Trekkforskyvning og klima
SIVSPURV (EMBERIZA SCHOENICULUS)
SIVSPURV (EMBERIZA SCHOENICULUS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Sivspurv (Emberiza schoeniculus) lever av frø, insekter og edderkopper. De hekker i busk-, siv- og takrørområder langs kysten, og langs ferskvann i lavlandet opp til fjellets bjørkebelter og vierområder. Arten omfatter ifølge Norsk hekkefuglatlas (1994) to økotyper med en fjellpopulasjon utbredt fra Nord- til Sør-Norge og en lavlandspopulasjon omkring Oslofjorden, Mjøsa og langs kysten til Sør- og Vestlandet. Sivspurv har en vestlig trekkretning med overvintring i primært Sør-Frankrike og Spania, men også i Nordvest-Europa inkludert De britiske øyer. Enkelte sivspurv kan overvintre.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall sivspurv ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 74% og på høsten i snitt 55% lavere enn i perioden 1970 – 1979. En klar nedgang fra høye antall på 1970-tallet er dokumentert også i Sverige. Sivspurv har imidlertid i Norsk rødliste gått fra kategori nært truet (NT) i 2015 til kategori livskraftig (LT) i 2021.
Høyre figur under viser det gjennomsnittlige trekkforløpet til sivspurv vår og høst i 1970 – 1979 og 2010 - 2019. I begge tiårsperioder er trekkforløpet på våren todelt der ca. 30% ankommer jevnt gjennom siste del av mars og i april, mens de resterende ankommer i et større og mer konsentrert trekk i første halvdel av mai. Dette kan gjenspeile trekk fra ulike overvintringsområder, ulike aldersgrupper eller av de to økotyper. Forskyvningen av første del av trekket er ikke målbar, mens den er ca. 1.5 døgn frem i tid for trekket i mai. Dette tilsvarer en trekkforskyvning på kun ca. 0,04 døgn per år fra 1970-tallet til perioden 2010 - 2019. Den gjennomsnittlige trekkforskyvningen frem i tid for høsttrekket er ca. 0,08 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall sivspurv ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 74% og på høsten i snitt 55% lavere enn i perioden 1970 – 1979. En klar nedgang fra høye antall på 1970-tallet er dokumentert også i Sverige. Sivspurv har imidlertid i Norsk rødliste gått fra kategori nært truet (NT) i 2015 til kategori livskraftig (LT) i 2021.
Høyre figur under viser det gjennomsnittlige trekkforløpet til sivspurv vår og høst i 1970 – 1979 og 2010 - 2019. I begge tiårsperioder er trekkforløpet på våren todelt der ca. 30% ankommer jevnt gjennom siste del av mars og i april, mens de resterende ankommer i et større og mer konsentrert trekk i første halvdel av mai. Dette kan gjenspeile trekk fra ulike overvintringsområder, ulike aldersgrupper eller av de to økotyper. Forskyvningen av første del av trekket er ikke målbar, mens den er ca. 1.5 døgn frem i tid for trekket i mai. Dette tilsvarer en trekkforskyvning på kun ca. 0,04 døgn per år fra 1970-tallet til perioden 2010 - 2019. Den gjennomsnittlige trekkforskyvningen frem i tid for høsttrekket er ca. 0,08 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall sivspurv ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til sivspurv vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|