Enda en flott dag på Store Færder for våre gode venner fra Frankrike. Dagen startet skyet med fare for regn. Regnskyene holdt seg et lite stykke mot sør så gråvær og lite vind ga gode trekk- og fangstforhold. På formiddagen kom Hans Erik og Terje på besøk for å jobbe med strømaggregatet. Hans Erik og Magne fortsatte senere på dagen. Nå har vi strøm fra både sol og aggregat, men noe problem gjenstår med det gamle systemet. Det skal vi få til så snart som mulig. Dagens ringmerking: 3 flaggspett, 39 gjerdesmett, 23 rødstrupe, 4 måltrost, 5 munk, 1 gransanger, 29 fuglekonge, 17 blåmeis, 1 kjøttmeis, 8 trekryper, 4 bjørkefink, 2 grønnfink, 1 grønnsisik og 1 brunsisik. Totalt 138 fugler ringmerket i dag. Da er totalen for høsten 1484 og for året 4014. Another great ringing session with nice weather, no wind and sun coming in the late morning. Our best customers are still Gjerdesmett (39) and Fuglekong (29) and a total of 138 captures. Today was marked by great floks of Greylag Goose, more than 1000 flying from either side of the island along the day. A couple of Eidres and two Fjellvåk gave us some nice observations.
Fred, Seb and Servane
0 Comments
Da har våre gode venner hatt nok en flott dag på øya. Deres egne ord ligger nederst. Dagens ringmerking: 18 gjerdesmett, 15 rødstrupe, 2 svarttrost, 1 måltrost, 10 munk, 6 gransanger, 1 løvsanger, 27 fuglekonge, 5 blåmeis, 1 kjøttmeis, 2 trekryper, 1 bjørkefink og 2 grønnfink. Da er høstens antall 1346 og for hele året 3876. Fra venstre Seb på nordodden, så to som ser noe spesielt, og til høyre det de ser - gråspetten som var en av dagens godbiter. Second day for the frenchies !
We expected a windy weather today but we could open almost all the nets. Even though it was a bit less crowded, we spent a nice ringing morning with 13 species (off which 2 news ones: Great tit (Kjøttmeis) and Willow warbler (Løvsanger)). No more Bramblings (Bjørkefink) or Redpoll (Brunsisik), but still Siskin (Grønnsisik) flying around but not in the nets! This afternoon, Seb saw a nice flock off Greylag Goose (Grågås) and 2 Merlins (Dvergfalk) flying south above the cabin ! We are still enjoying our stay and ready to keep on going with the birds ! Fred, Seb and Servane!! Vi er på nytt heldige som får besøk fra Frankrike. Første pulje ankom i går lørdag 30.9 og har allerede ringmerket mer enn 100 fugl første morgen. De som er der nå er Frédéric, Sébastien og Servane. Deres egen historie er under. Servane, Fred, Seb og Per Espen i Sandøsund på vei it lørdag. Totalt ble det ringmerket 106 fugler (9 flaggspett, 27 gjerdesmett, 30 rødstrupe, 1 svarttrost, 1 måltrost, høsten første rødvingetrost, 7 munk, 1 gransanger, 13 fuglekonge, 1 blåmeis, 7 trekryper, 5 bjørkefink, 1 grønnfink og 2 brunsisik). Totalen i høst er nå 1255 og for året 3785. Brunsisik og trekryper ringmerket i dag. ![]() Noen ankommer og noen drar. Today the weather conditions are very favorable, the results of this first morning are 106 captures including 9 Great Spotted Woodpeckers (Flaggspett)! Very happy to see some birds of northern Europe, rare in France. Beautiful observations and ringing of Redpolls (Brunsisik) and Brambling (Bjørkefink).
Fred, Seb and Servane En enkeltbekkasin ungfugl ble ringmerket i dag. Den var i nedre nettpose i Fuglekongenettet, og dette er kun nummer 8 ringmerket på høsten. I tillegg er det merket tre individer på våren slik at totalen nå er 11 individer. Den første ble merket våren 1965, og det betyr at vi i snitt fanger og ringmerker en enkeltbekkasin ca. hvert femte år. Arten er utbredt i hele Eurasia fra Europe i vest til Kamchatka i Øst. Øynene til enkeltbekkasin, og øvrige bekkasiner, er plassert på hver sin side av hodet, og dette gir et synsfelt som dekker 360 grader. De kan dermed plukke næring på bakken med det lange nebbet og samtidig ha kontroll på om rovfugler eller andre farer nærmer seg oven- eller bakfra. Enkeltbekkasin er kanskje mest kjent for den brummende lyden de lager med halefjærene under spill-/sangflukten på hekkeplassen. Hver av de ytterste halefjærene vinkles da 90 grader på flygeretningen slik at de settes i vibrasjon av luftstrømmen og derved lager den særegne, lavfrekvente lyden. De nest ytterste halefjærene bidrar også til lydproduksjonen, men i mye mindre grad enn de ytre. Det har lenge vært usikkerhet om nøyaktig hvordan lyden dannes. Det viser seg at den ytre halefjæren har et svært buet fjærskaft, og at en midtre sone på innerfanet har bistråler uten kroker. Dette gjær at innerfanet er svært fleksibelt, og at det vibrerer og lager lyden når enkeltbekkasinen utfører sin spesielle stupende spillflukt (se: doi:10.1242/jeb.034207). Den lave frekvensen og høyden over bakken gjør at lyden forplanter seg over store avstander. Det flere interessante faktorer som spiller inn og bidrar til vibrasjonsegenskapene til innerfanet på de ytre halefjærene, og til lydfrekvensene og lydmønstrene som dannes under spillflukten. Man kan lese mer om dette i artikkelen med referanse over. Hei,
Det var frisk bris til liten kuling fra vest og sydvest og klarvær med sol i nesten hele dag. Temperaturen på morgenkvisten noe lavere med 9 plussgrader. Det løyet først på kvelden til laber vestlig vind. Begrenset med fugl første del av dagen, men det tok seg litt opp med mer fugl i vegetasjonen fra klokken 16. En enkeltbekkasin ble fanget og merket på førsterunden kl. 06.30. Faktisk bare nummer 11 merket ved stasjonen, og ny merkeart for den "heldige" HE-rundegåer. Til sammenligning har stasjonen kun merket 3 kvartbekkasin (alle på høsten) og ingen dobbeltbekkasin. Mye tid ble brukt på totalvask og klargjøring av stasjonen til de neste langliggernes ankomst. De tre ringmerkerne fra Frankrike ble kjørt ut av Per Espen ved 15-tiden i det friske været med ganske grov sjø. Vidar ble da med Per Espen tilbake til fastlandet. Jeg ble selv igjen og viste de ankomne ulike sider ved stasjonen og driften. De har jo to tidligere opphold så det var hyggelig og greit. Et par felles nett-runder gav 20+ fugl, så vi fikk også anledning til å sammenligne biometri-målemetoder. Det er nå gjennomført service på vedovnen slik at brennkammer er ok, og riktige fuger er satt på mellom røykrørene. Det er utført service på Wallas-en, og det er montert nytt batteri og solcelle til radiotelemetri-mottageren på toppen . Det siste var å starte opp Honda-aggregatet som har vært til service, men det gikk dessverre ikke. Vi må dermed ta kontakt med service-firmaet på mandag, og bestemme hva som gjøres. Etter service ble det bekreftet at aggregatet var i fullgod forfatning, så det er forhåpentligvis nå kun en liten justering som må til. Det vil fylles på mer stoff i dagboken om ringmerkingstotalen av Sebastien og av Terje om at SFOS utrolig nok har leve-aldersrekorden i Norge på ringmerkede enkeltbekkasiner. Vennlig hilsen Hans E. Vidar GH, Sebastien ++ Det har vært en flokk på ca. 30 stillits på øya noen dager. De holder seg primært rundt Speidersletta, men i dag gikk 3 individer i Triple-nettet. De var alle unge hanner i fortsatt aktiv kroppsmyting på hodet. Vi så mye etter havfugler i dag, men det ble kun noen få alkefugler. Vi endte dermed av alle ting opp i en diskusjon om hvorfor fuglekonger har hvite tipper på tertiær og armsvingfjær? Er det «øyne» på ryggen, et id-signal til andre fuglekonger eller andre ting. Kanskje Erik kan sende oss en mail med et utfyllende svar? Vi var også innom de fysiske utforingene med å seile med kano. Vidars erfaring er det kun går medvinds, og at kryssing er umulig. Hei
Det var laber bris fra sydvest, overskyet og fortsatt varmt (14 °C) ved 06-tiden. Det var litt trekk av linerle, låvesvale rødstrupe og heipiplerke. Et par spurvehauk har holdt seg på øya. Den ene var en stor, ung hunn, som hadde slått en måltrost nær Plassen. Den ble skremt vekk av Vidar på runde, men må ha kommet raskt tilbake for på neste runde var det mer ribb og den døde trosten var borte. En del praktiske gjøremål er utført hvorav full service på Wallas-oven var det mest omfattende. Den fungerer nå fint, og er dermed klar for innsats på kalde høstdager. Tar med gammel diesel inn for destruksjon. I gråværet er det lite lading fra solcellepanelet, så batteriene er nede på 34 %. Vi har slått av absolutt alt, inklusive kjøleskapet og sitter i tussmørket. Det virker som om Wallas-ovnen trekker litt strøm når den er på. Totalt antall ringmerket ble 69 (gjerdesmett 8, fuglekonge 4, rødstrupe 28, gransanger 3, munk 15, hagesanger 1, blåmeis 1, grønnsisik 1, stillits 3, måltrost 3 og svarttrost 2). I morgen hentes "franske-gutta" på Sandøsund. De blir liggende de to første ukene av oktober. Vennlig hilsen Hans E. og Vidar GH Det var frisk bris fra øst til morgen i dag og skikkelig gråvær. Et femtitall måltrost slo seg ned på øya og 9 ble ringmerket. Her er det en gammel fugl til venstre og en av årets ungfugler til høyre. De er i starten av et meget farefullt trekk og overvintring der vindturbiner og andre farer truer. Den illegale jakten på arten utgjør 1-2 millioner fugler årlig. Ikke underlig at måltrosten har gått sterkt tilbake (ca. 80 %) i ringemerkingsdataene ved SFOS. I England er tilbakegangen i antall ca. 80 % de siste 40 år, og dette mener man sterkt forringer livskvalitet og helse. Samme utvikling rapporteres fra andre europeiske land. Det er kanskje en liten tendens til bedring de siste år, så vi får følge nøye med og håpe. Vi fant frem radiotelemetri-utstyret i dag, dvs. en boks som aktiverer radiosenderne som settes på fuglene (sendere faller av etter maksimalt 3 måneder), og en håndholdt mottager (bildene) som bekrefter at sendere virkelig er aktivert. Det ble litt prøving og feiling da "Mode Scan" knappen tilfeldigvis var aktivert, noe den ikke bør være. I tillegg var antennen trukket ut, noe den absolutt ikke bør være. Bildene er til Vidar K. som bistod med hjelp. Løsningen var å trykke på "VFO-MHz" knappen, og alt virket ok. Nå setter vi utover høsten sendere på trost, finker med flere. Senderne har en rekkevidde på 3 mil, og det står nå mottagere langs deler av norskekysten, og i en rekke øvrige land i Europe. Det er foreløpig mer enn 50 % gjenfunn/kontroller av norske fugler med sendere. Vi gjør også i Norge mange interessante funn av fugler og flaggermus med radiosendere påsatt i andre europeiske land. Hei,
Det ble en ny blåsedag som startet med frisk bris fra øst, og endte med liten kuling fra sydvest. Lavt skydekke store deler av dagen, og noe tendens til tåke. Solskinn et par timer ved firetiden. Lite fugl i lufta, men det ble likevel ringmerket totalt 66 fordelt på fuglekonge 15, gransanger 9, trekryper 1, gjerdesmett 4, grønnsisik 1, rødstrupe 8, munk 14, hagesanger 1, grønnfink 1, bjørkefink 3 og måltrost 9. Relativt sett få gjerdesmett, og det skyldes antagelig den sterke østavinden deler av natten og på formiddagen. Ingen spesielle observasjoner, men hyggelig med 9 merkede gransanger. Vi satser på en god førsterunde i morgen. Vennlig hilsen Hans E. og Vidar GH Vi har kun merket 9 jernspurv hittil i høst hvorav nummer 7, 8 og 9 ble merket i dag. Alle jernspurvene har vært i utmerket kondisjon med et snitt i fettverdi på hele 3,3 (skala 0-4). Det er best av alle arter ringmerket. Individ nummer7 i dag (venstre bildet over) var den første gamle jernspurven (dvs. klekket i 2022 eller tidligere) og til sammenligning er vist en ungfugl av året (høyre bilde). Gamle jernspurv har blant annet en tydeligere overøyestripe, annen struktur på øredekkfjær og annen irisfarge enn ungfuglene. Bildene over viser noen ytterligere karakterer som skiller adulte (venstre) og ungfugler (høyre) av jernspurv. Det er forskjell i formen på halefjærene, forskjell i form og farge på de lyse tippene på stordekkfjærene, og det er forskjell i struktur, form og mønster på hånddekkfjær. Nedre bilder viser forskjeller på adulte og juvenile tertiærfjær. Vi ringmerket en vendehals i dag, og det viser at trekket er sent for flere varmekjære Afrika-trekkere. Vendehalsen ringmerket i dag var en ungfugl. Det kan man se på formen til de orange tippene på hånddekkfjærene. Det er også en lett synlig forskjell i irisfargen til unge og gamle vendehals på høsten. Hei,
Dagen startet 07 med svak sørlig vind (2-4 m/s), lavt skydekke og lett regn. Det fortsatte å småregne frem til kl. 11, og sågar passerte et tordenvær. Vi talte 7 kraftige lyn utenfor stuevindu hvorav det ene i følge https://lyn.met.no/ slo ned mellom Store Færder og Hoftøya. Nettene var aktive fra 11.00, men det var lite fugl på øya i hele dag. Det mest interessante var nok en sen vendehals og tre jernspurv. Vendehalsen er den nest seneste på høsten i stasjonens historie, bare etter et individ merket 29.09.1982. Det merkes langt færre jernspurv nå en på 1970-tallet. De er imidlertid alle i påfallende god kondisjon med en fettverdi på i snitt 3,34 (0-4 skala) for de 9 individer som er merket. Det er best kondisjon av alle høstens ringmerkingsarter, med munk, gjerdesmett og fuglekonge på de neste plassene. Rødstrupene derimot ligger i den andre enden med en snitt fettverdi på kun 0,97. Det er beregningsmessig tilstrekkelig til et direkte trekk til Skagen og Danmark, men ikke over Nordsjøen til England. Totalt 20 fugl ble merket (fuglekonge 2, gjerdesmett 1, gransanger 1, blåmeis 2, munk 7, jernspurv 3, vendehals 1, svarttrost 1 og måltrost 2). Selv om det var kun laber bris fra syd, var det litt sjøfugl å se. To havlirer passerte nordover på moderat avstand, en lunde og noen få havhest likeså. En krykkje var innom nordodden og 2 alke/lomvi ble sett på lang avstand på vei sydover. En flokk på ca. 30 stillits hold seg rundt Speidersletta det meste av dagen. Vår hus-vånd heter «fat Tony», og den er nå oppe på foringsbrettet mange ganger daglig. Den legger innpå med rensede solsikkefrø, og må ha et kjempelager ikke langt unna. Været ser ut til å bli litt bedre fuglemessig i morgen. Vi håper. Vennlig hilsen Hans E. og Vidar Det er hittil i høst ringmerket 134 rødstruper som alle har vært ungfugler fra i sommer. Vi har ventet på den første gamle (fra 2022 eller eldre) rødstrupen, og det ble nummer 135 merket i dag. Ikke nok med det, nummer 137 merket var også en gammel rødstrupe. Vi var enige om gammel (2k+) rødstrupe basert på 1) de avrundede halefjærene 2) ingen orange tipper på stordekkfjærene 3) avrundede og solide hånddekkfjær samt 4) hele innsiden av overnebbet var mørkt. Vi ringmerker daglig en del fuglekonge, og vi vet at hunnene har bare gule fjær på toppen av hodet, mens hanner har både gule og orange-røde fjær. Da bør jo bildene over vise en hunn og en hann. Det er imidlertid samme individ på begge bildene. Hannene skjuler de orange fjærene under de gule og ser dermed ut akkurat som hunner. Hvorfor i all verden tenker Vidar og jeg, har naturen utviklet seg slik at fuglekonge hanner det meste av tiden skjuler sin identitet og ser ut som en hunn? Kan det være at dette gir mer fred og ro når fuglekongene søker næring sammen i småflokker på høsten og vinteren. Men, er nå egentlig hunner mer fredsommelige enn hanner? Kan det være at gulfargen på hanner og hunner ser lik ut for oss, men ikke for fuglekonger som kan se UV-lyset som reflekteres fra den gule fargen. Vi må sjekke litteraturen, og se om vi finner noen svar. Apropos UV-lys fra det gule i hodet på fuglekonge hunner og hanner, så merket vi på sisterunden et par årsunge blåmeis. Blåmeishanner har på hodet en sterkere og mer UV-lys reflekterende blåfarge enn hunner. Ikke så lett for oss å se denne effekten da vi jo ikke er følsomme for UV-lys. Likevel mener vi blåmeisen til venstre er en ung hann og blåmeisen til høyre en ung hunn. Hei,
Overskyet, gråvær og sydvest 2-4 m/s det meste av dagen. Enkelte solstråler slo igjennom ved tretiden, men forsvant raskt. Det blåste kraftig i natt så lite fugl trakk nok ut fra fastlandet. Kun 2 fugl på første runden, men det tok seg litt opp utover dagen. Det går fortsatt i munk, rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge. Totalt 53 merket (fuglekonge 9, gransanger 2, gjerdesmett 5, blåmeis 2, brunsisik 3, grønnsisik 4, rødstrupe 6, munk 17, grønnfink 5). Vidar ble hentet på Sandøsund kl. 11. Han hadde med nye heisenett så de er nå satt opp. Første fugl fanget ble en fuglekonge som snurret rundt i øverste pose. Flott å ha denne plassen aktiv igjen, og den fungerer jo nå så bra rent praktisk. Vennlig hilsen Hans E. Og Vidar GH Det var stiv kuling fra syd det meste av dagen, men løyet ned til liten kuling ved 17-tiden. Det var da, som bildet viser, fortsatt kraftig svell og bølger inn båtbukta. Båten ligger trygt innerst i havnen etter en lang dag med stiv kuling fra syd. De som kjenner havnen vil se at vannstanden er ganske lav (snittet vises i bildet) til tross for vinden. Det burde egentlig vært over de ytre delene av bryggen. Opplevde også tidligere påfallende lavvann koplet til kraftig lavtrykk. Kanskje kommer de nå så tett at forskyvningen av havmassene kommer litt ut av fase av og til. Det meldes jo om en strøm av nye lavtrykk til godt ut i oktober. Hei,
En kraftig blåsedag med stiv kuling (en solid 7-er) fra syd nesten hele dagen. Ingen nett åpne så ingen merking. Satset på sjøfuglskåding, men to timer sammenhengene gav kun 2 alke, 4 havhest, 6 krykkje og 1 mulig havlire. Altså ikke en eneste havsule. Ingen spesielle observasjoner på turen til Speidersletta og toppen av øya. Fant at jeg på nytt var angrepet av Færder-flott, og det ble et litt stygt inngrep da de siste flottrestene måtte rives ut med merketangen. Godt vi har desinfeksjonssprit til ringmerkingsutstyr og lab-benker. Vidar G.H. hentes i morgen kl. 11. Vennlig hilsen Hans E. Det ble en hektisk dag med mye fugl å ringmerke og måle frem til klokken 12. Dermed ekstra hyggelig at Per Espen, Anne og Hauk kom innom ved ett-tiden med en fantastisk god vanilje-eplekake. De hadde også med nye brannhemmende plater til å sikre veggene mot IR-stråling fra den nye vedovnen, men hovedfokus var nå likevel på kake og kaffe. Ved 15-tiden begynte sydvesten å øke så da dro både PEF’s og familien som har tilbrakt helgen i gamle-hytta tilbake til fastlandet. Mens vi hygget oss med vanilje-eplekake og kaffe, koste et par admiraler seg med restene og skolebrødene Vidar og undertegnede hadde i går. De var dynket i sukkervann, og smakte tydeligvis fortreffelig. Det var dog ikke mulig å komme helt nær, så 300 mm telelinse måtte brukes for et bilde. Admiral er, sammen med tistelsommerfuglen, en ekte trekksommerfugl som passerer Store Færder i store antall i september på vei til overvintring i Middelhavsområdet. De trekker så nordover igjen på våren til blant annet Norge hvor vi observerer dem fra mai til oktober. Reproduksjonen foregår i Nord-Europa inkludert hele Fennoskandia. Larvene lever om sommeren på nesleplanter før de danner pupper og gjennomgår en vekstforvandling til en ny admiralsommerfugl. Det er denne andregenerasjonen av voksne individer som nå trekker sydover. Trekktoppen på Store Færder er siste uken av september, og de bruker ikke mer enn 4-5 uker på å nå eksempelvis Italia og andre middelhavsland der de overvintrer. Neste vår trekker de nordover igjen, akkurat som trekkfuglene. Hei,
Det ble vestavind med klarvær og litt kjøligere enn de foregående dagene. Lave temperaturer på fastlandet har åpenbart satt fart i trekket. Det ble en dag med typisk morgenrush og mest fugl på første runden etter at nettene var slått opp kl. 06. Blant annet 7 flaggspett på samme runde, hvorav 5 i Fuglekonge-nettet. Totale 152 ble ringmerket og målt (fuglekonge 42, gjerdesmett 35, gransanger 6, trekryper 5, rødstrupe 24, munk 18, måltrost 5, svarttrost 1, jernspurv 1, flaggspett 7, grønnfink 3, bjørkefink 2 og blåmeis 3). Veldig hyggelig at Per Espen, Anne og Hauk kom innom ved ett-tiden med hjemmelaget vanilje-eplekake. Det står igjen en stor bit i kjøleskapet, så den må bli dagens middag til dagsrevyen og værmelding. Det blir vist litt blåsevær i morgen mandag med full kuling, så henting av Vidar G. er utsatt til tirsdag. Vennlig hilsen Hans E., Per Espen, Anne og Hauk |