Onsdag 22.juli 2026

De siste 2 dagene har 5 brunsisik unger fra samme kull blitt ringmerket. I dag ble to av ungene kontrollert i nettet Doble Fuglekonge, og rett ved siden av ungene i nettet var pappa brunsisik. Her er fjorårshannen til venstre og to av hans  årsunger til høyre, i fortsatt hovedsakelig juvenil fjærdrakt. De var alle tre i fin kondisjon (fettverdi 2-3, på skala 0-4), ble sluppet samtidig, og fløy tett sammen nordover på øya mens de ivrig lokket på hverandre. 

Det er mange dagsommerfugler på øya, men ikke lette å fotografere mens de sitter på blomster som svaier i vinden. Bildet viser liten kålsommerfugl (Pieris rapae) som suger nektar med sin snabel fra blomsten til en stor og flott myrtistel (Cirsium palustre) rett nord for trammen utenfor stasjonsbygningen. Kanskje litt om den senere. Liten kålsommerfugl er en av de vanligste dagsommerfuglene over store deler av Sør-Norge i kulturlandskap, hager, enger og kystområder. Den tydelige mørke flekken på undersiden av fremvingen kan tyde på en hunn. Jeg tenker jo at en sommerfugl med store hvite vinger bør være lett synlig mat for fugler og andre predatorer. At de likevel overlever kan være knyttet til at de flyr raskt og uforutsigbart, og er dyktige til å reagere med hurtig fluktatferd når en potensiell fiende nærmer seg. Det fikk jeg virkelig erfare i dag med sommerfuglhåven. Sjekket litt litteratur og kålsommerfugler er ikke kjent for å være spesielt giftige, eller ha sterke kjemiske forsvarsstoffer som gjør dem direkte uspiselige. De skal kunne ta opp og nyttiggjøre plantegifter, men effektene virker litt usikre. En interessant grunn til hvite vinger er at disse kan brukes som solskjermer som reflekterer solstråling mot kroppen slik at denne varmes raskt opp til optimal temperatur for rask flukt. Vingeskjell og hårkledt kropp regnes ikke å gi særlig beskyttelse. Dermed blir overlevelsesstrategien evolusjonen har gitt kålsommerfugler: hvite vinger for hurtig oppvarming, godt syn, rask reaksjonsevne, utmerket flygeatferd og stort reproduksjonspotensial. Så lenge noens avkom overlever til neste reproduksjonen, går jo individer, arten og livet videre. 

En annen vanlig sommerfugl nå er rappringvinge (Maniola jurtina) med vingespenn 36 – 50 mm. Se etter sugesnabelen i blomsten til engknoppurt (Centurae jacea). De tydelig avsatte tegninger og mønstre i undervingene viser at det er en hunn. Arten oppgis i Norges sommerfugler (2009) å ha flygetid i juli, og være vanlig langs kysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Nå flyr virkelig mange rundt i blomsterengene på Store Færder klare til årets forplantning. Det sammensatte artsnavnet rappringvinge er knyttet til at larvene er avhengig av gresslekten rapp (Poa), mens delnavnet ringvinge viser til de påfallende øyestrukturene på vingens underside og overside. Larvene går i dvale vinterstid og forpuppingen skjer i mai/juni til å gi de voksne rappringvinge-sommerfuglene vi nå opplever mange av. 

Hei,
Overskyet og frisk bris fra nordøst kl. 5.00. Satte opp de fleste nett, og forsterket fortøyninger til båten. Sol fra klokken 9, og svak nordlig vind fra 12.00.  Det ble igjen lite fugl med bare 6 ringmerket: munk 1 (ad hunn med rugeflekk), rødstrupe 1 (ad hunn med rugeflekk), svarttrost 2 juv, møller 1 juv og brunsisik 1 (ad/2k hann – far til ungekullet merket tidligere i uken). Alle ringmerkede var altså hekkefugler og avkom på øya. Foreløpig få tegn til høsttrekk med unntak av 1 ung tårnfalk, 13 låvesvale og 2 taksvale. Ingen vadere utenom tjeld på en tur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya. Med lite fugl ble det rydding i uteboden. Der dukket det frem en sommerfuglhåv som ble tatt med på en tur til Speidersletta, Trærne og Plassen. Resultatet ble 1 keiserkåpe hunn, 3 admiral, 7 tistelsommerfugl, mange liten kålsommerfugl (?), rappringvinge, engringvinge, kystringvinge og små blåvinger som ikke ble artsbestemt. Mye annet smått også. At et trekk av admiral og tistelsommerfugler nå har startet er interessant. De skal jo virkelig langt av sted. En sikker liten kålsommerfugl var hele formiddagen opptatt av å suge nektar fra den enslige, store tistelplanten rett nord for trammen på vei til fantomet. I litt frustrasjon over tomme runder bestemte jeg den til myrtistel. Erfaringen ble vel at anatomien til blomstens kurvdekkblader i knoppen ikke er enkel. Dessverre meldes det om en ny soldag i morgen. 
​
Vennlig hilsen
Hans Erik