STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON
  • Hjem
  • Bemanning
  • Nyheter
  • Dagbok
    • Ferske observasjoner
  • Ringmerking
    • Ringmerking
    • Ringmerking 2022
    • Fargemerking av måker
  • Arter
    • Hvitkinngås
    • Grågås
    • Ærfugl
    • Makrellterne
    • Fiskemåke
    • Sildemåke
    • Gråmåke
    • Svartbak
    • Teist
    • Storskarv
    • Toppskarv
    • Nattergal
    • Hauksanger
  • Rapporter
    • Historisk tilbakeblikk
    • Årsrapporter
    • Årsmøtereferater
    • Dagboka - år for år
    • Facebook - år for år
    • Samarbeidspartnere
  • Kontakt
Trekkforskyvning og klima
HEIPIPLERKE (ANTHUS PRATENSIS)
Picture







Forfatter(e): Hans Erik Karlsen
Kontaktadresse: h.e.karlsen@ibv.uio.no
Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) 
Heipiplerke (Anthus pratensis) er vår vanligste piplerke, og hekker i et mangfold av åpne landskapstyper fra lavlandet til høyfjellet. De lever i hekketiden av insekter, edderkopper og enkelte småmark, men kan på høsten også ta ulike bær og frø. Heipiplerker overvintrer ofte langs kysten av Sør-Norge. De fleste er imidlertid trekkfugler med en tydelig vestlig trekkretning til overvintring i Vest-Europa syd til Middelhavet og vestlige deler av Nord-Afrika.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall heipiplerke ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 62% og på høsten i snitt 43% lavere enn i perioden 1970 – 1979. Antallet heipiplerker som vår og høst trekker forbi fuglestasjonen på Store Færder har således gått tydelig tilbake de siste 50 år. En negativ populasjonstrend er i samme periode dokumentert i store deler av Europa. Tilbakegangen tilskrives intensivert landbruk, drenering av myrmarker samt habitatendringer som følge av klimaendringer.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall merkede heipiplerker summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet vår og høst. I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket forskjøvet henholdsvis 14,7, 11,2 og 5,2 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,28 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For høsten viser ringmerkingsdataene en trekkforskyvning frem i tid på ca. 0,15 døgn per år.
Picture
Picture
Gjennomsnittlig daglig antall heipiplerke ringmerket under vår- og høsttrekket i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
Gjennomsnittlig trekkforløp til heipiplerke vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.

Kontakt oss

På kartet

Store Færder Ornitologiske Stasjon - SFOS
Postboks 349, 3101 Tønsberg
​Telefon til stasjonen: 90 93 90 03
​Epostadresse: post@storeferder.no
Hjemmeside: gammel https://sites.google.com/site/sfosnett1/
Hjemmeside: ny storeferder.no

  • Hjem
  • Bemanning
  • Nyheter
  • Dagbok
    • Ferske observasjoner
  • Ringmerking
    • Ringmerking
    • Ringmerking 2022
    • Fargemerking av måker
  • Arter
    • Hvitkinngås
    • Grågås
    • Ærfugl
    • Makrellterne
    • Fiskemåke
    • Sildemåke
    • Gråmåke
    • Svartbak
    • Teist
    • Storskarv
    • Toppskarv
    • Nattergal
    • Hauksanger
  • Rapporter
    • Historisk tilbakeblikk
    • Årsrapporter
    • Årsmøtereferater
    • Dagboka - år for år
    • Facebook - år for år
    • Samarbeidspartnere
  • Kontakt