Dagen startet som den sluttet i går. Det regnet titt og ofte. Bygene kom ganske tett og var tildels kraftige og det blåste godt. 12 - 16 fra sydvestlig retning. Det var derfor ikke mulig å sette opp nett fra morgenen av.  Været letnet imidlertid mot midten av dagen og nettene ble satt opp. Det hjalp imidlertid ikke på fangsten da det fremdeles blåste kraftig og sola skinte på netta. Det ble NULL fangst. Virker som det er veldig lite fugl på øya. Ikke fugl hverken i lufta eller i vegetasjonen.  Derfor var det en god opplevelse å kunne iaktta 26 havsuler i ettermiddag. Noen fisket litt utenfor her. Det var 8 adult, 3 2K og resten var 3K og 4K. (etter boka å bedømme).
I morgen er det meldt mye mindre vind men en del sol. Skal begynne med nordlig retning og skifte til sør midt på dagen. Satser på en bra dag i morgen.

​Vidar G H

Dagen har vært regnfull fra i natt til nå og er det fremdeles. Regnet har tidvis pøst ned avbrutt av noen få opphold innimellom. Det har ikke vært satt opp noen nett under de rådende værforhold. Noen små turer i nærheten av hytta ved opphold ga absolutt ingenting. Dessuten har tåka ligget ganske tjukk så sikten utover havet er begrenset til noen få meter fra land. Morgendagen byr på lettere vær men med mye vind frasydvest. Enkelte byger kan også komme. Får ta det som det kommer. Ingen ringmerking i dag.

​Vidar G H
​

En solfylt og rolig dag.  Fremdeles ikke mye bevegelse av fugler hverken i lufta eller i busker og kratt. Noen tårnseilere søkte næring over øya på ettermiddagen.  Av interessante observasjoner idag kan nevnes 1 tårnfalk og 1 tyvjo samt 
2 niser som passerte rett på utsiden av øya. Det har vært av og på med lett regn fra ca kl 16. Og i natt er det meldt regn og torden.
Dagens ringmerking - Hagesanger 1, Gulsanger 1, Grønnfink 1, Møller 5. T0talt 8.

​Vidar G H 

På grunn av mye vind igår ble utreisen utsatt til idag. Ankom øya på formiddagen. Det er stort sett veldig stille i busker og trær. Noen nett ble satt opp etter ankomst men det var nesten ikke fugl i bevegelse. På havet var det også ganske lite aktivitet. Av interessante observasjoner kan nevnes 2 havhest rett syd av Knappeskjæret. begge trakk vest/sydvest
med ca 10 minutters mellomrom. Ser ut til å bli noe gråere vær imorgen og imorgen kveld og natt er det meldt regn og torden. Kan forhåpentligvis bli mere fugl da.

Dagens ringmerking - Løvsanger 1, møller 1. totalt 2.

​Vidar G H 

Ringmerking: Tornskate 1, S/H Fluesnapper 1, Møller 1.
Tot. 3.

Siste dag i Juli. Kuling fra vest/sør vest og blåvær. Åpnet 8 nett som sto litt i le for vinden. Helt dødt, ingen lyd å høre bortsett fra noen unger av Møller, Brunsissik, Svarttrost og det er fortsatt Natteregal igjen. Litt seinere på formiddagen, fanget jeg 1Tornskate og 1 S/H fluesnapper, så noen trekkfugler har begynt å røre på seg, selv i kuling fra sør. I går var det perfekte forhold, men da var det helt dødt. Så også noen Låvesvaler og et par Tårnseilere. Mot kvelden hørte jeg noe Heilo som trakk sørover. Så høsten kommer !!
Jeg drar inn i morgen. Så da skjer det lite på fuglefronten, men "bryggejengen" avslutter på søndag.
Hvis alt går som planlagt, kommer Vidar G. ut på søndag.

​Egil

Ringmerking. 
Nattergal 1, Møller 1.

​Lite vind, varmt og disig kl. 0600. Stille på fuglefronten hele dagen, noen kontroller, ellers ingen trekkfugl å høre eller se. 1 Tårnseiler og 2 Låvesvale fløy over øya. Det skyet over etter hvert og netta ble sperret kl 14, da det kom regn og torden, som varte resten av dagen.

​Egil

Ringmerking;
Kjernebiter 1, Møller 3,  Linerle 1, Rødstrupe 1, Gulsanger 3, Nattergal 1. Tot 10

Kraftig vind i natt (Sw 16-18). Nett opp kl 0630. Sol tidlig, siden lettskyet og noe dis. Kuling fra vest dreiende sørlig og minkene.
Noen Havsuler ute  i fjorden etter nattens kuling. Ellers lite trekkene fugl og se.
Foruten de vanlig kontrollene, var det i dag noen trekkfugl i nettene. 3 Gulsangere og 1 Kjernebiter. Kan ikke huske å ha fanget arten her ute før. 
Så høstsesongen er i gang !

​Egil

En juvenil nattergal ble fanget og ringmerket i dag samtidig med en gammel heipiplerke. Bildet til venstre viser irisfargen til den unge nattergalen, og bildet til høyre irisfargen til den adulte heipiplerken. Ungfugler har generelt en gråoliven irisfarge, mens irisfargen blir jevn nøttebrun til rødlig brun hos gamle fugler. Forskjellen er like tydelig som bildene illustrerer.

​Et bilde av den unge nattergalen som ble ringmerket i dag. Fuglen har fortsatt helt juvenil fjærdrakt, dvs. den første fjærdrakten fuglen anlegger i reiret. I løpet av juli-august, og før høsttrekket, skifter (myter) ungfuglen alle kroppsfjær, og en del av vingedekkfjærene. Nattergalen har en østlig trekkrute der de på høsten trekker gjennom Øst-Europa og krysser Balkan og Middelhavet til Egypt før de fortsetter videre over Sahara til Øst-Afrika. De overvintrer primært i Zambia, Zimbabwe, Botswana og Mosambik. På våren trekker de tilbake via en litt mer østlig rute gjennom Kenya, Afrikas horn, Saudi-Arabia, Midt-Østen, Tyrkia og Øst-Europa. For mer om nattergalens trekkstrategier les gjerne Tøttrup et al. 2012 på link: til http://macroecointern.dk/pdf-reprints/Tottrup_2012_Science_Shrike.pdf, og Torres & Hedenström 2026 på link: https://royalsocietypublishing.org/rsbl/article/22/4/20260055/481401/Migrating-by-night-inactive-by-day-ecological. 

 Hei,
Dagen startet bra med svak nordlig vind og overskyet. Alle nett åpnet 04.30, men kun 10 fugl merket da nettene ble sperret 10.30 for transport til Sandøsund. Merkede var møller 5, gransanger 1, heipiplerke 2, gulsanger 1 og nattergal 1. Nattergalen var i fullstendig juvenil drakt, og må være fra en ganske sen hekking. For 2 uker siden var det individer fra flere kull nattergal som fløy rundt i buskene ivrig lokkende på hverandre. De var ferdige med den postjuvenile mytingen. Dagens nattergal er den første observerte denne uken. De fleste har kanskje allerede forlatt øya? Det er et imponerende trekk de skal ut på, og et par linker som beskriver dette er angitt over. Heipiplerkene var henholdsvis en gammel hunn med rugeflekk og en ungfugl. Tok irisbilder av de fleste merkede, og vedlegger et par bilder av typisk juvenile/1k og adulte/2k+ irisfarger på høsten. Grete ble kjørt inn til Sandøsund til klokken 11 da avtalen var at jeg skulle hente 90 løpemeter materialer til båtbukta fra Egil. Materialene var lagt ved krana, og etter litt arbeid var de plassert ombord i min Pioner Multi III båt. Materialene var fuktige, og ganske så tunge, men de ekstra 2-300 kg hadde minimal effekt på båten. Den gikk lett i plan, og var helt stabil på overfarten tilbake til Store Færder. Materialer ble lagt på avtalt plass i båtbukta. Det begynte å friskne til ved 13-tiden, og en ny gjennomgang av YR viste stiv kuling fra syd-vest kl. 17.00. I tillegg at det ville være vind og regn det meste av lørdagen. Siden jeg også var litt kroppslig uvel, falt valget på å avslutte oppholdet på stasjonen. Da alle nett på nytt var stengt og hytta klargjort for avgang, var klokken blitt 16.30. Det ble ny sjøhøyde-rekord med båten, men egentlig helt greit. Magne og Egil overtar på mandag. Uvelfølelsen ble av helsevesenet koplet til 3 flått på usynlige steder. Plukket også selv flere under oppholdet, så forholdsregler bør så avgjort tas. Nevner kort at det var svært mye mer fuglefluer på de ringmerkede fuglene denne uken enn normalt. Når et 5-6 flyr av hver eneste merkede fugl, er det uvanlig.

​Vennlig hilsen
Hans Erik 

Et litt spesielt bilde i dag, men en av målsetningene med oppholdet denne uken har vært å fange noen årsunge gulsangere for å ta bilder av deres irisfarge. Den første ble fanget i dag, og de første bilder ble tatt. Hos de fleste spurvefugler endres irisfargen betydelig i løpet av det første leveåret. Fugler har generelt et svært godt skarp- og fargesyn, og ser aldersnyansene i irisfarger godt. Selv vi ringmerkere kan på høsten med godt lys og lupe rimelig enkelt skille ungfugler fra eldre fugler på irisfargen alene. Det krever dog at man har litt bilder å sammenligne med. Det er faktisk ikke så helt enkelt å ta et irisbilde som vist over av en gulsanger. Man må slå av autofokus, jobbe med blender og lukkertid, stille inn fargetemperaturen til lyskilden og ikke minst holde preparat og kamera rolig. Det blir fort mange mislykkede bilder. En stor utfordring er å få fargene i bildet til å stemme med slik vi visuelt oppfatter fargen. Typisk for ungfugler generelt er en gråoliven iris som blir mer rødlig nøttebrun med økende alder. Det sorte hullet i midten av bildet er pupillen, og kanskje vet du hvorfor den er svart, selv når kraftige lyskilder brukes i fotograferingen?

Hei,
Det blåste frisk bris fra NØ tidlig på morgenen, skyfri himmel og sol fra rundt 04.40. Satte opp nett som var i le for vinden, men lite fugl. Det ble med 6 ringmerket (heipiplerke 1, rødstrupe 2, gulsanger 1, svarttrost 1 og brunsisik 1) frem til kl. 10 da nettene ble sperret for henting av Grete og diverse utstyr på Sandøsund. Vi kjørte en ny tur forbi Hoftøya, Langøya og Knappen. Av vadere kun 4 gluttsniper på vestsiden av Hoftøya. Ekstra mye toppskarv med ca. 200 sittende på østsiden av Langøya og 80 sittende på østsiden av Knappeskjæret. Grete hadde med nye dyner, puter og madrasstrekk så nå sover vi forhåpentligvis enda bedre utover høsten. Hun tok også med tiltrengt tau til forankring og stramming av fangstnettene. Et par hyller ble satt opp i uteboden til de ulike laderne så nå gjemmer de seg ikke lenger rundt omkring på gulvet. Vi håper på en fin formiddag med mer fugl i morgen før kulingen kommer ved 12-tiden. Materialer til båtbukta skal hentes på Sandøsund kl. 11, så blir nok å ta seg til.

Vennlig hilsen
Hans Erik og Grete

De siste 2 dagene har 5 brunsisik unger fra samme kull blitt ringmerket. I dag ble to av ungene kontrollert i nettet Doble Fuglekonge, og rett ved siden av ungene i nettet var pappa brunsisik. Her er fjorårshannen til venstre og to av hans  årsunger til høyre, i fortsatt hovedsakelig juvenil fjærdrakt. De var alle tre i fin kondisjon (fettverdi 2-3, på skala 0-4), ble sluppet samtidig, og fløy tett sammen nordover på øya mens de ivrig lokket på hverandre. 

Det er mange dagsommerfugler på øya, men ikke lette å fotografere mens de sitter på blomster som svaier i vinden. Bildet viser liten kålsommerfugl (Pieris rapae) som suger nektar med sin snabel fra blomsten til en stor og flott myrtistel (Cirsium palustre) rett nord for trammen utenfor stasjonsbygningen. Kanskje litt om den senere. Liten kålsommerfugl er en av de vanligste dagsommerfuglene over store deler av Sør-Norge i kulturlandskap, hager, enger og kystområder. Den tydelige mørke flekken på undersiden av fremvingen kan tyde på en hunn. Jeg tenker jo at en sommerfugl med store hvite vinger bør være lett synlig mat for fugler og andre predatorer. At de likevel overlever kan være knyttet til at de flyr raskt og uforutsigbart, og er dyktige til å reagere med hurtig fluktatferd når en potensiell fiende nærmer seg. Det fikk jeg virkelig erfare i dag med sommerfuglhåven. Sjekket litt litteratur og kålsommerfugler er ikke kjent for å være spesielt giftige, eller ha sterke kjemiske forsvarsstoffer som gjør dem direkte uspiselige. De skal kunne ta opp og nyttiggjøre plantegifter, men effektene virker litt usikre. En interessant grunn til hvite vinger er at disse kan brukes som solskjermer som reflekterer solstråling mot kroppen slik at denne varmes raskt opp til optimal temperatur for rask flukt. Vingeskjell og hårkledt kropp regnes ikke å gi særlig beskyttelse. Dermed blir overlevelsesstrategien evolusjonen har gitt kålsommerfugler: hvite vinger for hurtig oppvarming, godt syn, rask reaksjonsevne, utmerket flygeatferd og stort reproduksjonspotensial. Så lenge noens avkom overlever til neste reproduksjonen, går jo individer, arten og livet videre. 

En annen vanlig sommerfugl nå er rappringvinge (Maniola jurtina) med vingespenn 36 – 50 mm. Se etter sugesnabelen i blomsten til engknoppurt (Centurae jacea). De tydelig avsatte tegninger og mønstre i undervingene viser at det er en hunn. Arten oppgis i Norges sommerfugler (2009) å ha flygetid i juli, og være vanlig langs kysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Nå flyr virkelig mange rundt i blomsterengene på Store Færder klare til årets forplantning. Det sammensatte artsnavnet rappringvinge er knyttet til at larvene er avhengig av gresslekten rapp (Poa), mens delnavnet ringvinge viser til de påfallende øyestrukturene på vingens underside og overside. Larvene går i dvale vinterstid og forpuppingen skjer i mai/juni til å gi de voksne rappringvinge-sommerfuglene vi nå opplever mange av. 

Hei,
Overskyet og frisk bris fra nordøst kl. 5.00. Satte opp de fleste nett, og forsterket fortøyninger til båten. Sol fra klokken 9, og svak nordlig vind fra 12.00.  Det ble igjen lite fugl med bare 6 ringmerket: munk 1 (ad hunn med rugeflekk), rødstrupe 1 (ad hunn med rugeflekk), svarttrost 2 juv, møller 1 juv og brunsisik 1 (ad/2k hann – far til ungekullet merket tidligere i uken). Alle ringmerkede var altså hekkefugler og avkom på øya. Foreløpig få tegn til høsttrekk med unntak av 1 ung tårnfalk, 13 låvesvale og 2 taksvale. Ingen vadere utenom tjeld på en tur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya. Med lite fugl ble det rydding i uteboden. Der dukket det frem en sommerfuglhåv som ble tatt med på en tur til Speidersletta, Trærne og Plassen. Resultatet ble 1 keiserkåpe hunn, 3 admiral, 7 tistelsommerfugl, mange liten kålsommerfugl (?), rappringvinge, engringvinge, kystringvinge og små blåvinger som ikke ble artsbestemt. Mye annet smått også. At et trekk av admiral og tistelsommerfugler nå har startet er interessant. De skal jo virkelig langt av sted. En sikker liten kålsommerfugl var hele formiddagen opptatt av å suge nektar fra den enslige, store tistelplanten rett nord for trammen på vei til fantomet. I litt frustrasjon over tomme runder bestemte jeg den til myrtistel. Erfaringen ble vel at anatomien til blomstens kurvdekkblader i knoppen ikke er enkel. Dessverre meldes det om en ny soldag i morgen. 
​
Vennlig hilsen
Hans Erik