Trekkforskyvning og klima
RØDSTJERT (PHOENICURUS PHOENICURUS)
RØDSTJERT (PHOENICURUS PHOENICURUS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: h.e.karlsen@ibv.uio.no Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus) hekker i hele landet i nesten alle åpne og insektrike skogstyper. I hekketiden er hovednæringen insekter som kan fanges i luften på fluesnappervis eller plukkes på bakken og i vegetasjonen. Rødstjert er en utpreget trekkfugl med en tydelig vestlig trekkretning gjennom Europa, Nordvest-Afrika og til overvintringsområder i vestafrikansk Sahel (dvs. nord for ekvator).
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall rødstjert ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 53% og på høsten i snitt 35% lavere enn i perioden 1970 – 1979. Arten gikk kraftig tilbake siste del av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet pga. tørke i Sahel-regionen, og europeiske populasjoner er fortsatt lavere enn på 1960- og 1970-tallet.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede rødstjert hanner (M) og hunner (F) summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket av de respektive kjønn henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av det samlede vårtrekket (hanner + hunner) forskjøvet henholdsvis 7, 7 og 8 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,18 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. Dato for 10%, 50% og 90% av det samlede høsttrekket er i 2010 – 2019 forskjøvet henholdsvis 7, 5 og 13 døgn, tilsvarende en trekkforskyvning frem i tid på i snitt ca. 0,21 døgn per år sammenlignet med perioden 1970 – 1979. På våren er trekket til hanner i snitt forskjøvet ett døgn mer frem i tid enn for hunner. For høsttrekket er forholdet motsatt da trekket til hunner er forskjøvet ca. 2 døgn mer frem i tid enn for hannene.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall rødstjert ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 53% og på høsten i snitt 35% lavere enn i perioden 1970 – 1979. Arten gikk kraftig tilbake siste del av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet pga. tørke i Sahel-regionen, og europeiske populasjoner er fortsatt lavere enn på 1960- og 1970-tallet.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede rødstjert hanner (M) og hunner (F) summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket av de respektive kjønn henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av det samlede vårtrekket (hanner + hunner) forskjøvet henholdsvis 7, 7 og 8 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,18 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. Dato for 10%, 50% og 90% av det samlede høsttrekket er i 2010 – 2019 forskjøvet henholdsvis 7, 5 og 13 døgn, tilsvarende en trekkforskyvning frem i tid på i snitt ca. 0,21 døgn per år sammenlignet med perioden 1970 – 1979. På våren er trekket til hanner i snitt forskjøvet ett døgn mer frem i tid enn for hunner. For høsttrekket er forholdet motsatt da trekket til hunner er forskjøvet ca. 2 døgn mer frem i tid enn for hannene.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall rødstjert ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til rødstjert hanner (M) og hunner (F) vår og høst ved Store Færder fuglestasjone i årene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|