskjæringer er nært koplet til fuglens flyging ved næringsopptak.  

Maja har akkurat tatt en gammel stillits hann ut av nettet rett utenfor stasjonsbygningen. Arten var sjelden på 1960- og 1970-tallet, men forekomsten og utbredelsen i Norge har økt betydelig siden den gang. Den er vel nå en av våre vakreste småfugler. Stillitsen ble gitt i «gave» til Hans E. (50 år ved stasjonen i år) som dermed trolig fikk et merkegull. 

En brunsisik hann med gult bryst er uvanlig. Farger i fuglenes fjær skyldes fargepigmenter som avsettes i fjærene når de dannes i fjærfolliklene. Fugler har pigmentceller som danner to typer melaniner. Disse gir fargene svart og ulike nyanser av brunt og grått. I tillegg innlemmes karotenoider fugler får i seg gjennom kosten i fjær og gir farger som gul, grønn, orange og rødt. Misfargede fjær skyldes ulike typer genmutasjoner som påvirker melanincellene og/eller som påvirker hvordan og hvilke typer karotenoider som inkorporeres i voksende fjær. Det er ikke så uvanlig at et antall normalt mørkpigmenterte fjær hos fugler er helt hvite, og dette kalles albinisme når det skyldes genmutasjoner som gir redusert syntese av melaniner. Ekte albino ville fugler kjennes på rent hvit fjærdrakt og rosarødlige øyne, tars og nebb, men dette er svært sjeldent. Melanistiske individer har til forskjell for mye melanin-pigment, og et varierende antall fjær er hos slike fugler svarte til mørkebrune. Unormalt gulfargede fjær hos fugler kalles xantokromi/xantokromisme (eller flavisme). Det skyldes en genmutasjon som medfører at røde karotenoider ikke innlemmes, og i stedet erstattes av gule karotenoider. Brunsisikhannen på bildet viser dette godt da det normalt rosarøde brystet i stedet er gult. Panneflekken er dog rødpigmentert, og illustrerer av genuttrykk og dannelsen av fargemønstre i fjær hos fugler er en kompleks prosess.  

Hei,

Det ble endelig en dag med lavt skydekke det aller meste av dagen, men dessverre også med frisk bris til full kuling fra syd/sydøst. Det var fortsatt kald vind som kom fra nordlige områder i Russland og ikke fra Syd-Europa. Det ble kun 36 fugl ringmerket (gransanger 4, løvsanger 10, møller 10, gjerdesmett 2, rødstjert 1, brunsisik 1, rødstrupe 1, munk 5, buskskvett 1 og linerle 1). Møller følger en østlig trekkrute tilbake fra overvintringsområder i Øst-Afrika, og kanskje førte den kraftige sydøst-vinden en del trekkende fugler over til Store Færder. De to tidligere merkede buskskvetter var begge hanner, mens dagens merkede var en fjorårs hunnfugl. Linerlen som ble merket var hannen i paret som hekker nær stasjonsbygningen. Både hunnen og hannen i paret er dermed ringmerket. De burde kanskje fått fargeringer slik tidligere hekkende linerler har fått. Veldig lite visuelt trekk og ingen spesielle observasjoner. Jan-Petter, Maja og Cathrine ble hentet av Per Espen kl. 16. Et veldig hyggelig besøk av særdeles ivrige rundeløpere og ringmerkere var dermed over for denne gang. I morgen kommer ytterligere personer ut, og det er fint for været de neste dager kan gi mye fugl.

Vennlig hilsen
Hans E.