Trekkforskyvning og klima
GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA)
GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) Gråsisik – underart brunsisik – hann i første kalenderår (1k) |
Gråsisik (Acanthis flammea) omfatter to underarter i Norge. Gråsisik (Acanthis flammea flammea) er en nordlig form utbredt i subarktiske og kontinentale klimaområder i Eurasia og Nord-Amerika. Den hekker i ulike skogstyper i hele landet, men fåtallig langs kysten av Sørvest-, Sør- og Østlandet. De lever primært av frø fra ulike tresorter og andre typer frøplanter, men insekter er et avgjørende tillegg i hekketiden. Den andre underarten er brunsisik (Acanthis flammea cabaret). Denne har sin hovedutbredelse i England og fjellområder i Sør-Europa, men har fra 1960-tallet utvidet sitt område til blant annet Danmark, Sør-Sverige og kysten av Sør-Norge. Under ringmerkingsarbeidet ved fuglestasjonen på Store Færder tidlig på 1970-tallet ble det klart at flere av de gråsisik som ble fanget og ringmerket var den sydlige underarten cabaret, og ikke den mer nordlige nominatformen flammea. Gråsisik som fra midten av 1960-tallet begynte å hekke på øyene i Nøtterøy- og Tjømeskjærgården var også underarten cabaret. Det var imidlertid først tidlig på 2000-tallet at det under ringmerking formelt ble skilt mellom brunsisik A. f. cabaret og gråsisik A. f. flammea. Brunsisik er nylig i enkelte land utskilt som en egen art.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall gråsisik (flammea og cabaret) ringmerket i periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Totalt antall gråsisik ringmerket på vårtrekk i de respektive tidsperioder var henholdsvis 43 og 715. Av de merkede på våren i 2010 – 2019 ble 72,7 % notert som A. f. cabaret og 27,3% som A. f. flammea. Nærmere analyser viser at det har vært en klar økning i antall merkede gråsisik på våren helt fra 1970, og at denne økningen utgjør den sydlige underarten A. f. cabaret. Særlig sterk har økningen vært de siste tjue år. Under høsttrekket ble totalt 1615 gråsisik ringmerket i 1970 – 1979 og totalt 2147 i 2010 – 2019. Av de ringmerkede på høsten i 2010 – 2019 ble 41,5% notert som A. f. cabaret og 59,5% som A. f. flammea. Et større innslag av mer nordlig A. f. flammea på høsten er naturlig da disse høst og vinter trekker sydover og streifer over store områder i sitt næringssak.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede gråsisik summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed de gjennomsnittlige trekkforløpene i de to tiårene. I perioden 1970 – 1979 hadde det fåtall som ble ringmerket på våren en hovedsakelig tidlig trekkperiode i mars-april. Disse tidligtrekkende individene ble notert som flammea, mens individene merket i mai ble notert som cabaret. Under vårtrekket i 2010 – 2019 dominerte underarten brunsisik (A. f. cabaret), og sammenlignet med 1970-tallet hadde disse et 2-3 uker senere trekk fra siste halvdel av april til medio mai. Høsttrekket av gråsisik i 1970 – 1979 var i all hovedsak underarten gråsisik (A. f. flammea) med trekkperiode fra primo oktober til medio november. I 2010 – 2019 var høsttrekket til denne underarten i snitt 13 dager senere, tilsvarende en trekkforskyvning på -0,33 døgn per år i den aktuelle tidsperioden. Høsttrekket til underarten brunsisik foregikk i 2010 – 2019 fra juli/august til siste del av november. Det var tidsmessig ulikt høsttrekket til underarten gråsisik, og omfattet tydelig et stort antall lokale skjærgårdshekkende fugler.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall gråsisik (flammea og cabaret) ringmerket i periodene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Totalt antall gråsisik ringmerket på vårtrekk i de respektive tidsperioder var henholdsvis 43 og 715. Av de merkede på våren i 2010 – 2019 ble 72,7 % notert som A. f. cabaret og 27,3% som A. f. flammea. Nærmere analyser viser at det har vært en klar økning i antall merkede gråsisik på våren helt fra 1970, og at denne økningen utgjør den sydlige underarten A. f. cabaret. Særlig sterk har økningen vært de siste tjue år. Under høsttrekket ble totalt 1615 gråsisik ringmerket i 1970 – 1979 og totalt 2147 i 2010 – 2019. Av de ringmerkede på høsten i 2010 – 2019 ble 41,5% notert som A. f. cabaret og 59,5% som A. f. flammea. Et større innslag av mer nordlig A. f. flammea på høsten er naturlig da disse høst og vinter trekker sydover og streifer over store områder i sitt næringssak.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede gråsisik summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merket henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed de gjennomsnittlige trekkforløpene i de to tiårene. I perioden 1970 – 1979 hadde det fåtall som ble ringmerket på våren en hovedsakelig tidlig trekkperiode i mars-april. Disse tidligtrekkende individene ble notert som flammea, mens individene merket i mai ble notert som cabaret. Under vårtrekket i 2010 – 2019 dominerte underarten brunsisik (A. f. cabaret), og sammenlignet med 1970-tallet hadde disse et 2-3 uker senere trekk fra siste halvdel av april til medio mai. Høsttrekket av gråsisik i 1970 – 1979 var i all hovedsak underarten gråsisik (A. f. flammea) med trekkperiode fra primo oktober til medio november. I 2010 – 2019 var høsttrekket til denne underarten i snitt 13 dager senere, tilsvarende en trekkforskyvning på -0,33 døgn per år i den aktuelle tidsperioden. Høsttrekket til underarten brunsisik foregikk i 2010 – 2019 fra juli/august til siste del av november. Det var tidsmessig ulikt høsttrekket til underarten gråsisik, og omfattet tydelig et stort antall lokale skjærgårdshekkende fugler.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall gråsisik (A. f. flammea og A. f. cabaret) ring-merket under vår- og høsttrekket i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|
Gjennomsnittlig trekkforløp til gråsisik (A. f. flammea og A. f. cabaret) vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i perioden 1970 - 1979 og 2010 - 2019. Røde og blå grafer viser trekkforløp til de to underarter samlet.
|