En ordentlig sommerdag har passert med strålende sol og havbleike fra morgen til kveld.
Det er ikke tilfeldig at bildet i dag ikke er av en fugl og det ble mye tid til soling og soving innimellom tomme runder. 

Havbleike gir gode forhold for å få med seg det som skjer på vannet og en flokk med ca. 100 ringgås ble sett trekkende nordover og en del svartand og smålom trakk i ulike retninger i løpet av dagen. Et lite antall niser holdt seg øst for øya og på kvelden kom det også en tyvjo og en ubestemt tyv-/polarjo innover fjorden. En tyrkerdue satt seg til å synge i trærne på sen ettermiddag, så noe bevegelse er det også på en dag som dette.

Dagens ringmerking: 2 munk og 3 brunsisik.

Geir Inge (som kom ut igjen i går ettermiddag) og Halvard

Vi skylder ofte på været når trekket av småfugl er labert eller uteblir. I dag våknet jeg til det som kan regnes som perfekte forhold med svak vind fra sørøst og tåke/lavt skydekke. Forventningene var skyhøye, men resultatet ble ca. like lite fugl som de siste dagene. Akkurat når og hvorfor småfugl kollektivt beslutter å forflytte seg i store mengder er en kompleks materie å forstå.
Det ble allikevel en flott dag som startet med et Færder-sølv – et snadderand par som kom svømmende ut av båtbukta på morgenen. Arten er kun sett en gang før her ute, en observasjon i 1975 av Hans Erik Karlsen, Ulf Michaelsen og Fridtjof Mehlum. 

Fra toppen kunne en sivhauk hunn ses jaktende over Hoftøya og senere på dagen tok havørna over den jobben. Et par tidligere forsøk på å få tatt bilder av havørna har ikke gitt særlige resultater, men i dag var den mer fotogen.
Det var mindre liv på fjorden i dag, men en islom lå et stykke ut fra øya i øst. Ut på dagen snittet årets første tårnseilere over trærne og en gulsanger (også årets første) sang om kapp med en nattergal ved Triple. Denne ble også fanget på nest siste runde.
Dagens ringmerking endte opp på totalt 16: grønnsisik 4, munk 3, tornsanger 2, grønnfink 2, gulsanger 1, gransanger 1, løvsanger 1 og gråfluesnapper 1.
En 8 år gammel svarttrost hunn ble i dag kontrollert og er den eldste av arten vi har gjenfunnet her. Fuglen ble merket som en 2k i april 2016 av Jan Michaelsen og ble med andre ord født i 2015.

​Halvard

​​Vi fortsetter å kontrollere nattergaler som er blitt merket på øya mellom 2020-22. Hittil i vår har vi kontrollert 9 individer og kun merket 3 nye. De søker tilbake til der de opprinnelig kom fra og overlevelsesraten må være ganske høy. Nordsiden av øya er som kartet under viser ganske fylt opp med syngende hanner og forutsatt at de har et revir på ca. et mål (noe spredningen kan tyde på) så er det ikke mange grønne daler igjen med rom for flere. At den sørlige del av øya er kjemisk fri for nattergal er noe det ikke er så lett å se noen god forklaring på.
Alle de 4 siste kontrollerte nattergalene har blitt fanget rett i nærheten av en syngende hann. Det er da naturlig å tenke seg at dette enten er hunner som sjekker ut forholdene eller rivaliserende hanner som ønsker sin del av tomta.

​Vi fikk et væromslag i dag hvor vinden hadde snudd mot sør og sola ble erstattet med tåke og skyer. Håpet om en stor trekk-dag sluknet derimot på 2. runden. Det var først på sen ettermiddag at en viss bevegelse av småfugl kunne merkes. Blant annet ved ankomst av en del gråfluesnappere og dette tolkes som et godt tegn for morgendagen.
En del timer ble brukt bak teleskopet og en fin lunde på morgenen og et smålom-trekk mot sør midt på dagen var det beste. Det passerte nok noen hundre smålom, hvorav 48 ble sett. Havørna fortsetter sin terrorisering på Hoftøya og ble i dag sett sittende i båtvika mot øst.
Ringmerkingen i dag ble på 14 fugl: løvsanger 4, gransanger 2, gråfluesnapper 2, grønnfink 2, møller 1, grønnsisik 2 og svarthvit fluesnapper 1.
 
Geir Inge og Fredrik ble kjørt inn i 12 tida og litt senere kom Matias ut for å holde meg med selskap.
 
Halvard

Nok en dag med frisk vind fra nord fra start og sol hele dagen gjorde til at dagen i dag ble en kopi av gårsdagen.  Heldigvis ser det ut som om vinden snur de neste dagene og mer skyer loves i værmeldingen.
Til tross for at hele runden var åpen fra kl. 04-16 ble totalen bare på 9 fugl: løvsanger 2, møller 1, brunsisik 1, svarttrost 2, grønnfink 1, tornirisk 1 og rødstrupe 1.
Myrhauken var fortsatt på øya i dag og havørna var ivrig opptatt med å plukke ærfuglunger på Hoftøya. En liten runde med båten etter at vinden løyet ga en havelle hann i sommerdrakt.
Sent i går kveld prøvde vi lyd på nattravn ved hytta. 1 ind responderte kjapt, men kom seg ut av kopenettet.
Meldes svak vind fra sørvest i natt. Gleder oss til noe annet enn surt og kaldt drag fra Nø på trammen i mårra tidlig. Det kan potensielt produsere en årsart også.
 
Geir Inge, Fredrik og Halvard

Dagens værmelding med kuling fra nord og klarvær slo til med null nyankomne småfugl som resultat. Det regnet også på morgenen så nettene ble satt opp først i 6 tida, samtidig som Fredriks medbragte 17. mai flagg ble «heist» på trammen.
 
Alt i alt ble 10 fugl merket; møller 2, løvsanger 1, grå fluesnapper 1, munk 1, grønnfink 3 og 1 linerle.
 
Linerla, en ung hann ble jaget i nettet av hyttas lokale hanne, som også gikk i. Den siste viste seg å være ringmerket som en 2K av Fredrik i 2021 og er da 3 år nå. Vi kontrollerte også en ny nattergal med ring EL55358. Denne ble merket av Jan Michaelsen som 2k+ i august 2020 og har da vært minimum 4 ganger tur/retur Afrika.
 
Med så lite fugl i netta ble mye tid brukt til å tråle øya, og for å se etter sjøfugl da vinden snudde til SV ut på dagen. 1 hann nattravn ble skremt opp i Steinrøysa på morgenen, 1 hann tornskate satt på Speidersletta, en gammel havørn satt på sør-enden og en ung hann myrhauk kom jaktende over øya i kveldingen. Vi hadde også rundt 50 havsuler trekkende ut fjorden sammen med et mindre antall smålom. Antall syngende nattergal er nå oppe i 9 så det er god stemning på øya.
 
Geir Inge, Fredrik og Halvard

Ringtrost (2k) hunn ble ny merkeart for vårsesongen. Eldre hunner (3k+) har lysere brystbånd og litt gulere nebb. Totalt 10 individer er observert tidligere i våres, men dagens hunn ble altså første ringmerkede. 

​Ringtrost har første høst og vår stordekkfjær med mørkt skaft og hvite tipper av varierende størrelse. De hvite tippene er slitt bort hos den merkede hunnen, og slitemønsteret passer for 2k. 

Hei,

Dagen startet bra med svak sør-østlig vind og høyt skydekke. Dette skulle tilsi bra med trekkfugler på øya, men det ble dessverre motsatt. Helt tom førsterunde kl. 05.30 er veldig uvanlig. Været og antall fugl forble nesten det samme utover dagen. Totalt 16 merket (løvsanger 1, møller 3, munk 6, grønnfink 3, tornirisk 1, nattergal 1 og ringtrost 1). At vi kun merket 1 løvsanger i dag midt i mai med sørøst og skyet vær er bare veldig spesielt. Det er også merket færre enn normalt av rødstjert, svarthvit fluesnapper med flere. Spennende å se hvordan utviklingen blir de neste to (og siste) ukene av vårtrekket. En adult havørn kom flygende forbi båtbukta, en dvergfalk trakk rett nord og to tårnfalk og myrhauk-hunnen jaktet rundt på øya. Ellers 1 aurorasommerfugl og 4 svalestjert (begge overvintrer som puppe og klekker og starter flygetiden i mai) samt veldig mange gullbasser (overvintrer som voksne i grupper i bakken, og flyr fra de første sommerdager i mai). Vi drar begge inn til fastlandet igjen i morgen. Halvard og Geir Inge overtar. Dermed siste dagbokinnlegg fra oss denne våren.

Vennlig hilsen
Hans Erik og Egil 

En flott gammel tornskate hunn ble ny merke- og observasjonsart i dag. I tillegg til hunnen ble en gammel hann senere observert på Speidersletta.

Etter å ha blitt utførlig bitt (slik man jo alltid blir) av tornskaten når den ble ringmerket og målt, var det nærliggende å undres litt over hvordan rovnebbet til en tornskate egentlig fungerer? I det venstre bildet er nebbet lukket, og man kan her zoome inn og se at overnebbets kant bak «falketannen» (vist med pil) er meget skarp. Eggen skinner lyst i det høyre bildet. Overnebbet overlapper (utvendig) med kanten av undernebbet som er mye mindre skarpt. Når nebbet lukkes, presser undernebbet byttevev opp slik at det skjæres over av overnebbkanten. Et annet forhold er at spissen av overnebbet er stor og stikker godt forbi spissen av undernebbet. Overnebbspissen får dermed som funksjon å punktere byttevevet og å holde fast byttet. Spissen av undernebbet har til dels samme funksjon, men fungerer primært som et anlegg i byttedyret slik at kjevemusklene kan presse overnebbspissen inn i byttedyret. Falketannen i overnebbet har en spesiell utforming og funksjon som er bedre illustrert i bildene under. 

​Bildet viser hvorfor det kan være ganske smertefullt å ringmerke varsler og tornskate. De har kraftige nebbmuskler og biter hardt. Man ser tydelig hvordan undernebbet ved sin spiss er forankret i byttevevet, og fungerer som et anlegg for muskulatur og overnebb slik at den lange, frie overnebbspissen kan presses inn og punktere byttevevet. Dette minner om funksjonen til rovpattedyrenes  lange hjørnetenner. Her er imidlertid byttevevet (HE) så gammelt og seigt at punkteringen er liten, og dermed slik at falketannens påfølgende kutte- og spre funksjon ikke vises. 

I dette nærbildet (frihånd så litt svak bildekvalitet) peker «pilen» på «falketannen», og man ser den spesielle utformingen. Falketannen er litt V-formet og skarp, men ikke veldig skarp. Den må ha som funksjon å knuse, kutte og spre vevet ettersom nebbspissen synker dypere inn i byttet og slik at den skarpe skjærekanten bak falketannen også kommer i kontakt med byttevevet. Det virker altså og være tre strukturer (nebbspiss, falketann og skjærekant) som virker etter hverandre og samlet slik at byttevev kuttes. Når bitt gjentas fort og kraftig knuses og kuttes kitin og bløtvev hos insekter, og vev og knokler kan kuttes og rives fra hverandre på byttefugler. Tornskater kan jo bokstavelig talt kutte hodet av småfugler som løvsanger og andre. Når byttet er avlivet blir det som kjent hengt opp på tørre grener, torner med mer for bevaring/lagring ved uttørking. 

​Klokken 13.30 så vi denne rovfuglen skru over stasjonsbygningen før den trakk syd-østover. Vi har foreløpig landet på en lysfarget musvåk. Litt uvanlig kanskje med svart i strupen hos slike fugler? Interessert ekspertise kan sende email  ([email protected]), og få tilsendt flere bilder for vurdering. 

-Hei,

Søndag 14.mai ble en ny nærmest vindstille dag, men dessverre med mye mer sol enn gårsdagen. Det ble årets første «sommerdag» med 17 plussgrader i skyggen på trammen midt på dagen. Det blir begrenset med nedslag av fugl på øya i slikt stekevær, så kun 32 ringmerket (gjerdesmett 1, brunsisik 2, løvsanger 3, møller 7, munk 14, hagesanger 2, rødstrupe 1, grønnfink 1 og tornskate 1). Nesten som forventet ble det litt rovfugl utover formiddagen. To lerkefalk trakk direkte nordover, en hunnfarget sivhauk trakk motsatt vei, mens en 2k hann sivhauk trakk rett østover. En tårnfalk hann jaktet litt i Sværdalen, og en hann vandrefalk viste seg over toppen før den trakk videre.  Myrhauk-hunnen jaktet også i dag etter fugl og gnagere rundt på øya. Dagens rovfuglnøtt dukket opp 13.30. Etter litt eliminasjon sitter vi igjen med Egils opprinnelig forslag om en lysfarget musvåk (børringe-variant), selv om vi stusser litt på det mørke strupepartiet. Flott hvis de som føler seg sikre på arten tar kontakt. Hyggelige observasjoner i dag var årets to første tornskater og stålorm. En gammel tornskate hunn ble ringmerket, og en gammel hann ble observert intenst jaktende på en grønnfink på Speiderseletta. En stålorm ble observert på vei opp til Fuglekonge, og nesten samtidig ble en ytterligere stålorm sett rett ved hyttetrammen. Den lille stålormpopulasjonen mellom Gamle-hytta og Doble fuglekonge er altså fortsatt intakt mer enn 50 år etter at den første gang ble dokumentert. Firfislene fra 60-tallet har imidlertid nå lenge vært borte.
​
Vennlig hilsen
Hans Erik og Egil

Ny merke- og observasjonsart for våren ble 1 gråfluesnapper. En utrolig herlig fugl, og så den karakteristiske kneppingen for å skremme. På gråflue-nettrunden ble også en trepiplerke fanget. Vi har i dagevis lyttet intenst etter overtrekkende individer, men knapt hørt noen. Så plutselig lå det én i nettet, men dette var kun det andre individet merket denne våren. Arten har vært i sterk tilbakegang de siste 35 år i store deler av England, Mellom-Europa og Norge. Vi får håpe det dukker opp mange flere individer i dagene fremover. 

En 2k-hunnfarget steppehauk ble observert sammen med en myrhauk hunn ved 12.30 tiden. De søkte etter termikk over Sværdalen, kranglet litt og dro til slutt i lav høyde, med 100 m mellomrom, nordover rett vest for stasjonsbygningen. Den lyse halskragen, bred mørk «maske» bak øyet og fra toppen av hodet og mørk undre armvinge var godt synlig. Det var juv type underside med noen flekker så det minnet sterkt om en 2k hunn. Klart forskjellig jizz fra myrhauken. Det nye stasjonskamaraet ble kjapt hentet, men vrient/uvant å finne fuglen i søkeren og å ta skarpe bilder. Blåste opp «det beste» i photoshop, og noen karakterer kan forhåpentligvis skimtes. 

Hei,

I dag har det vært disig og vindstille med havbleike nærmest hele dagen. Igjen lite fugl i buskene, nettene og flygende over. De to siste dagene har ringmerkingstotalen vært 66 individer, men i dag ble antallet 69 (fuglekonge 2, gransanger 1, løvsanger 15, møller 13, gjerdesmett 1, brunsisik 5, munk 23, hagesanger 4, tornsanger 2, nattergal 1, gråfluesnapper 1 og trepiplerke 1). Påfallende at det fortsatt ringmerkes langt mer Sylvia enn løvsanger. En spennende del av merkingen nå er stadig nye kontroller av tidligere ringmerkede nattergal. I dag fanget vi nattergal med ring EL57390 (merket 10.06.2021 av Anders Hangård) og nattergal med ring EL57396 (merket 29.07.2021 av Terje Axelsen). Begge disse nattergalene har nå gjennomført minimum tre vellykkede overvintringer i Afrika langt syd for ekvator. Stasjonens eldste kontroll er av en 8 år gammel nattergal, og vi håper jo sterkt å møte den igjen på Store Færder i løpet av årets hekkesesong. Myrhauk hunnen har holdt seg på øya også i dag, og midt på dagen fikk den over Sværdalen syd for stasjonsbygningen besøk av en ung steppehauk. Vi så dem flott i kikkert alle tre, og noen bilder ble tatt med det nye stasjonskameraet. Geir Inge ble kjørt inn kl. 13, men kommer ut igjen 16.mai. Flott innsats med nettrunder, merking med mere, men litt skummelt at han på andre forsøk drev oss til en sjakk-remi. Hans bekymringsløse ofring av bønder og lynhurtige angrepsspill var imponerende. Nå lader vi batteriene til en ny spennende værmelding i morgen søndag.

Vennlig hilsen
Hans Erik og Egil

Vårens andre ringmerkede steinskvett i dag var en nydelig gammel hann. Det passerer nå anslagsvis ca. 20 individer daglig, men det er vanskelig å ha full oversikt. Steinskvett har en vid nordlig utbredelse som strekker seg fra Alaska til det østlige Sibir, og de arktiske populasjonene har blant de lengste trekkveier kjent hos spurvefugler. Overvintringen er i savanneområder syd for Sahara. Vinger og kropp er nøye tilpasset det lange trekket. Vekten er eksempelvis mye som hos munk (17 – 28 g), mens vingelengden er 20 mm større. Steinskvett har altså en veldig lang og spiss vinge, og en meget lav vingebelastning (vekt delt på vingeareal). 

​Årets fire første hagesanger ble merket i dag sammen med 15 munk og 15 møller. Fra fotoprosjektet viser vi at håndvingen til hagesanger og munk har ulike tilpasninger (karaktertrekk). Fugler som er avhengig av energieffektiv flyging over store avstander (som hagesanger) har ved naturlig utvalg gjennom utallige generasjoner utviklet en lang og spiss vinge, redusert kroppsvekt i forhold til vingeareal (lav vingebelastning), færre og mindre innskjæringer i ytter- og innerfan på de ytre håndsvingfjærene (få vingespalter), kortere alula-vinge og en kortere hale i forhold til vingelengden. God manøvreringsevne ved lave flygehastigheter under næringssøk krever motsatte tilpasninger, og er utviklet kun hos fugler med relativt sett korte trekkveier (som hos munk). Vi ser dette også når vi sammenligner eksempelvis gransanger, løvsanger og bøksanger. På grunn av sin lange trekkvei til tropisk Afrika syd for ekvator, er hagesanger nødvendigvis svak i næringssøk som krever høy manøvreringsevne i lave hastigheter. 

Hei,

Det var svak nordlig vind (2-3 m/s), disig og skydekke kl. 04.20 da vi begynte å sette opp nettene. Det fortsatte med svake vinder til vindstille, og klarnet opp til sol og klar himmel fra ca. kl.10. Lite trekkfugl både i buskene og i lufta. Totalt 66 ringmerket (løvsanger 24, gransanger 1, tornsanger 1, hagesanger 4, munk 15, møller 15, steinskvett 1, måltrost 1, brunsisik 2 og grønnsisik 2). Det er fortsatt påfallende få løvsanger som merkes sammenlignet med antallet møller og munk. Det skal etter sigende være samme tendens med lave antall løvsanger ved Jomfruland fuglestasjon. Nå meldes det om sørlig vind med skyer og regnbyger rett over helgen så det blir spennende da om vi endelig dokumenterer et større løvsanger-trekk. Vi har ventet litt på hagesangeren så veldig hyggelig når de første fire ble merket i dag. Spesielle observasjoner var myrhauken fra i går som har jaktet rundt på øya i hele dag. Blant annet forfulgte den intenst en rugde over hyttetaket, ned mot båtbukta og ut over sjøen. Rugden vant ganske greit den kampen. En lerkefalk og en vintererle trakk over ved 10-tiden. En meget tidlig svalestjert ble observert på toppen, og viste seg å være fjerde observasjon av arten på AO i år. En nattergal med ring EL57387 ble kontrollert, og når nummeret ble lagt inn i stasjonsprogrammet «Finn når kontroll er merket» viste det seg at Anders Hangård merket nattergalen 8.juni 2021. Vingelengde da var 92 og nå 90 mm. Enda en liten indikasjon på at vingelengde endres lite over år. God stemning i hytta, og vi brenner etter en ny Færderdag i morgen med ok ringmerkingsvær.
 
Vennlig hilsen
Hans Erik, Egil og Geir Inge

Den første juvenile grønnfinken (en hunn) ble ringmerket i dag 11.mai. Det er litt senere enn tidligere år, og viser at våren er noe senere. 

Egil Soglo ble hentet på Sandøysund kl. 12.30, og under handling i «Sundseth-butikken» dukket et hefte fra 2018 opp av «Brøtsø og Hvasser Historieforening» med «Historier Fra Folkemunne». Et interessant stykke er av Anniken Hauge om den fargerike makrellstørjefisker «Størje-Fritz», Fritz Stener Hansen, og hans annerledes liv på Hvasser. Anniken skriver blant annet at: Størje-Fritz var en meget belest mann. Han var levende opptatt av natur og miljø, og snakket økologisk flere tiår før andre hadde hørt ordet. Han hevdet blant annet at det var det glade vanvidd å fiske makrell og hummer rett før de skulle gyte, og han opponerte mot ukontrollert bruk av bunntrål som fikk bunnfisk og reker til å forsvinne. Han mente også at de store brislingfangstene gikk ut over bestanden av både makrell og makrellstørje (tunfisk). Anniken beskriver at: det etter krigen og frem til begynnelsen av 1950-tallet var så mye størje (tunfisk) i Oslofjorden at man kunne se hele flokker hoppe, og en av fiskerne opplevde sågar at en tunfisk hoppet opp i båten hans. Men så på begynnelsen av 1950-tallet kom vestlendingene med store båter og snurpenot og fisket enorme mengder. Dette var Størje-Fritz en stor motstander av fordi han mente det ville medføre at de store forekomstene etterhvert ble borte fra Hvasser. Det er utrolig hvor klarsynt Størje-Fritz var. Brislingbestanden i Oslofjorden og Skagerrak er de siste 50 år forvaltet til nært kritisk lavt nivå, ikke har man klart å skille ut og forvalte kystbrislingen øst for Lindesnes spesielt, og når makrellstørjen nå etter mange års fravær igjen dukker opp (Norges andel for 2023 er 383 tonn) så tas tilnærmet alt i kvoter til notfiskere på Vestlandet og ikke så mye som en fisk gis til det tidligere tradisjonsrike og viktige husholdningsfiske etter arten i Oslofjorden og Hvasser. Både sjøfugler i og mennesker rundt fjorden lider av denne fiskeriforvaltningen. 

Hei,
​
Det var svak, kald syd-østlig vind (2-3 m/s), lavt skydekke og noen få regndråper når nettene ble åpnet 04.30. Til tross for «godværet» var det veldig lite fugl i buskene og trekkende over. Det var litt fangst i nettene de første rundene, men helt tomt fra kl. 12. Kun 66 ble merket (munk 24, møller 21, løvsanger 9, brunsisik 6, tornirisk 1, gjerdesmett 2, grønnfink 2 og rødstjert 1). Det var veldig påfallende syntes vi med bare 9 løvsanger og ingen gransanger i det aktuelle været. Vi hadde regnet med langt høyere tall. Observasjoner i dag var blant annet 1 hunnfarget myrhauk, 1 gjøk, 6 havsule, 1 krykkje og 30 småspove. Nå viser værmeldinger at det er et stort høytrykk over Skandinavia, og et skarpt skille til kraftige lavtrykk med mye livgivende og tiltrengt regn over det meste av sydlige Vest- og Øst-Europa. Kanskje er mye trekkfugl fanget opp i disse lavtrykkene? Egil ble hentet på Sandøysund kl. 12, så nå er vi mannsterke på stasjonen og klare for nye innsatser i morgen.

Vennlig hilsen
Hans Erik, Geir Inge og Egil