Mandag 20.juli 2026

Et håvtrekk i båtbukta gav blant annet et titall små (2-3 cm) strandreker. De var alle arten stripestrandreke Palaemon elegans (familie Palaemonidae (strandrekefamilien) innen orden Decapoda (tifotkreps). De kjennes på glassklar kropp (men dette varierer med bakgrunnsfarger), svart og gulgrønt pigmenterte striper i kantene av kroppsleddene på bakkroppen og på hodebrystet, lange gangbein mønstret i blått og gult, svakt oppoverbøyd pannetorn (rostrum) som er klar og helt uten rødpigmenterte flekker som hos flekkstrandreke (Palaemon adspersus). Pannetornet har i overkant 7-9 spisser/pigger hvorav typisk 3 pigger ligger bak åpningen for øyet og typisk 3 pigger i underkant. Både stripestransreke og flekkstrandreke er vanlige i fjæra langs kysten nord til Trondheim. Stripestrandreke lever i stor grad av dødt organisk materiale (detritus) fra ulike typer alger, krepsdyr, fisk med mer, men er også et aktivt rovdyr på levende materiale. Det er mange interessante ting med strandreker og tifotkreps generelt. De lager eksempelvis ikke selv sine likevektstener. De er faktisk avhengig av å få en passende mengde ytre sandkorn inn til likevektsorganet etter hvert skallskifte. De fleste har sikkert også hørt om dypvannsreken der små individer er hanner som senere skifter kjønn og blir store eggbærende hunner. Hos stripestrandreken er små kjønnsmodne individer hanner og store kjønnsmodne individer hunner, men det er ikke kjønnsskifte som hos dypvannsreken. Jeg nevner også kort at en studie av min tidligere kollega G. Nilsson viste at både stripestrandreker og flekkstrandreker aktivt oppsøkte rødspetter på grunt vann, og spiste ektoparasitter på deres hud. De har altså en funksjon som pussereker, og dette kan kanskje forklare hvorfor sjøørret oppsøker og står i tang og tare - der strandrekene lever.

​Et bilde fra båtbukta som i dag var nærmest fylt med rødbrennmaneter og blåbrennmaneter. Det spesielle var at ca. 35 % av manetene var blåbrennmanet. Denne arten profiterer på klimaendringer og høyere sjøtemperaturer, og har økt sterkt i antall og forekomster det siste tiåret.

Hei,
Kom ut til stasjonen  07.00 med egen pionerbåt i nordlig vind 5-6 m/s og klar himmel. Vinden løyet til 1-2 m/s kl. 14. Sol hele dagen og varmt. Lav vannstand, så båten måtte fortøyes ytterst i båtbukta der den nye vestbrygga fungerte helt fint.  Det var store mengder brennmaneter langs hele vestsiden av øya og særlig i båtbukta. De hadde nok blitt konsentrert der av den nordøstlige påøyavinden og av vannstrømmer. I et lite utsnitt av båtbukta talte jeg 298 maneter hvorav ca. 65 % var rødbrennmanet Cyanea capillata og ca. 35 % var blåbrennmanet Cyanea lamarckii. Antallet blåbrennmaneter er for 20.juli svært høyt sammenlignet med for 20 år siden og tidligere. På den tiden dukket blåbrennmaneter opp tidlig i mars og forsvant igjen i løpet av mai. Det typiske var at rødbrennmaneter overtok fullstendig. Det siste tiåret har imidlertid blåbrennmaneter blitt værende mye lenger i Oslofjorden. En årsak som trekkes frem er at blåbrennmanet reproduserer mer med økende vanntemperatur. Arten profiterer dermed på økningen i sjøvannstemperaturer som klimaendringer har ført til i Skagerrak og Nordsjøen, langs kysten og i fjorder som Oslofjorden. Både blå- og rødbrennmanet svømmer mot dypere og kjøligere vann når badetemperaturen nærmer seg 22 °C. Imidlertid, med den sterke nordavinden vi har hatt de siste dagene blir det stor omrøring og forskyvning av vannmassene i fjorden. Da bringes manetene mot overflaten, og de viser masseforekomster som langs Store Færder i dag. Fasinert av manetene gjorde jeg et par drag med en håndholdt saltvannshåv langs bunnen og innimellom tang og tarer i båtbukta. Det var bra med småkrepsdyr som amfipoder og isopoder, en rekke stripestrandreker, et par bergkutling, en bergnebb og et tyvetall brisling. Oslofjorden er så langt fra død. Langs land fra fyret på nordodden til båtbukta talte jeg 7 årsunger av fiskemåke. De var bare akkurat flygedyktige, og trolig produsert i den lokale fiskemåkekolonien i området. Ingen vadere utenom tjeld. Brukte dagen på stasjonen til å utbedre nettgater og sette opp de faste fangstnettene. Etter 7 timers hard innstas var nesten alle nett på plass. Lite trekkfugl på øya. Totalt 11 ringmerket (møller 7 hvorav 1 ad og 6 1k/juv, brunsisik 3 1k/juv og løvsanger 1 ad i aktiv vinge og halemyting. Alle ringmerkede fugler ble irisfotografert. Håper på gulsanger og vendehals i morgen.
 
Vennlig hilsen
Hans Erik