Trekkforskyvning og klima
TREPIPLERKE (ANTHUS TRIVIALIS)
TREPIPLERKE (ANTHUS TRIVIALIS)
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Trepiplerke (Anthus trivialis) hekker over hele landet i de fleste typer åpne skogområder. De lever i hekketiden primært av insekter, edderkopper og små mark som søkes i trevegetasjon og på bakken. Norske trepiplerker trekker gjennom Vest og Sentral-Europa til overvintringsområder i skog og skogbevokste savanner i subtropisk og tropisk Afrika. Den presise trekk- og overvintringsøkologien til ulike europeiske populasjoner av trepiplerke er fortsatt ukjent.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall trepiplerke ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 41% og på høsten i snitt 8% lavere enn i perioden 1970 – 1979. På samme måte som for heipiplerke, har det vært en signifikant nedgang i antall trepiplerker på trekk ved fuglestasjonen på Store Færder de siste 50 år, og en negativ populasjonstrend er dokumentert i hele det Europeiske hekkeområdet. En konsekvens er rødlisting av arten i flere land. Tilbakegangen koples primært til habitatendringer i hekke- og overvintringsområder knyttet til skog- og landbruk samt klimaendringer.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede trepiplerker summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis ca. 4, 7 og 5 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette gir en gjennomsnittlig trekkforskyvning på totalt ca. 5,3 døgn, tilsvarende ca. 0,13 døgn per år, i den 40 år lange tidsperioden. For høsten er trekkforskyvningen for siste halvdel av trekket ca. 0,11 døgn per år.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall trepiplerke ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 41% og på høsten i snitt 8% lavere enn i perioden 1970 – 1979. På samme måte som for heipiplerke, har det vært en signifikant nedgang i antall trepiplerker på trekk ved fuglestasjonen på Store Færder de siste 50 år, og en negativ populasjonstrend er dokumentert i hele det Europeiske hekkeområdet. En konsekvens er rødlisting av arten i flere land. Tilbakegangen koples primært til habitatendringer i hekke- og overvintringsområder knyttet til skog- og landbruk samt klimaendringer.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede trepiplerker summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis ca. 4, 7 og 5 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette gir en gjennomsnittlig trekkforskyvning på totalt ca. 5,3 døgn, tilsvarende ca. 0,13 døgn per år, i den 40 år lange tidsperioden. For høsten er trekkforskyvningen for siste halvdel av trekket ca. 0,11 døgn per år.
Gjennomsnittlig daglig antall trepiplerke ringmerket under vår- og høsttrekket i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|
Gjennomsnittlig trekkforløp til trepiplerke vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|