Trekkforskyvning og klima
BOKFINK (FRINGILLA COELEBS)
BOKFINK (FRINGILLA COELEBS)
|
Forfatter(e): Hans Erik Karlsen Kontaktadresse: [email protected] Rettigheter: bruk av tekst eller figurer etter godkjenning av forfatter(e) |
Bokfink (Fringilla coelebs) hekker vanlig i et mangfold av skogstyper, hager og parker over hele landet, men fåtallig i de nordligste fylkene. Næringen varierer gjennom året, og er primært frø, enkelte bær, insekter og edderkopper. Mange bokfink kan overvintre under milde og snøfattige vintre, men de fleste trekker i september-oktober til overvintring i Vest-Europa syd til Frankrike og Spania samt på De britiske øyer.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall bokfink ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Vårtrekket foregår fra første halvdel av mars til slutten av april. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 8% lavere og på høsten i snitt 6% høyere enn i perioden 1970 – 1979. Forskjellene er marginale, og antyder en stabil bestand. Til forskjell fra mange andre trekkfugler ringmerkes det klart flere bokfink på vårtrekk enn på høsttrekk.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede bokfink hanner (M) og hunner (F) summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merkede hanner og hunner henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner av bokfink i de to tidsperiodene. I 1970 – 1979 var forskjellen i trekktidene til hanner og hunner meget stor. Allerede Carl von Linné merket seg at bokfink hanner dominerer kraftig i det tidligste vårtrekket, og gav av den grunn arten det vitenskapelig navnet coelebs, dvs. finkefuglen som lever i sølibat. I 1970 – 1979 var andelen hanner som ble ringmerket under vårtrekket 51,1%, mens andelen hanner var 46,0 % i samme trekkperiode i 2010 – 2019. En andel hanner hadde således allerede passert Store Færder og stasjonen da ringmerkingen startet opp i mars måned i denne tidsperioden.
I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket til hunner forskjøvet henholdsvis 11, 11 og 13 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,29 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For hanner er trekkforskyvningen på våren i snitt ca. 0,16 døgn per år, men dette er et underestimat da en andel tidlige trekkende hanner ikke ble registrert i 2010 - 2019. For høsten er det, til forskjell fra våren, liten forskjell i trekktidene til hanner og hunner. Trekkforskyvningen til bokfink hunner er på høsten i snitt 0,11 døgn per år frem i tid i den aktuelle tidsperioden. For bokfink hanner viser ringmerkingsdataene samlet sett ingen signifikant forskyvning av høsttrekket.
Venstre figur under viser gjennomsnittlig antall bokfink ringmerket per dag ved Store Færder fuglestasjon i tiårene 1970 – 1979 og 2010 – 2019. Vårtrekket foregår fra første halvdel av mars til slutten av april. Antall merkede individer var i 2010 – 2019 på våren i snitt 8% lavere og på høsten i snitt 6% høyere enn i perioden 1970 – 1979. Forskjellene er marginale, og antyder en stabil bestand. Til forskjell fra mange andre trekkfugler ringmerkes det klart flere bokfink på vårtrekk enn på høsttrekk.
I høyre figur under er gjennomsnittlig daglig antall ringmerkede bokfink hanner (M) og hunner (F) summert dag for dag, og for hver dag angitt i prosent av totalt antall merkede hanner og hunner henholdsvis vår og høst. Grafene viser dermed det gjennomsnittlige trekkforløpet til hanner og hunner av bokfink i de to tidsperiodene. I 1970 – 1979 var forskjellen i trekktidene til hanner og hunner meget stor. Allerede Carl von Linné merket seg at bokfink hanner dominerer kraftig i det tidligste vårtrekket, og gav av den grunn arten det vitenskapelig navnet coelebs, dvs. finkefuglen som lever i sølibat. I 1970 – 1979 var andelen hanner som ble ringmerket under vårtrekket 51,1%, mens andelen hanner var 46,0 % i samme trekkperiode i 2010 – 2019. En andel hanner hadde således allerede passert Store Færder og stasjonen da ringmerkingen startet opp i mars måned i denne tidsperioden.
I tiårsperioden 2010 - 2019 er dato for 10%, 50% og 90% av vårtrekket til hunner forskjøvet henholdsvis 11, 11 og 13 døgn frem i tid sammenlignet med perioden 1970 -1979. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trekkforskyvning på ca. 0,29 døgn per år i den 40 år lange tidsperioden. For hanner er trekkforskyvningen på våren i snitt ca. 0,16 døgn per år, men dette er et underestimat da en andel tidlige trekkende hanner ikke ble registrert i 2010 - 2019. For høsten er det, til forskjell fra våren, liten forskjell i trekktidene til hanner og hunner. Trekkforskyvningen til bokfink hunner er på høsten i snitt 0,11 døgn per år frem i tid i den aktuelle tidsperioden. For bokfink hanner viser ringmerkingsdataene samlet sett ingen signifikant forskyvning av høsttrekket.
|
|
|
Gjennomsnittlig daglig antall bokfink ringmerket under vår- og høsttrekket
i periodene 1970 - 1979 og 2010 - 2019. |
Gjennomsnittlig trekkforløp til bokfink hanner (M) og hunner (F) vår og høst ved Store Færder fuglestasjon i årene 1970 - 1979 og 2010 - 2019.
|