Trekkforskyvning og klima
HEIPIPLERKE (ANTHUS PRATENSIS)
HEIPIPLERKE (ANTHUS PRATENSIS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: h.e.karlsen@ibv.uio.no Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Heipiplerke (Anthus pratensis) er vår vanligste piplerke, og hekker i et mangfold av åpne landskapstyper fra lavlandet til høyfjellet. De lever i hekketiden av insekter, edderkopper og enkelte småmark, men kan på høsten også ta ulike bær og frø. Heipiplerker overvintrer ofte langs kysten av Sør-Norge. De fleste er imidlertid trekkfugler med en tydelig vestlig trekkretning til overvintring i Vest-Europa syd til Middelhavet og vestlige deler av Nord-Afrika.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall heipiplerke ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 62% og på høsten i snitt 43% lavere enn i perioden 1970 – 1979. Antallet heipiplerker som vår og høst trekker forbi fuglestasjonen på Store Færder har således gått tydelig tilbake de siste 50 år. En negativ populasjonstrend er i samme periode dokumentert i store deler av Europa. Tilbakegangen tilskrives intensivert landbruk, drenering av myrmarker samt habitatendringer som følge av klimaendringer.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede heipiplerker summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis 14,7, 11,2 og 5,2 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,28 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For høsten viser ringmerkingsdataene en trekkforskyvning frem i tid på ca. 0,15 døgn per år.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall heipiplerke ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 62% og på høsten i snitt 43% lavere enn i perioden 1970 – 1979. Antallet heipiplerker som vår og høst trekker forbi fuglestasjonen på Store Færder har således gått tydelig tilbake de siste 50 år. En negativ populasjonstrend er i samme periode dokumentert i store deler av Europa. Tilbakegangen tilskrives intensivert landbruk, drenering av myrmarker samt habitatendringer som følge av klimaendringer.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede heipiplerker summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis 14,7, 11,2 og 5,2 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,28 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For høsten viser ringmerkingsdataene en trekkforskyvning frem i tid på ca. 0,15 døgn per år.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall heipiplerke ringmerket under vår- og høsttrekket i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|
Gjennomsnittlig trekkforløp til heipiplerke vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|