Ringmerking: Tornskate 1, S/H Fluesnapper 1, Møller 1.
Tot. 3.

Siste dag i Juli. Kuling fra vest/sør vest og blåvær. Åpnet 8 nett som sto litt i le for vinden. Helt dødt, ingen lyd å høre bortsett fra noen unger av Møller, Brunsissik, Svarttrost og det er fortsatt Natteregal igjen. Litt seinere på formiddagen, fanget jeg 1Tornskate og 1 S/H fluesnapper, så noen trekkfugler har begynt å røre på seg, selv i kuling fra sør. I går var det perfekte forhold, men da var det helt dødt. Så også noen Låvesvaler og et par Tårnseilere. Mot kvelden hørte jeg noe Heilo som trakk sørover. Så høsten kommer !!
Jeg drar inn i morgen. Så da skjer det lite på fuglefronten, men "bryggejengen" avslutter på søndag.
Hvis alt går som planlagt, kommer Vidar G. ut på søndag.

​Egil

Ringmerking. 
Nattergal 1, Møller 1.

​Lite vind, varmt og disig kl. 0600. Stille på fuglefronten hele dagen, noen kontroller, ellers ingen trekkfugl å høre eller se. 1 Tårnseiler og 2 Låvesvale fløy over øya. Det skyet over etter hvert og netta ble sperret kl 14, da det kom regn og torden, som varte resten av dagen.

​Egil

Ringmerking;
Kjernebiter 1, Møller 3,  Linerle 1, Rødstrupe 1, Gulsanger 3, Nattergal 1. Tot 10

Kraftig vind i natt (Sw 16-18). Nett opp kl 0630. Sol tidlig, siden lettskyet og noe dis. Kuling fra vest dreiende sørlig og minkene.
Noen Havsuler ute  i fjorden etter nattens kuling. Ellers lite trekkene fugl og se.
Foruten de vanlig kontrollene, var det i dag noen trekkfugl i nettene. 3 Gulsangere og 1 Kjernebiter. Kan ikke huske å ha fanget arten her ute før. 
Så høstsesongen er i gang !

​Egil

En juvenil nattergal ble fanget og ringmerket i dag samtidig med en gammel heipiplerke. Bildet til venstre viser irisfargen til den unge nattergalen, og bildet til høyre irisfargen til den adulte heipiplerken. Ungfugler har generelt en gråoliven irisfarge, mens irisfargen blir jevn nøttebrun til rødlig brun hos gamle fugler. Forskjellen er like tydelig som bildene illustrerer.

​Et bilde av den unge nattergalen som ble ringmerket i dag. Fuglen har fortsatt helt juvenil fjærdrakt, dvs. den første fjærdrakten fuglen anlegger i reiret. I løpet av juli-august, og før høsttrekket, skifter (myter) ungfuglen alle kroppsfjær, og en del av vingedekkfjærene. Nattergalen har en østlig trekkrute der de på høsten trekker gjennom Øst-Europa og krysser Balkan og Middelhavet til Egypt før de fortsetter videre over Sahara til Øst-Afrika. De overvintrer primært i Zambia, Zimbabwe, Botswana og Mosambik. På våren trekker de tilbake via en litt mer østlig rute gjennom Kenya, Afrikas horn, Saudi-Arabia, Midt-Østen, Tyrkia og Øst-Europa. For mer om nattergalens trekkstrategier les gjerne Tøttrup et al. 2012 på link: til http://macroecointern.dk/pdf-reprints/Tottrup_2012_Science_Shrike.pdf, og Torres & Hedenström 2026 på link: https://royalsocietypublishing.org/rsbl/article/22/4/20260055/481401/Migrating-by-night-inactive-by-day-ecological. 

 Hei,
Dagen startet bra med svak nordlig vind og overskyet. Alle nett åpnet 04.30, men kun 10 fugl merket da nettene ble sperret 10.30 for transport til Sandøsund. Merkede var møller 5, gransanger 1, heipiplerke 2, gulsanger 1 og nattergal 1. Nattergalen var i fullstendig juvenil drakt, og må være fra en ganske sen hekking. For 2 uker siden var det individer fra flere kull nattergal som fløy rundt i buskene ivrig lokkende på hverandre. De var ferdige med den postjuvenile mytingen. Dagens nattergal er den første observerte denne uken. De fleste har kanskje allerede forlatt øya? Det er et imponerende trekk de skal ut på, og et par linker som beskriver dette er angitt over. Heipiplerkene var henholdsvis en gammel hunn med rugeflekk og en ungfugl. Tok irisbilder av de fleste merkede, og vedlegger et par bilder av typisk juvenile/1k og adulte/2k+ irisfarger på høsten. Grete ble kjørt inn til Sandøsund til klokken 11 da avtalen var at jeg skulle hente 90 løpemeter materialer til båtbukta fra Egil. Materialene var lagt ved krana, og etter litt arbeid var de plassert ombord i min Pioner Multi III båt. Materialene var fuktige, og ganske så tunge, men de ekstra 2-300 kg hadde minimal effekt på båten. Den gikk lett i plan, og var helt stabil på overfarten tilbake til Store Færder. Materialer ble lagt på avtalt plass i båtbukta. Det begynte å friskne til ved 13-tiden, og en ny gjennomgang av YR viste stiv kuling fra syd-vest kl. 17.00. I tillegg at det ville være vind og regn det meste av lørdagen. Siden jeg også var litt kroppslig uvel, falt valget på å avslutte oppholdet på stasjonen. Da alle nett på nytt var stengt og hytta klargjort for avgang, var klokken blitt 16.30. Det ble ny sjøhøyde-rekord med båten, men egentlig helt greit. Magne og Egil overtar på mandag. Uvelfølelsen ble av helsevesenet koplet til 3 flått på usynlige steder. Plukket også selv flere under oppholdet, så forholdsregler bør så avgjort tas. Nevner kort at det var svært mye mer fuglefluer på de ringmerkede fuglene denne uken enn normalt. Når et 5-6 flyr av hver eneste merkede fugl, er det uvanlig.

​Vennlig hilsen
Hans Erik 

Et litt spesielt bilde i dag, men en av målsetningene med oppholdet denne uken har vært å fange noen årsunge gulsangere for å ta bilder av deres irisfarge. Den første ble fanget i dag, og de første bilder ble tatt. Hos de fleste spurvefugler endres irisfargen betydelig i løpet av det første leveåret. Fugler har generelt et svært godt skarp- og fargesyn, og ser aldersnyansene i irisfarger godt. Selv vi ringmerkere kan på høsten med godt lys og lupe rimelig enkelt skille ungfugler fra eldre fugler på irisfargen alene. Det krever dog at man har litt bilder å sammenligne med. Det er faktisk ikke så helt enkelt å ta et irisbilde som vist over av en gulsanger. Man må slå av autofokus, jobbe med blender og lukkertid, stille inn fargetemperaturen til lyskilden og ikke minst holde preparat og kamera rolig. Det blir fort mange mislykkede bilder. En stor utfordring er å få fargene i bildet til å stemme med slik vi visuelt oppfatter fargen. Typisk for ungfugler generelt er en gråoliven iris som blir mer rødlig nøttebrun med økende alder. Det sorte hullet i midten av bildet er pupillen, og kanskje vet du hvorfor den er svart, selv når kraftige lyskilder brukes i fotograferingen?

Hei,
Det blåste frisk bris fra NØ tidlig på morgenen, skyfri himmel og sol fra rundt 04.40. Satte opp nett som var i le for vinden, men lite fugl. Det ble med 6 ringmerket (heipiplerke 1, rødstrupe 2, gulsanger 1, svarttrost 1 og brunsisik 1) frem til kl. 10 da nettene ble sperret for henting av Grete og diverse utstyr på Sandøsund. Vi kjørte en ny tur forbi Hoftøya, Langøya og Knappen. Av vadere kun 4 gluttsniper på vestsiden av Hoftøya. Ekstra mye toppskarv med ca. 200 sittende på østsiden av Langøya og 80 sittende på østsiden av Knappeskjæret. Grete hadde med nye dyner, puter og madrasstrekk så nå sover vi forhåpentligvis enda bedre utover høsten. Hun tok også med tiltrengt tau til forankring og stramming av fangstnettene. Et par hyller ble satt opp i uteboden til de ulike laderne så nå gjemmer de seg ikke lenger rundt omkring på gulvet. Vi håper på en fin formiddag med mer fugl i morgen før kulingen kommer ved 12-tiden. Materialer til båtbukta skal hentes på Sandøsund kl. 11, så blir nok å ta seg til.

Vennlig hilsen
Hans Erik og Grete

De siste 2 dagene har 5 brunsisik unger fra samme kull blitt ringmerket. I dag ble to av ungene kontrollert i nettet Doble Fuglekonge, og rett ved siden av ungene i nettet var pappa brunsisik. Her er fjorårshannen til venstre og to av hans  årsunger til høyre, i fortsatt hovedsakelig juvenil fjærdrakt. De var alle tre i fin kondisjon (fettverdi 2-3, på skala 0-4), ble sluppet samtidig, og fløy tett sammen nordover på øya mens de ivrig lokket på hverandre. 

Det er mange dagsommerfugler på øya, men ikke lette å fotografere mens de sitter på blomster som svaier i vinden. Bildet viser liten kålsommerfugl (Pieris rapae) som suger nektar med sin snabel fra blomsten til en stor og flott myrtistel (Cirsium palustre) rett nord for trammen utenfor stasjonsbygningen. Kanskje litt om den senere. Liten kålsommerfugl er en av de vanligste dagsommerfuglene over store deler av Sør-Norge i kulturlandskap, hager, enger og kystområder. Den tydelige mørke flekken på undersiden av fremvingen kan tyde på en hunn. Jeg tenker jo at en sommerfugl med store hvite vinger bør være lett synlig mat for fugler og andre predatorer. At de likevel overlever kan være knyttet til at de flyr raskt og uforutsigbart, og er dyktige til å reagere med hurtig fluktatferd når en potensiell fiende nærmer seg. Det fikk jeg virkelig erfare i dag med sommerfuglhåven. Sjekket litt litteratur og kålsommerfugler er ikke kjent for å være spesielt giftige, eller ha sterke kjemiske forsvarsstoffer som gjør dem direkte uspiselige. De skal kunne ta opp og nyttiggjøre plantegifter, men effektene virker litt usikre. En interessant grunn til hvite vinger er at disse kan brukes som solskjermer som reflekterer solstråling mot kroppen slik at denne varmes raskt opp til optimal temperatur for rask flukt. Vingeskjell og hårkledt kropp regnes ikke å gi særlig beskyttelse. Dermed blir overlevelsesstrategien evolusjonen har gitt kålsommerfugler: hvite vinger for hurtig oppvarming, godt syn, rask reaksjonsevne, utmerket flygeatferd og stort reproduksjonspotensial. Så lenge noens avkom overlever til neste reproduksjonen, går jo individer, arten og livet videre. 

En annen vanlig sommerfugl nå er rappringvinge (Maniola jurtina) med vingespenn 36 – 50 mm. Se etter sugesnabelen i blomsten til engknoppurt (Centurae jacea). De tydelig avsatte tegninger og mønstre i undervingene viser at det er en hunn. Arten oppgis i Norges sommerfugler (2009) å ha flygetid i juli, og være vanlig langs kysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Nå flyr virkelig mange rundt i blomsterengene på Store Færder klare til årets forplantning. Det sammensatte artsnavnet rappringvinge er knyttet til at larvene er avhengig av gresslekten rapp (Poa), mens delnavnet ringvinge viser til de påfallende øyestrukturene på vingens underside og overside. Larvene går i dvale vinterstid og forpuppingen skjer i mai/juni til å gi de voksne rappringvinge-sommerfuglene vi nå opplever mange av. 

Hei,
Overskyet og frisk bris fra nordøst kl. 5.00. Satte opp de fleste nett, og forsterket fortøyninger til båten. Sol fra klokken 9, og svak nordlig vind fra 12.00.  Det ble igjen lite fugl med bare 6 ringmerket: munk 1 (ad hunn med rugeflekk), rødstrupe 1 (ad hunn med rugeflekk), svarttrost 2 juv, møller 1 juv og brunsisik 1 (ad/2k hann – far til ungekullet merket tidligere i uken). Alle ringmerkede var altså hekkefugler og avkom på øya. Foreløpig få tegn til høsttrekk med unntak av 1 ung tårnfalk, 13 låvesvale og 2 taksvale. Ingen vadere utenom tjeld på en tur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya. Med lite fugl ble det rydding i uteboden. Der dukket det frem en sommerfuglhåv som ble tatt med på en tur til Speidersletta, Trærne og Plassen. Resultatet ble 1 keiserkåpe hunn, 3 admiral, 7 tistelsommerfugl, mange liten kålsommerfugl (?), rappringvinge, engringvinge, kystringvinge og små blåvinger som ikke ble artsbestemt. Mye annet smått også. At et trekk av admiral og tistelsommerfugler nå har startet er interessant. De skal jo virkelig langt av sted. En sikker liten kålsommerfugl var hele formiddagen opptatt av å suge nektar fra den enslige, store tistelplanten rett nord for trammen på vei til fantomet. I litt frustrasjon over tomme runder bestemte jeg den til myrtistel. Erfaringen ble vel at anatomien til blomstens kurvdekkblader i knoppen ikke er enkel. Dessverre meldes det om en ny soldag i morgen. 
​
Vennlig hilsen
Hans Erik

Lite trekkfugl så fortsetter med litt marint, og viser et bilde av en bergkutling (Pomatoschistus pictus) fanget ved håvtrekk langs bunnen i båtbukta. Den hører til kutlingfamilien (Gobiidae), som er verdens mest artsrike fiskegruppe. Bergkutlingen er en liten (< 6 cm) og slank kutling med lys brunlig og spraglete kropp. Et viktig kjennetegn er at brystet og området foran første ryggfinne mangler skjell, men dette er vanskelig å kontrollere uten bruk av mikroskop eller egnet stereolupe. Det sikreste kjennetegnet i bildene er at første ryggfinne har omkring seks piggstråler og to rekker med tydelige mørkebrune til svarte flekker mellom strålene. Mellom de mørke flekkene ses lyse, delvis perlemorsaktige eller blågrønne felt. Mørke og lyse tegninger er også tilstede i den andre ryggfinnen. På kroppssiden ses en rekke med omtrent fire mørke, delvis doble flekkgrupper, og over disse ligger lysere, sadelformede felt langs ryggen. Kombinasjonen av doble sideflekker, lyse ryggsadler og flere rekker med svarte flekker i ryggfinnene er karakteristisk for bergkutling. De viktigste forvekslingsartene i Oslofjorden er særlig sandkutling (Pomatoschistus minutus) og leirkutling (Pomatoschistus microps), men begge disse mangler mørke flekker fordelt i to rekker over hele første ryggfinne. Sommerstid er bergkutlingen på grunt vann med grov sand, grus og skjellbunn, ofte nær klippekyst, mens de vinterstid er på 20 – 60 m dyp. Bergkutlingen gyter i mai-juli, og hannen kurtiserer da hunnen ved å vise frem mønsteret på ryggfinnene, ved å lage lydpulser som minner om trommevirvler og ved å vise frem reiret han har laget. Måten kutlinghanner lager lyd på er unik blant fiskene, og omfatter kontraksjoner i et par muskler koplet til brystfinnebeltet og kraniet (se https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28982971/). Når alternerende muskelen på høyre og venstre side kontraherer, settes hele brystfinnebeltet, hodet og brystfinnene i raske svingninger som igjen skaper lavfrekvent lyd fra noen få Hz opp mot 300 Hz. Dette samsvarer med det hørbare frekvensområdet til de fleste arter av kutlinger. Alle fisk genererer vannbevegelser og lyd når de beveger seg i vannet. I tillegg lager nesten alle studerte fisk kommunikasjonslyder i egne dedikerte strukturer. Faktisk er lydproduksjon hos beinfisk, lungefisk og bruskfisk utviklet mer enn 30 ganger uavhengig av hverandre, og svært utbredt. Lungefisk lager eksempelvis lyd mye likt landlevende dyr som oss selv. At hunner velger hanner basert på blant annet lydene/sangen de lager er svært vanlig hos beinfisk og helt parallell sangfunksjonen hos fugler. Reiret hannen lager er gjerne under et tomt muslingskall der hunnen fester sine egg i skalltaket. Etter egglegging overtar hannen lufting, rengjøring og forsvar av eggene frem til klekking. Larvene lever en tid pelagisk før de bunnslår, og hannen forsøker selv i denne perioden å spise seg opp til en ytterligere gyting eller til vinteren uten selv å bli spist. Det går nesten alltid galt, så bergkutlinger lever vanligvis bare litt over et år og blir sjelden eldre enn to år. Kutlingfisker er små, men de er mange og utgjør dermed en viktig næring for større rovfisk og sjøfugler. 

Hei,
Vindstille, klar himmel og varmt kl. 05.30. Halvard og Silje dukket plutselig opp ved 8-tiden med blant annet ny stasjons-laptop og ny versjon av ringmerkingsprogrammet. Det ble en lengre morgenkaffe samt opplæring i bruk av programmet på labben. Dette allerede er og blir et utrolig flott brukerprogram som vil underlette og styrke ringmerkingen vi utfører. Erfarte at bruk av laptop ved ringmerking på venstre side på labben medfører at ringserier på vestveggen må delvis flyttes til sydveggen der vi tradisjonelt henger opp fugleposene. Har begynt på justeringen. Fikk hjelp at Halvard og Silje til å sette opp Trærne-nettet, så da er alt på plass. Kun 3 nye, lokale møller ringmerket hvorav 1 adult og 2 årsunger. En vandrefalk observert ved 10-tiden, 7 låvesvale på trekk, men ellers veldig lite utenom de lokale hekkefuglene. Nå har det snudd over på frisk sydvest, men værmeldingen er at det skal dreie til nordøst i natt og øke til NØ-kuling på formiddagen. Vi får se om litt trekkfugler blåser ut til øya. Værmeldingen mot helgen er foreløpig mye regn. Det skjer jo alltid når Norway-cup i fotball starter opp i Oslo. Tar det som det kommer. Tidlig kveld, og håper på en skikkelig førsterunde i morgen.

Vennlig hilsen
Hans Erik, Halvard og Silje

Et håvtrekk i båtbukta gav blant annet et titall små (2-3 cm) strandreker. De var alle arten stripestrandreke Palaemon elegans (familie Palaemonidae (strandrekefamilien) innen orden Decapoda (tifotkreps). De kjennes på glassklar kropp (men dette varierer med bakgrunnsfarger), svart og gulgrønt pigmenterte striper i kantene av kroppsleddene på bakkroppen og på hodebrystet, lange gangbein mønstret i blått og gult, svakt oppoverbøyd pannetorn (rostrum) som er klar og helt uten rødpigmenterte flekker som hos flekkstrandreke (Palaemon adspersus). Pannetornet har i overkant 7-9 spisser/pigger hvorav typisk 3 pigger ligger bak åpningen for øyet og typisk 3 pigger i underkant. Både stripestransreke og flekkstrandreke er vanlige i fjæra langs kysten nord til Trondheim. Stripestrandreke lever i stor grad av dødt organisk materiale (detritus) fra ulike typer alger, krepsdyr, fisk med mer, men er også et aktivt rovdyr på levende materiale. Det er mange interessante ting med strandreker og tifotkreps generelt. De lager eksempelvis ikke selv sine likevektstener. De er faktisk avhengig av å få en passende mengde ytre sandkorn inn til likevektsorganet etter hvert skallskifte. De fleste har sikkert også hørt om dypvannsreken der små individer er hanner som senere skifter kjønn og blir store eggbærende hunner. Hos stripestrandreken er små kjønnsmodne individer hanner og store kjønnsmodne individer hunner, men det er ikke kjønnsskifte som hos dypvannsreken. Jeg nevner også kort at en studie av min tidligere kollega G. Nilsson viste at både stripestrandreker og flekkstrandreker aktivt oppsøkte rødspetter på grunt vann, og spiste ektoparasitter på deres hud. De har altså en funksjon som pussereker, og dette kan kanskje forklare hvorfor sjøørret oppsøker og står i tang og tare - der strandrekene lever.

​Et bilde fra båtbukta som i dag var nærmest fylt med rødbrennmaneter og blåbrennmaneter. Det spesielle var at ca. 35 % av manetene var blåbrennmanet. Denne arten profiterer på klimaendringer og høyere sjøtemperaturer, og har økt sterkt i antall og forekomster det siste tiåret.

Hei,
Kom ut til stasjonen  07.00 med egen pionerbåt i nordlig vind 5-6 m/s og klar himmel. Vinden løyet til 1-2 m/s kl. 14. Sol hele dagen og varmt. Lav vannstand, så båten måtte fortøyes ytterst i båtbukta der den nye vestbrygga fungerte helt fint.  Det var store mengder brennmaneter langs hele vestsiden av øya og særlig i båtbukta. De hadde nok blitt konsentrert der av den nordøstlige påøyavinden og av vannstrømmer. I et lite utsnitt av båtbukta talte jeg 298 maneter hvorav ca. 65 % var rødbrennmanet Cyanea capillata og ca. 35 % var blåbrennmanet Cyanea lamarckii. Antallet blåbrennmaneter er for 20.juli svært høyt sammenlignet med for 20 år siden og tidligere. På den tiden dukket blåbrennmaneter opp tidlig i mars og forsvant igjen i løpet av mai. Det typiske var at rødbrennmaneter overtok fullstendig. Det siste tiåret har imidlertid blåbrennmaneter blitt værende mye lenger i Oslofjorden. En årsak som trekkes frem er at blåbrennmanet reproduserer mer med økende vanntemperatur. Arten profiterer dermed på økningen i sjøvannstemperaturer som klimaendringer har ført til i Skagerrak og Nordsjøen, langs kysten og i fjorder som Oslofjorden. Både blå- og rødbrennmanet svømmer mot dypere og kjøligere vann når badetemperaturen nærmer seg 22 °C. Imidlertid, med den sterke nordavinden vi har hatt de siste dagene blir det stor omrøring og forskyvning av vannmassene i fjorden. Da bringes manetene mot overflaten, og de viser masseforekomster som langs Store Færder i dag. Fasinert av manetene gjorde jeg et par drag med en håndholdt saltvannshåv langs bunnen og innimellom tang og tarer i båtbukta. Det var bra med småkrepsdyr som amfipoder og isopoder, en rekke stripestrandreker, et par bergkutling, en bergnebb og et tyvetall brisling. Oslofjorden er så langt fra død. Langs land fra fyret på nordodden til båtbukta talte jeg 7 årsunger av fiskemåke. De var bare akkurat flygedyktige, og trolig produsert i den lokale fiskemåkekolonien i området. Ingen vadere utenom tjeld. Brukte dagen på stasjonen til å utbedre nettgater og sette opp de faste fangstnettene. Etter 7 timers hard innstas var nesten alle nett på plass. Lite trekkfugl på øya. Totalt 11 ringmerket (møller 7 hvorav 1 ad og 6 1k/juv, brunsisik 3 1k/juv og løvsanger 1 ad i aktiv vinge og halemyting. Alle ringmerkede fugler ble irisfotografert. Håper på gulsanger og vendehals i morgen.
 
Vennlig hilsen
Hans Erik

Hei,
Det ble en tidlig avreise ca. kl. 11.00 da nordavinden nærmet seg frisk bris og meldingen for dagen var liten kuling og regnbyger med løying mot kvelden. Kurt mfl. kommer ut i morgen onsdag. Det har vært litt diskusjon om hvordan få til faste fortøyninger, og en enkel mekanisme for hvordan fortøyninger kan henges opp slik at de er mulig å få tak i når man ankommer i friskt vær og sjøgang. På plassen innerst i bukte er dette enkelt. Det kan henges ett eller to tau i vaieren som går rett over båtplassen. De to fortøyningstauene mot syd kan henges opp i det ene tauet, og de to fortøyningstauene mot nord kan henges opp i det andre tauet (slik det er vist i bildet - der røde streker bidrar til å illustrere de hvite tauene festes i vaieren). Man kan gjerne også ha bare ett tau i vaieren til fortøyningene. Det er stor klaring til å kjøre båten inn under vaier og fortøyninger når man ankommer, og enkelt og raskt å feste fortøyninger til båten. En tilsvarende type opphengsløsning (dog uten tverrgående vaier) kan også greit lages til fortøyningsplassen ytterst i havnen ved lavvann. Ved valg av sort, tynt tau til å holde fortøyninger samt mørkeblå fortøyningstau, blir dette ikke visuelt skjemmende. Dagens vaier er eksempelvis knapt synlig.

Vennlig hilsen
Grete, Christian, Mathias og Hans Erik

Det ble med 2 ringmerket i dag med bare kopenettet ved hytta aktivt fra kl. 13. En årsung grønnfink hunn i helt juvenil drakt er avbildet over. Den hadde selskap av 3 søsken rundt nettet, så det fanges nok flere de neste dagene. 

Dagens 2. ringmerkede fugl var en juvenil møller. Tydelig juv på blant annet mørk iris, gule munnviker og lite nebb. Vingelengden var kun 59 mm, og den vil dermed fortsatt vokse 5-6 mm. Halen er heller ikke utvokst. 

Hei,
Ankom stasjonen i går ettermiddag, og hentet ytterligere 2 pers på Sandøsund i dag kl. 11. Vi kjørte innom nordodden av Hoftøya på veien ut, og observerte der 13 store årsunger av storskarv, 2 store sildemåkeunger og ingen unger av gråmåke eller makrellterne. Vi tar en ny tur til øya igjen i morgen, og sjekker nøyere. Kun 1 tistelsommerfugl ved hytta, mens det var 20-30 som spiste nektar fra bjørnebærblomstene der for halvannen uke siden. En mellomstor invasjon av arten i år. En langrunde til speidersletta og toppen gav lite fugl med kun hytta-linerlene, 3 heipiplerker, 4 steinskvett, 5 tornirisk, 2 årsunge ringduer, 4 munk, 7 møller, 2 gransanger, 2 svarttrost og et titall ivrig lokkende juvenile nattergal i Svingen og Speidersletta Sør. Har bidratt med ytterligere hyttevask og rydding. Vi hørte på kveldsnyhetene at Norge nylig har vunnet en fotballkamp.

Vennlig hilsen Grete, Mathias, Christian og Hans E.​