Trekkforskyvning og klima
TREKRYPER (CERTHIA FAMILIARIS)
TREKRYPER (CERTHIA FAMILIARIS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Trekryper (Certhia familiaris) er en liten spurvefugl som hekker i lavlandet i de fleste skogstyper nord til Troms. Hovedforekomstene er på Østlandet og i Trøndelag. Arten har en karakteristisk atferd der de ved korte hopp klatrer i sirkler opp trestammer og søker etter og plukker insekter og edderkopper med sitt lange, buede nebb. En del frø, bær med mer inngår i næringen. Trekryper er en delvis trekkfugl der en andel overvintrer, mens de øvrige trekker til et mildere atlanterhavsklima i Nordvest-Europa, men ikke til De britiske øyer.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall trekryper ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 20 og på høsten i snitt 540, mens tilsvarende tall for perioden 1970 – 1979 er henholdsvis 35 og 518. Nærmere analyser viser at antallet ringmerkede trekryper ikke har endret seg signifikant i den aktuelle tidsperioden. Takseringsdata fra Sverige og Finland viser en nedgang fra 1970-tallet, og dette har vært knyttet til økt skogsdrift. Standardiserte takseringer i disse landene tyder imidlertid på en oppgang i trekryperbestanden de siste tyve år. Antallet trekryper som merkes ved stasjonen på Store Færder på vårtrekk tilbake til Norge er kun 5,2 % av antallet som merkes på høsttrekk ut av landet. Dette tyder på en meget høy dødelighet under trekkene og i overvintringsområdene.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede trekryper summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige vår og høsttrekket i de to tidsperiodene. Vårtrekket er tidlig og varer generelt fra første halvdel an mars til medio april. I perioden 2010 – 2019 ble vårtrekket i snitt gjennomført 7.7 døgn tidligere enn i perioden 1970 – 1979. Dette tilsvarer en trekkforskyvning frem i tid på ca. 0,19 døgn per år i den aktuelle tidsperioden. For høsttrekket viser ringmerkingsdataene ingen signifikant forskyvning av trekket.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall trekryper ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 20 og på høsten i snitt 540, mens tilsvarende tall for perioden 1970 – 1979 er henholdsvis 35 og 518. Nærmere analyser viser at antallet ringmerkede trekryper ikke har endret seg signifikant i den aktuelle tidsperioden. Takseringsdata fra Sverige og Finland viser en nedgang fra 1970-tallet, og dette har vært knyttet til økt skogsdrift. Standardiserte takseringer i disse landene tyder imidlertid på en oppgang i trekryperbestanden de siste tyve år. Antallet trekryper som merkes ved stasjonen på Store Færder på vårtrekk tilbake til Norge er kun 5,2 % av antallet som merkes på høsttrekk ut av landet. Dette tyder på en meget høy dødelighet under trekkene og i overvintringsområdene.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede trekryper summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige vår og høsttrekket i de to tidsperiodene. Vårtrekket er tidlig og varer generelt fra første halvdel an mars til medio april. I perioden 2010 – 2019 ble vårtrekket i snitt gjennomført 7.7 døgn tidligere enn i perioden 1970 – 1979. Dette tilsvarer en trekkforskyvning frem i tid på ca. 0,19 døgn per år i den aktuelle tidsperioden. For høsttrekket viser ringmerkingsdataene ingen signifikant forskyvning av trekket.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall trekryper ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til trekryper vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|