Trekkforskyvning og klima
LØVSANGER (PHYLLOSCOPUS TROCHILUS)
LØVSANGER (PHYLLOSCOPUS TROCHILUS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Løvsanger (Phylloscopus trochilus) hekker i løvskog og blandingsskog fra kysten til fjellets fjellbjørkeskog og vierbelter. Arten er Norges vanligste hekkefugl, og næringen er insekter og andre små virvelløse dyr den finner i bladvegetasjonen. Underarten P. t. trochilus hekker i Sør-Norge, mens underarten P. t. acredula hekker fra Trøndelag og nordover. Underarten P. t. trochilus har en vestlig trekkrute gjennom Europa og overvintrer i Vest-Afrika, mens P. t. acredula har en østlig trekkrute og overvintrer i Øst-Afrika. Ved fuglestasjonen på Store Færder ringmerkes 1000-1500 løvsanger på våren og ca. 300 individer på høsten. Begge underarter passerer stasjonen under vårtrekket, men hoveddelen som ringmerkes er P. t. trochilus.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall løvsanger ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i perioden 1970 - 1979 og 2010 - 2019. Snittantallet ringmerket i 2010 - 2019 er 35% lavere på våren og 37% lavere på høsten enn i perioden 1970 - 1979.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede løvsanger summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet i hver av trekksesongene. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket i snitt forskjøvet henholdsvis 6,1, 6,6 og 6,7 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,17 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For høsten viser ringmerkingsdataene ingen signifikant trekkforskyvning, men det tidligste høsttrekket i juli/august er i begrenset grad kartlagt.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall løvsanger ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i perioden 1970 - 1979 og 2010 - 2019. Snittantallet ringmerket i 2010 - 2019 er 35% lavere på våren og 37% lavere på høsten enn i perioden 1970 - 1979.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede løvsanger summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet i hver av trekksesongene. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket i snitt forskjøvet henholdsvis 6,1, 6,6 og 6,7 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,17 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For høsten viser ringmerkingsdataene ingen signifikant trekkforskyvning, men det tidligste høsttrekket i juli/august er i begrenset grad kartlagt.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall løvsanger ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til løvsanger vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|