Trekkforskyvning og klima
SVARTTROST (TURDUS MERULA)
SVARTTROST (TURDUS MERULA)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: h.e.karlsen@ibv.uio.no Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Svarttrost (Turdus merula) hekker i lavereliggende skogsområder over hele landet. De fleste (60 -80%) er trekkfugler, og overvintrer på De britiske øyer samt det vest-europeiske fastlandet syd til Middelhavet. Vårtrekket over Store Færder er primært hekkefugler på vei til Norge. Høsttrekket derimot, omfatter også populasjoner øst for Norge (fra Sverige, Finland og Russland).
Venstre figur under viser gjennomsnittlig daglig antall svarttrost ringmerket ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. Antallet ringmerket i perioden 2010 – 2019 var i snitt 38% lavere på våren og i snitt 21% høyere på høsten enn i perioden 1970 – 79. Til forskjell fra gråtrost og rødvingetrost, ringmerkes det normalt flere svarttrost på vårtrekk tilbake til Norge enn på høsttrekk til overvintringsområdene.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede svarttrost hanner og hunner summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner i de to trekksesongene. På våren var andelen hanner 41,6% i 1970-79 og 42,9% i 2010-19. En del tidlig vårtrekkende hanner hadde således allerede passert stasjonen før ringmerkingen startet opp i mars måned. I perioden 2010 – 2019 var dato for 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis 9,2 og 7,5 døgn fram i tid for hanner og 11,7 og 9,4 døgn frem i tid for hunner sammenlignet med perioden 1970 – 1979. Dette gir en trekkforskyvning av vårtrekket på i snitt ca. 9,6 døgn tilsvarende ca. 0,24 døgn per år i 40 årsperioden 1975 – 2015. For høsttrekket viser ringmerkingsdataene en andel hanner på respektive 47,7% og 49,5% for periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019, og den beregne trekkforskyvningen er kun ca. 1 døgn frem i tid for perioden 2010-2019 sammenlignet med 1970 – 1979.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig daglig antall svarttrost ringmerket ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. Antallet ringmerket i perioden 2010 – 2019 var i snitt 38% lavere på våren og i snitt 21% høyere på høsten enn i perioden 1970 – 79. Til forskjell fra gråtrost og rødvingetrost, ringmerkes det normalt flere svarttrost på vårtrekk tilbake til Norge enn på høsttrekk til overvintringsområdene.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede svarttrost hanner og hunner summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner i de to trekksesongene. På våren var andelen hanner 41,6% i 1970-79 og 42,9% i 2010-19. En del tidlig vårtrekkende hanner hadde således allerede passert stasjonen før ringmerkingen startet opp i mars måned. I perioden 2010 – 2019 var dato for 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis 9,2 og 7,5 døgn fram i tid for hanner og 11,7 og 9,4 døgn frem i tid for hunner sammenlignet med perioden 1970 – 1979. Dette gir en trekkforskyvning av vårtrekket på i snitt ca. 9,6 døgn tilsvarende ca. 0,24 døgn per år i 40 årsperioden 1975 – 2015. For høsttrekket viser ringmerkingsdataene en andel hanner på respektive 47,7% og 49,5% for periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019, og den beregne trekkforskyvningen er kun ca. 1 døgn frem i tid for perioden 2010-2019 sammenlignet med 1970 – 1979.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall svarttrost ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til svarttrost hanner og hunner vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|