Fredag 29.april 2022

Et skumringsbilde tatt kl. 22 idag 29.april fra stasjonen på Store Færder i retning SØ mot Torbjørnskjær fyr. De røde lysene i horisontlinjen er varsellys på toppen av vindturbiner på Strømstad-kysten. Lysene blinker kontinuerlig, og var ganske enerverende selv fra Færder. Ille å tenke på hvordan dette oppleves av mennesker og trekkfugler i kortere avstander. Tenk at vi har stilt oss slik i det rike Skandinavia at enorme naturområder forringes kraftig med gigantiske vindturbinanlegg. De etableres dessverre også i hastefart, med lite imponerende konsekvensutredninger.

Det er, som skissen over illustrerer, etablert en rekke vindturbinanlegg langs svenskekysten, og det planlegges enorme utbygginger i Skagerak og Nordsjøen. Disse vil på flere måter være svært negative for både mennesker og dyr. Stasjonsleder Terje Axelsen og undertegnede var i mars en tur hos Simon ved Skagen fuglestasjon for å diskutere blant annet konsekvensarbeid knyttet til de planlagte hav-vindparker. Det er gigantiske anlegg på trappene med 350 m høye turbiner, og utrolig nok en ca. 10 mil lang "mur" av vindturbiner på tvers av det som er hovedtrekkveien vår og høst for hundretusener av lommer, ender, vadere, gjess og spurvefugler. Man skimter nordspissen av Danmark med Skagen og Grenen nederst i bildet , og pilene viser de "antatte" hovedtrekkruter for fugl vår og høst. Man vet mye om hvordan havturbiner påvirker ulike fuglegrupper, men på langt nær nok. Merkinger med satellittsendere fremstår som helt nødvendig for å kartlegge nøyaktig hvordan ulike trekkfugler fra Norge krysser sjøområdene til Danmark og England. Bare på denne måten kan man si noe sikkert om effekter. Slike studier bør igangsettes snarest som en del av konsekvenstiltakene.

Hei,

Det ble en solrik fredag med 30 fugl ringmerket (rødstrupe 2, løvsanger 14, gransanger 9, måltrost 4 og svarttrost 1). Nettene ble lukket kl. 16.00 -19.00 da Mathias, Christian og Grete skulle hentes på Sandøysund. I tillegg måtte jeg en tur hjemom Stranda etter et par sekker med ved. Ingen spesielle observasjoner. Det var en deilig utedag, men utover kvelden ble de røde, blinkende varsellysene på toppen av vindturbinanleggene langs svenskekysten mer og mer synlige. Vår synssans er utviklet slik at vi nesten refleksmessig trekkes mot brå endringer i den perifere delen av synsfeltet. Vår oppmerksomhet ble dermed svært ofte trukket mot de etter hvert «hersens» blinkende lysene. Vi var flere mil unna, så hvordan oppleves da dette av de som bor nærmere og ikke minst av trekkfugler, hekkende sjøfugler og andre dyr. Jeg husker godt at vi på Svalbard tidlig på 1990-tallet monterte elektroder i et kunstig ærfuglegg slik at vi kunne registrere hunnfuglens hjertefrekvens idet den la seg på for å ruge. Dette ble kombinert med en eksponering der en lettbåt med påhengsmotor ble startet opp et par km unna, og så langsomt kjørte forbi øya med den rugende fuglen. Resultatet var forbløffende ved at hjertefrekvensen økte straks motorlyden gikk på, og økte deretter jevnt ettersom avstanden til motorbåten ble mindre. Energibelastningen på fuglen var faktisk ikke ubetydelig slik at mange slike forstyrrelser ville ha negative effekter på hekke-suksess. Lurer på om tilsvarende type studier er gjort på effekter av den visuelle støyen fra vindturbinanlegg på sjøfugler som hekker i nærområdene? Vår egen hjertefrekvens økte i alle såpass mye at vi valgte å gå inn for å få litt visuell ro. Legger ved et bilde av varsellysene fra vindturbin-anleggene.

Vennlig hilsen
​Rulle