Søndag 14.mai 2023

En flott gammel tornskate hunn ble ny merke- og observasjonsart i dag. I tillegg til hunnen ble en gammel hann senere observert på Speidersletta.

Etter å ha blitt utførlig bitt (slik man jo alltid blir) av tornskaten når den ble ringmerket og målt, var det nærliggende å undres litt over hvordan rovnebbet til en tornskate egentlig fungerer? I det venstre bildet er nebbet lukket, og man kan her zoome inn og se at overnebbets kant bak «falketannen» (vist med pil) er meget skarp. Eggen skinner lyst i det høyre bildet. Overnebbet overlapper (utvendig) med kanten av undernebbet som er mye mindre skarpt. Når nebbet lukkes, presser undernebbet byttevev opp slik at det skjæres over av overnebbkanten. Et annet forhold er at spissen av overnebbet er stor og stikker godt forbi spissen av undernebbet. Overnebbspissen får dermed som funksjon å punktere byttevevet og å holde fast byttet. Spissen av undernebbet har til dels samme funksjon, men fungerer primært som et anlegg i byttedyret slik at kjevemusklene kan presse overnebbspissen inn i byttedyret. Falketannen i overnebbet har en spesiell utforming og funksjon som er bedre illustrert i bildene under. 

​Bildet viser hvorfor det kan være ganske smertefullt å ringmerke varsler og tornskate. De har kraftige nebbmuskler og biter hardt. Man ser tydelig hvordan undernebbet ved sin spiss er forankret i byttevevet, og fungerer som et anlegg for muskulatur og overnebb slik at den lange, frie overnebbspissen kan presses inn og punktere byttevevet. Dette minner om funksjonen til rovpattedyrenes  lange hjørnetenner. Her er imidlertid byttevevet (HE) så gammelt og seigt at punkteringen er liten, og dermed slik at falketannens påfølgende kutte- og spre funksjon ikke vises. 

I dette nærbildet (frihånd så litt svak bildekvalitet) peker «pilen» på «falketannen», og man ser den spesielle utformingen. Falketannen er litt V-formet og skarp, men ikke veldig skarp. Den må ha som funksjon å knuse, kutte og spre vevet ettersom nebbspissen synker dypere inn i byttet og slik at den skarpe skjærekanten bak falketannen også kommer i kontakt med byttevevet. Det virker altså og være tre strukturer (nebbspiss, falketann og skjærekant) som virker etter hverandre og samlet slik at byttevev kuttes. Når bitt gjentas fort og kraftig knuses og kuttes kitin og bløtvev hos insekter, og vev og knokler kan kuttes og rives fra hverandre på byttefugler. Tornskater kan jo bokstavelig talt kutte hodet av småfugler som løvsanger og andre. Når byttet er avlivet blir det som kjent hengt opp på tørre grener, torner med mer for bevaring/lagring ved uttørking. 

​Klokken 13.30 så vi denne rovfuglen skru over stasjonsbygningen før den trakk syd-østover. Vi har foreløpig landet på en lysfarget musvåk. Litt uvanlig kanskje med svart i strupen hos slike fugler? Interessert ekspertise kan sende email  (h.e.karlsen@ibv.uio.no), og få tilsendt flere bilder for vurdering. 

-Hei,

Søndag 14.mai ble en ny nærmest vindstille dag, men dessverre med mye mer sol enn gårsdagen. Det ble årets første «sommerdag» med 17 plussgrader i skyggen på trammen midt på dagen. Det blir begrenset med nedslag av fugl på øya i slikt stekevær, så kun 32 ringmerket (gjerdesmett 1, brunsisik 2, løvsanger 3, møller 7, munk 14, hagesanger 2, rødstrupe 1, grønnfink 1 og tornskate 1). Nesten som forventet ble det litt rovfugl utover formiddagen. To lerkefalk trakk direkte nordover, en hunnfarget sivhauk trakk motsatt vei, mens en 2k hann sivhauk trakk rett østover. En tårnfalk hann jaktet litt i Sværdalen, og en hann vandrefalk viste seg over toppen før den trakk videre.  Myrhauk-hunnen jaktet også i dag etter fugl og gnagere rundt på øya. Dagens rovfuglnøtt dukket opp 13.30. Etter litt eliminasjon sitter vi igjen med Egils opprinnelig forslag om en lysfarget musvåk (børringe-variant), selv om vi stusser litt på det mørke strupepartiet. Flott hvis de som føler seg sikre på arten tar kontakt. Hyggelige observasjoner i dag var årets to første tornskater og stålorm. En gammel tornskate hunn ble ringmerket, og en gammel hann ble observert intenst jaktende på en grønnfink på Speiderseletta. En stålorm ble observert på vei opp til Fuglekonge, og nesten samtidig ble en ytterligere stålorm sett rett ved hyttetrammen. Den lille stålormpopulasjonen mellom Gamle-hytta og Doble fuglekonge er altså fortsatt intakt mer enn 50 år etter at den første gang ble dokumentert. Firfislene fra 60-tallet har imidlertid nå lenge vært borte.
​
Vennlig hilsen
Hans Erik og Egil