|
Voksen stålorm (40 - 46 cm) er sett flere ganger ved plassen «Fuglekonge» den siste uken, og 30. april ble det også sett et veldig lite individ med en lengde på kun ca. 10 cm. Bildet viser en hann, uten hunnenes mørke striper/soner på kroppssidene og ryggen. Det vitenskapelige navnet til stålormen er Anguis fragilis der artsnavnet fragilis betyr "skjør" og viser til at stålorm, på samme måte som vår nordfirfisle, kan slippe halen hvis den angripes og stresses. Dette er typisk for øgler, og til tross for navnet er stålormen, som de fleste kjenner til, en øgle og ikke en slange/orm. Lektiden til stålormen er på forvåren, og de føder levende unger i juli/august. Det lille individet vi så kan ha vært en fjorårsunge. Stålorm er observert av stasjonsaktive i området «Doble fuglekonge» til «Gamlehytta» på Store Færder siden tidlig på 1960-tallet, så den lille lokale stammen har i alle fall vært her i 75 år. Kanskje har de vært på Store Færder siden tiden med 2 familier, landbruk, losing og fyrdrift på øya midt på 1700-tallet. Et av særtrekkene ved stålormen er at den helt mangler ytre for- og bakbein. Dette er imidlertid ikke spesielt uvanlig da reduksjon og fullstendig tap av ytre for- og bakbein har skjedd en rekke ganger i slangene og øglenes utviklingshistorie. Alle nålevende slanger mangler ytre bein (med unntak av noen ørsmå rester av bakbein hos kvelerslanger), og dette går tilbake til tiden da slanger og øgler skiltes utviklingsmessig for 100-150 millioner år siden. Mutasjoner og gen-endringer som har gitt reduksjoner og tap av ytre beinpar hos øgler er yngre og går ca. 40-50 millioner tilbake i tid. Man skiller mellom gener som danner for- og bakbein og gener som regulerer aktiviteten til disse genene. Høs øgler som stålormen er det mutasjoner i regulatoriske gener som har ført til manglende aktivering/uttrykk av genene som danner de ytre beinparene. Hos slanger er genforandringene noe annerledes. Interessant nok er genene for for- og bakbein fortsatt tilstede hos beinløse øgler og i all hovedsak også hos slanger. Faktisk skjer det av og til mutasjoner i regulatoriske gener som gjør disse aktive igjen på en slik måte at for- og bakbein plutselig redannes hos øgler der de lenge har vært fraværende. Interesserte kan lese mer på blant annet linken https://www.cell.com/cell-reports/fulltext/S2211-1247(21)01795-2 Hei,
Stiv kuling (liten storm) fra nord gjennom natten og frem til 12-tiden da det begynte å løye til liten kuling, frisk bris og bris klokken 20.00. Båten helt ok. Ikke mulig å ha nett aktive i dag, og heller ikke noe sjøfugl i denne vindretningen. Gikk en lang runde til Speidersletta, Toppen og Hovik ved 14-tiden. Veldig lite fugl på øya, så fleste trakk åpenbart ut i går kveld. Imidlertid, veldig bra med vånd! Så hele 8 stykker på langturen, og kom svært nær flere. En stor vånd i Steinrøysa kom helt inntil joggeskoene, uten å skjønne at de inneholdt et legeme på straks over 75 kg. Halvard fant for et par dager siden en halvspist vånd i Plassen-nettet. Den ble tatt ut og lagt til side i vegetasjonen. På runden etter ble en tårnfalk skremt opp samme sted med vånden i klørne. Den må ha flydd i nettet med vånden, mistet den og selv kommet ut av nettet. Så har den kommet tilbake og hentet byttet. Det ser langt bedre ut rent vindmessig i morgen. Satser på full fangstaktivitet da, og så kommer det i følge bemanningslisten to mann ekstra for opphold ut uken. Glimrende. Vennlig hilsen Hans Erik
0 Comments
Leave a Reply. |
|
RSS Feed