De siste 2 dagene har 5 brunsisik unger fra samme kull blitt ringmerket. I dag ble to av ungene kontrollert i nettet Doble Fuglekonge, og rett ved siden av ungene i nettet var pappa brunsisik. Her er fjorårshannen til venstre og to av hans  årsunger til høyre, i fortsatt hovedsakelig juvenil fjærdrakt. De var alle tre i fin kondisjon (fettverdi 2-3, på skala 0-4), ble sluppet samtidig, og fløy tett sammen nordover på øya mens de ivrig lokket på hverandre. 

Det er mange dagsommerfugler på øya, men ikke lette å fotografere mens de sitter på blomster som svaier i vinden. Bildet viser liten kålsommerfugl (Pieris rapae) som suger nektar med sin snabel fra blomsten til en stor og flott myrtistel (Cirsium palustre) rett nord for trammen utenfor stasjonsbygningen. Kanskje litt om den senere. Liten kålsommerfugl er en av de vanligste dagsommerfuglene over store deler av Sør-Norge i kulturlandskap, hager, enger og kystområder. Den tydelige mørke flekken på undersiden av fremvingen kan tyde på en hunn. Jeg tenker jo at en sommerfugl med store hvite vinger bør være lett synlig mat for fugler og andre predatorer. At de likevel overlever kan være knyttet til at de flyr raskt og uforutsigbart, og er dyktige til å reagere med hurtig fluktatferd når en potensiell fiende nærmer seg. Det fikk jeg virkelig erfare i dag med sommerfuglhåven. Sjekket litt litteratur og kålsommerfugler er ikke kjent for å være spesielt giftige, eller ha sterke kjemiske forsvarsstoffer som gjør dem direkte uspiselige. De skal kunne ta opp og nyttiggjøre plantegifter, men effektene virker litt usikre. En interessant grunn til hvite vinger er at disse kan brukes som solskjermer som reflekterer solstråling mot kroppen slik at denne varmes raskt opp til optimal temperatur for rask flukt. Vingeskjell og hårkledt kropp regnes ikke å gi særlig beskyttelse. Dermed blir overlevelsesstrategien evolusjonen har gitt kålsommerfugler: hvite vinger for hurtig oppvarming, godt syn, rask reaksjonsevne, utmerket flygeatferd og stort reproduksjonspotensial. Så lenge noens avkom overlever til neste reproduksjonen, går jo individer, arten og livet videre. 

En annen vanlig sommerfugl nå er rappringvinge (Maniola jurtina) med vingespenn 36 – 50 mm. Se etter sugesnabelen i blomsten til engknoppurt (Centurae jacea). De tydelig avsatte tegninger og mønstre i undervingene viser at det er en hunn. Arten oppgis i Norges sommerfugler (2009) å ha flygetid i juli, og være vanlig langs kysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Nå flyr virkelig mange rundt i blomsterengene på Store Færder klare til årets forplantning. Det sammensatte artsnavnet rappringvinge er knyttet til at larvene er avhengig av gresslekten rapp (Poa), mens delnavnet ringvinge viser til de påfallende øyestrukturene på vingens underside og overside. Larvene går i dvale vinterstid og forpuppingen skjer i mai/juni til å gi de voksne rappringvinge-sommerfuglene vi nå opplever mange av. 

Hei,
Overskyet og frisk bris fra nordøst kl. 5.00. Satte opp de fleste nett, og forsterket fortøyninger til båten. Sol fra klokken 9, og svak nordlig vind fra 12.00.  Det ble igjen lite fugl med bare 6 ringmerket: munk 1 (ad hunn med rugeflekk), rødstrupe 1 (ad hunn med rugeflekk), svarttrost 2 juv, møller 1 juv og brunsisik 1 (ad/2k hann – far til ungekullet merket tidligere i uken). Alle ringmerkede var altså hekkefugler og avkom på øya. Foreløpig få tegn til høsttrekk med unntak av 1 ung tårnfalk, 13 låvesvale og 2 taksvale. Ingen vadere utenom tjeld på en tur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya. Med lite fugl ble det rydding i uteboden. Der dukket det frem en sommerfuglhåv som ble tatt med på en tur til Speidersletta, Trærne og Plassen. Resultatet ble 1 keiserkåpe hunn, 3 admiral, 7 tistelsommerfugl, mange liten kålsommerfugl (?), rappringvinge, engringvinge, kystringvinge og små blåvinger som ikke ble artsbestemt. Mye annet smått også. At et trekk av admiral og tistelsommerfugler nå har startet er interessant. De skal jo virkelig langt av sted. En sikker liten kålsommerfugl var hele formiddagen opptatt av å suge nektar fra den enslige, store tistelplanten rett nord for trammen på vei til fantomet. I litt frustrasjon over tomme runder bestemte jeg den til myrtistel. Erfaringen ble vel at anatomien til blomstens kurvdekkblader i knoppen ikke er enkel. Dessverre meldes det om en ny soldag i morgen. 
​
Vennlig hilsen
Hans Erik

Lite trekkfugl så fortsetter med litt marint, og viser et bilde av en bergkutling (Pomatoschistus pictus) fanget ved håvtrekk langs bunnen i båtbukta. Den hører til kutlingfamilien (Gobiidae), som er verdens mest artsrike fiskegruppe. Bergkutlingen er en liten (< 6 cm) og slank kutling med lys brunlig og spraglete kropp. Et viktig kjennetegn er at brystet og området foran første ryggfinne mangler skjell, men dette er vanskelig å kontrollere uten bruk av mikroskop eller egnet stereolupe. Det sikreste kjennetegnet i bildene er at første ryggfinne har omkring seks piggstråler og to rekker med tydelige mørkebrune til svarte flekker mellom strålene. Mellom de mørke flekkene ses lyse, delvis perlemorsaktige eller blågrønne felt. Mørke og lyse tegninger er også tilstede i den andre ryggfinnen. På kroppssiden ses en rekke med omtrent fire mørke, delvis doble flekkgrupper, og over disse ligger lysere, sadelformede felt langs ryggen. Kombinasjonen av doble sideflekker, lyse ryggsadler og flere rekker med svarte flekker i ryggfinnene er karakteristisk for bergkutling. De viktigste forvekslingsartene i Oslofjorden er særlig sandkutling (Pomatoschistus minutus) og leirkutling (Pomatoschistus microps), men begge disse mangler mørke flekker fordelt i to rekker over hele første ryggfinne. Sommerstid er bergkutlingen på grunt vann med grov sand, grus og skjellbunn, ofte nær klippekyst, mens de vinterstid er på 20 – 60 m dyp. Bergkutlingen gyter i mai-juli, og hannen kurtiserer da hunnen ved å vise frem mønsteret på ryggfinnene, ved å lage lydpulser som minner om trommevirvler og ved å vise frem reiret han har laget. Måten kutlinghanner lager lyd på er unik blant fiskene, og omfatter kontraksjoner i et par muskler koplet til brystfinnebeltet og kraniet (se https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28982971/). Når alternerende muskelen på høyre og venstre side kontraherer, settes hele brystfinnebeltet, hodet og brystfinnene i raske svingninger som igjen skaper lavfrekvent lyd fra noen få Hz opp mot 300 Hz. Dette samsvarer med det hørbare frekvensområdet til de fleste arter av kutlinger. Alle fisk genererer vannbevegelser og lyd når de beveger seg i vannet. I tillegg lager nesten alle studerte fisk kommunikasjonslyder i egne dedikerte strukturer. Faktisk er lydproduksjon hos beinfisk, lungefisk og bruskfisk utviklet mer enn 30 ganger uavhengig av hverandre, og svært utbredt. Lungefisk lager eksempelvis lyd mye likt landlevende dyr som oss selv. At hunner velger hanner basert på blant annet lydene/sangen de lager er svært vanlig hos beinfisk og helt parallell sangfunksjonen hos fugler. Reiret hannen lager er gjerne under et tomt muslingskall der hunnen fester sine egg i skalltaket. Etter egglegging overtar hannen lufting, rengjøring og forsvar av eggene frem til klekking. Larvene lever en tid pelagisk før de bunnslår, og hannen forsøker selv i denne perioden å spise seg opp til en ytterligere gyting eller til vinteren uten selv å bli spist. Det går nesten alltid galt, så bergkutlinger lever vanligvis bare litt over et år og blir sjelden eldre enn to år. Kutlingfisker er små, men de er mange og utgjør dermed en viktig næring for større rovfisk og sjøfugler. 

Hei,
Vindstille, klar himmel og varmt kl. 05.30. Halvard og Silje dukket plutselig opp ved 8-tiden med blant annet ny stasjons-laptop og ny versjon av ringmerkingsprogrammet. Det ble en lengre morgenkaffe samt opplæring i bruk av programmet på labben. Dette allerede er og blir et utrolig flott brukerprogram som vil underlette og styrke ringmerkingen vi utfører. Erfarte at bruk av laptop ved ringmerking på venstre side på labben medfører at ringserier på vestveggen må delvis flyttes til sydveggen der vi tradisjonelt henger opp fugleposene. Har begynt på justeringen. Fikk hjelp at Halvard og Silje til å sette opp Trærne-nettet, så da er alt på plass. Kun 3 nye, lokale møller ringmerket hvorav 1 adult og 2 årsunger. En vandrefalk observert ved 10-tiden, 7 låvesvale på trekk, men ellers veldig lite utenom de lokale hekkefuglene. Nå har det snudd over på frisk sydvest, men værmeldingen er at det skal dreie til nordøst i natt og øke til NØ-kuling på formiddagen. Vi får se om litt trekkfugler blåser ut til øya. Værmeldingen mot helgen er foreløpig mye regn. Det skjer jo alltid når Norway-cup i fotball starter opp i Oslo. Tar det som det kommer. Tidlig kveld, og håper på en skikkelig førsterunde i morgen.

Vennlig hilsen
Hans Erik, Halvard og Silje

Et håvtrekk i båtbukta gav blant annet et titall små (2-3 cm) strandreker. De var alle arten stripestrandreke Palaemon elegans (familie Palaemonidae (strandrekefamilien) innen orden Decapoda (tifotkreps). De kjennes på glassklar kropp (men dette varierer med bakgrunnsfarger), svart og gulgrønt pigmenterte striper i kantene av kroppsleddene på bakkroppen og på hodebrystet, lange gangbein mønstret i blått og gult, svakt oppoverbøyd pannetorn (rostrum) som er klar og helt uten rødpigmenterte flekker som hos flekkstrandreke (Palaemon adspersus). Pannetornet har i overkant 7-9 spisser/pigger hvorav typisk 3 pigger ligger bak åpningen for øyet og typisk 3 pigger i underkant. Både stripestransreke og flekkstrandreke er vanlige i fjæra langs kysten nord til Trondheim. Stripestrandreke lever i stor grad av dødt organisk materiale (detritus) fra ulike typer alger, krepsdyr, fisk med mer, men er også et aktivt rovdyr på levende materiale. Det er mange interessante ting med strandreker og tifotkreps generelt. De lager eksempelvis ikke selv sine likevektstener. De er faktisk avhengig av å få en passende mengde ytre sandkorn inn til likevektsorganet etter hvert skallskifte. De fleste har sikkert også hørt om dypvannsreken der små individer er hanner som senere skifter kjønn og blir store eggbærende hunner. Hos stripestrandreken er små kjønnsmodne individer hanner og store kjønnsmodne individer hunner, men det er ikke kjønnsskifte som hos dypvannsreken. Jeg nevner også kort at en studie av min tidligere kollega G. Nilsson viste at både stripestrandreker og flekkstrandreker aktivt oppsøkte rødspetter på grunt vann, og spiste ektoparasitter på deres hud. De har altså en funksjon som pussereker, og dette kan kanskje forklare hvorfor sjøørret oppsøker og står i tang og tare - der strandrekene lever.

​Et bilde fra båtbukta som i dag var nærmest fylt med rødbrennmaneter og blåbrennmaneter. Det spesielle var at ca. 35 % av manetene var blåbrennmanet. Denne arten profiterer på klimaendringer og høyere sjøtemperaturer, og har økt sterkt i antall og forekomster det siste tiåret.

Hei,
Kom ut til stasjonen  07.00 med egen pionerbåt i nordlig vind 5-6 m/s og klar himmel. Vinden løyet til 1-2 m/s kl. 14. Sol hele dagen og varmt. Lav vannstand, så båten måtte fortøyes ytterst i båtbukta der den nye vestbrygga fungerte helt fint.  Det var store mengder brennmaneter langs hele vestsiden av øya og særlig i båtbukta. De hadde nok blitt konsentrert der av den nordøstlige påøyavinden og av vannstrømmer. I et lite utsnitt av båtbukta talte jeg 298 maneter hvorav ca. 65 % var rødbrennmanet Cyanea capillata og ca. 35 % var blåbrennmanet Cyanea lamarckii. Antallet blåbrennmaneter er for 20.juli svært høyt sammenlignet med for 20 år siden og tidligere. På den tiden dukket blåbrennmaneter opp tidlig i mars og forsvant igjen i løpet av mai. Det typiske var at rødbrennmaneter overtok fullstendig. Det siste tiåret har imidlertid blåbrennmaneter blitt værende mye lenger i Oslofjorden. En årsak som trekkes frem er at blåbrennmanet reproduserer mer med økende vanntemperatur. Arten profiterer dermed på økningen i sjøvannstemperaturer som klimaendringer har ført til i Skagerrak og Nordsjøen, langs kysten og i fjorder som Oslofjorden. Både blå- og rødbrennmanet svømmer mot dypere og kjøligere vann når badetemperaturen nærmer seg 22 °C. Imidlertid, med den sterke nordavinden vi har hatt de siste dagene blir det stor omrøring og forskyvning av vannmassene i fjorden. Da bringes manetene mot overflaten, og de viser masseforekomster som langs Store Færder i dag. Fasinert av manetene gjorde jeg et par drag med en håndholdt saltvannshåv langs bunnen og innimellom tang og tarer i båtbukta. Det var bra med småkrepsdyr som amfipoder og isopoder, en rekke stripestrandreker, et par bergkutling, en bergnebb og et tyvetall brisling. Oslofjorden er så langt fra død. Langs land fra fyret på nordodden til båtbukta talte jeg 7 årsunger av fiskemåke. De var bare akkurat flygedyktige, og trolig produsert i den lokale fiskemåkekolonien i området. Ingen vadere utenom tjeld. Brukte dagen på stasjonen til å utbedre nettgater og sette opp de faste fangstnettene. Etter 7 timers hard innstas var nesten alle nett på plass. Lite trekkfugl på øya. Totalt 11 ringmerket (møller 7 hvorav 1 ad og 6 1k/juv, brunsisik 3 1k/juv og løvsanger 1 ad i aktiv vinge og halemyting. Alle ringmerkede fugler ble irisfotografert. Håper på gulsanger og vendehals i morgen.
 
Vennlig hilsen
Hans Erik

Hei,
Det ble en tidlig avreise ca. kl. 11.00 da nordavinden nærmet seg frisk bris og meldingen for dagen var liten kuling og regnbyger med løying mot kvelden. Kurt mfl. kommer ut i morgen onsdag. Det har vært litt diskusjon om hvordan få til faste fortøyninger, og en enkel mekanisme for hvordan fortøyninger kan henges opp slik at de er mulig å få tak i når man ankommer i friskt vær og sjøgang. På plassen innerst i bukte er dette enkelt. Det kan henges ett eller to tau i vaieren som går rett over båtplassen. De to fortøyningstauene mot syd kan henges opp i det ene tauet, og de to fortøyningstauene mot nord kan henges opp i det andre tauet (slik det er vist i bildet - der røde streker bidrar til å illustrere de hvite tauene festes i vaieren). Man kan gjerne også ha bare ett tau i vaieren til fortøyningene. Det er stor klaring til å kjøre båten inn under vaier og fortøyninger når man ankommer, og enkelt og raskt å feste fortøyninger til båten. En tilsvarende type opphengsløsning (dog uten tverrgående vaier) kan også greit lages til fortøyningsplassen ytterst i havnen ved lavvann. Ved valg av sort, tynt tau til å holde fortøyninger samt mørkeblå fortøyningstau, blir dette ikke visuelt skjemmende. Dagens vaier er eksempelvis knapt synlig.

Vennlig hilsen
Grete, Christian, Mathias og Hans Erik

Det ble med 2 ringmerket i dag med bare kopenettet ved hytta aktivt fra kl. 13. En årsung grønnfink hunn i helt juvenil drakt er avbildet over. Den hadde selskap av 3 søsken rundt nettet, så det fanges nok flere de neste dagene. 

Dagens 2. ringmerkede fugl var en juvenil møller. Tydelig juv på blant annet mørk iris, gule munnviker og lite nebb. Vingelengden var kun 59 mm, og den vil dermed fortsatt vokse 5-6 mm. Halen er heller ikke utvokst. 

Hei,
Ankom stasjonen i går ettermiddag, og hentet ytterligere 2 pers på Sandøsund i dag kl. 11. Vi kjørte innom nordodden av Hoftøya på veien ut, og observerte der 13 store årsunger av storskarv, 2 store sildemåkeunger og ingen unger av gråmåke eller makrellterne. Vi tar en ny tur til øya igjen i morgen, og sjekker nøyere. Kun 1 tistelsommerfugl ved hytta, mens det var 20-30 som spiste nektar fra bjørnebærblomstene der for halvannen uke siden. En mellomstor invasjon av arten i år. En langrunde til speidersletta og toppen gav lite fugl med kun hytta-linerlene, 3 heipiplerker, 4 steinskvett, 5 tornirisk, 2 årsunge ringduer, 4 munk, 7 møller, 2 gransanger, 2 svarttrost og et titall ivrig lokkende juvenile nattergal i Svingen og Speidersletta Sør. Har bidratt med ytterligere hyttevask og rydding. Vi hørte på kveldsnyhetene at Norge nylig har vunnet en fotballkamp.

Vennlig hilsen Grete, Mathias, Christian og Hans E.​

Nordlig kuling på morgenen, så ingen ringmerking i dag!
  Vårsesongen er over og netta er tatt ned.
 En gulsanger sang ved doble på dagen, en varslende strandsnipe i båtbukta. (hekking ?)
   


  JFK +Jonathan

Netta opp kl.1600 til 2100, for mye vind i netta på morgenen.
15 tårnseiler mot nord kl:0430, 2 trane forbi flygende mot sør kl:1700, farlig for fugleunger og egg ! 
Dagens ringmerking:   1 Tornskate



   JFK + Jonathan

Netta opp kl.0300.  En Myrsanger sang hele morgenen på speidersletta og
en vaktel skremt opp flere ganger ved svingen.

Dagens ringmerking: rugde1,heipiplerke2,linerle1,rødstrupe1,nattergal 2,svarttrost1,munk1,
gransanger1,tornirisk3,brunsisik1 og stær3 . Totalt 17 fugler ringmerket.

  JFK og Jonathan

​

Dagen startet som i går med tomme nett. Første og eneste fugl i dag var en Munk. En flott utfarget hann Rosenfink dro et par strofer i toppen av "tuntreet" på morgenen. 
Kl 09 begynte det å pissregne, så da ble det stenging / låsing av nett og utvask av hytta. Tusler meg iland i løpet av formiddagen. John F. kommer ut i kveld, så har ikke tatt ned flere nett en det som allerede var tatt inn. Noen flotte dager - takk for meg / BL
​

Nett opp 05:00 - 11:00 og 16:00 - 20:00 og klarte å fange en hel fugl - møller.
Sol fra klar himmel, men en litt sur vind gjorde at det ikke ble de helt store temperaturene.
​Liten tur SS for litt supplering av nødvendigheter. / BL