Som i går hadde jeg flaks med været da det var opphold på formiddagen og først begynte å regne i 13 tida da Fredrik ankom. Fredrik fikk kjempeservice av Per Espen som møtte opp å SS med nyoverhalt og fulltanka båt, så nå er vi godt utstyrt med to fartøyer i båtbukta.
Jeg startet før soloppgang (uten at jeg har sett noe til den) med å sette opp nettplassene Doble fuglekonge og Blåmeis, og på ettermiddagen satt Fredrik opp Plassen, så nå nærmer det seg full runde. Det er absolutt tidlig fortsatt så det er ikke snakk om noe visuelt trekk av fugl, men en det er helt klart et lite sig gjennom vegetasjonen av svarttrost-hanner og noen slengere av andre arter. Totalt ble 6 svarttrost merka i tillegg til en rødstrupe, nok en tidlig jernspurv og dagens lille godbit som sjelden går i netta – en duetrost. Mangel på sol gjorde det nødvendig å etterlade og som tidligere hadde vi utfordringer med å starte begge aggregatene. Noen timer med tørking i stua gjorde igjen susen og nå fungerer heldigvis begge fint. Fredrik og Halvard
0 Comments
Vinteren har vært lang og hard! Undertegnede valgte derfor å trosse en grå og regnfull værmelding for å åpne vårsesongen på stasjonen. Heldigvis kom ikke regnet før i 13 tida og jeg fikk unnagjort mye før det.
Alt det tekniske lot seg heldigvis starte opp etter vinterdvalen og jeg var da kanskje aller mest spent på batteriene som vi for første gang på mange år valgt å la gå i dvale. Etter litt normalt plunder og heft startet alt opp og batterinivået viste 68%. Det er nøyaktig det samme nivået som Hans Erik oppga som siste status den 12. desember så dette er nok måten å gjøre det på også i fremtidige vintre. Alle de forventede tidligtrekkerne var på plass på Hoftøya; viper, sanglerker, sandlo, gravender og grågjess. Skal innrømme at jeg var på utkikk etter småfugl som startet på svart-, men fant ikke noe annet en svarttrost. Disse var det en del av og det er tydelig at dette trekket er godt i gang. Det ble ny rekord for fjæreplytt i øygruppa med 75 stk (50 nord på Hoftøya og 25 på Knappen). Fant også en tidlig jernspurv på hovedøya og kunne konstantere at jordrottene har regelrett harvet opp alle nettgatene i løpet av vinteren. Snøen de har kost seg under og som lå dyp for bare to uker siden er helt forsvunnet og kun to snøklatter ble observert. To nett ble satt opp og rakk å plukke noen meisekontroller før de måtte sperres. I morgen kommer forsterkninger i form av Fredrik ut og forhåpentligvis rekker Per Espen å sette ut Færder-båten før det. Veldig godt å være i gang igjen og særlig etter at peis og Wallace har fått drevet ut kulde og fuktighet av hytta. Halvard Nesten 2 måneder siden AHa og SEi hadde vært på SF, og været har jo ikke akkurat vært samarbeidsvillig denne vinteren. Men i dag klaffet det med havbleike og sol så ble en fin dagtur. Båten til HEK lå ytterst på brygga hvor SF båten ligger, der var det 2cm is. Så ble litt jobb med å slå løs isen for å komme oss utafor brygga. Derfra var det kun en tynn hinne av is og null problem. På vei over kom en vandrefalk flygende fra SF på vei mot land og litt alkefugl og haveller obset fra båten. Vel fremme på øen er det snø stort sett overalt hvor stiene er, så trenger nok fort 10-15 dager med plussgrader før det kan være mulig å få opp nettrunden. Vi fikk gjort klart litt solsikkefrø og slengt noen meiseboller på bakken, og fort var det 16 blåmeis og 2 rødstupe på plass. Vi hadde 12 blåmeis i romjula, så kan tyde på at samme gjengen med blåmeis har vært på SF hele vinteren. Og mens vi sto og så på blåmeisene så komma jaggu en vannrikse gående for å forsyne seg av den nye maten. Utrolig at den har klart seg på SF hele vinteren med lave temperaturer og mengder snø. Så vi slang litt ekstra solsikke på bakken til den. Tok en tur til Speidersletta og fikk se 2 svarttrost, 4 dompap og 5 sidensvans. Ellers rimelig tomt for småfugl. Tok en tur til Hoftøya og fikk se en fin havert på knappskjær. Samme sted en fargemerket toppskarv, så skal være gøy å finne ut hvor den kommer fra. 16 teist og 1 alkekonge, samt totalt 16 havelle, 25 sjøorre, 12 kvinand og 5 stokkand. På Hoftøya var det helt tomt utenom 5 skjærpiplerke, bl.a. skjærpipen med det hvite hodet. Den skjærpipen begynner jo å bli noen år nå. Alt i alt en fin dag og nærmer seg trekk tid nå. 12 grågås på trekk i dag var nok det eneste som gav en følelse om at trekket så smått er i gang for enkelte arter. AHa og SEi Først vannriksa som er nevnt over - må ha vært veldig sulten. Havert som kun er tredje funn for stasjonen. Til slutt toppskarv med rød fargering. Vi prøver å finne ut hvor den kommer fra. Foto: Stig Eide.
AHa og SEi trengte litt avveksling fra julemat og peiskos, og måtte ut på øen igjen for å se hvordan det sto til med fuglene der ute. Båten til HEK ligger i SS og det var OK å låne den i dag, så det passet fint med sol og blå himmel og kun noen få sekundmeter vind. Var vel bare rett under 0 i dag, så ganske trivelig både i båt og på land.
Vi ankom SF 1030 og fikk både dompap og rødstrupe på stien opp til hytta. Vi glemte hyttenøkkel i båten så var ikke inne, men alt så bra ut fra utsiden i det minste. Bare et tynt snølag på Færder, så ikke noe problem å komme seg rundt. Vi fylte opp foringa med 8 kg solsikke og tok ikke lange tiden før det var 7 blåmeis på plass, Ytterligere 5 blåmeis ved doble, så totalt 12 blåmeis hvor i hvert fall 2 av dem hadde ring. Ellers på øya ble det observert 7 sidensvans, 17 dompap, 1 fuglekonge, 5 gråtrost, 1 rødvingetrost, 1 svarttrost, 2 rødstrupe, 1 fjellvåk og M+F vandrefalk. Ferske spor av vannrikse ved Trærne, og sylferske spor av rugde på trammen. Rugde hadde vært innom mens vi var på Speidersletta. Fortsatt sildrende vann på stien ned til gamle hytta og ved Dvergspurv, så de kan klare seg gjennom vinteren hvis de unnslipper vandrefalken..... Fra båten så ble det observert alkekonge, lomvi, alke og teist, ca 120 toppskarv og totalt 29 fjæreplytt. 9 satt på Knappskjær og resten rundt ved Knappen. Hoftøya måtte også besøkes og der var turens 3 eneste smutter, 60 grønnfink, 1 gråtrost, 1 svarttrost og 4 skjærpip.. Totalen endte på 29 arter, og det får være bra på en kort tur i romjula. Fornøyde og fortsatt med varme i kroppen så ankret vi opp igjen i SS kl 15. Legger ved noen stemningsbilder fra SF vinterstid. SEi og AHa Et vinterbilde av stasjonen, der alt var ok. Det har vært meget kaldt en periode, og dermed litt snø også på Færder. Fortsatt en del krossved-bær på veien opp til hytta, til tross for at ca. 80 sidensvans har holdt seg på øya noen uker. Det var en rekke ferske fotspor i snøen etter vannriksen. Halvard så spor etter den ved Myre-dammen på speidersletta sist har var ute, så den flytter seg nok en del rundt. Sporene ledet blant annet opp til foringskassen hvor den nok har lett etter frø. Hvis det er samme individ som i mars, så spiste den da mye rensede solsikkefrø der. Et lite utsnitt av alle sidensvansene som holdt seg rundt stasjonsbygningen. Enkelte vil nok se at det er en stor forskjell i dette bildet sammenlignet med tidligere. Den store dieseltanken, som stod til høyre på plattingen der det ikke er snø, er nå borte. Den inneholdt jo ganske mange liter gammel diesel, men jeg fikk den likevel tålig greit ned til båtbukta. Tanken (med diesel) ligger nå i pionerbåten på Sandøsund. Den må i neste omgang fraktes videre på henger. Hei,
Det ble en "akutt-tur" til stasjonen i dag da solcelle-batteriene viste svært lav ladeprosent og en påfallende stor nedgang per døgn. Startet 06.00 fra Oslo, tok pionerbåten ut fra Sandøsund og etter å ha skiftet olje (svart og ganske frossen) på aggregatet var ladingen i gang fra ca. 09.20. Det var frisk NØ 5-6 m/s, lavt skydekke, men ikke mer en -3 grader. Ladingen gikk noenlunde greit, og i løpet av ca. 4 timer steg ladeprosenten fra 8 % til 68 %. Solcelleanlegget ble deretter slått helt av for å sikre at batteriene ikke tappes for strøm. Valgte i tillegg å ta av ledningen til den ene batteripolen og å slå av hovedsikringen. Da jeg kom til stasjonen var det strøm på i hytta, til tross for at dette var koplet ut via nettet. Kanskje en forklaring på et litt stort strømforbruk den siste tiden. En tur rundt på øya gav: 6 gjerdesmett, 2 ravn, 2 rødstrupe, 10 grønnfink, 15-20 gråsisik, 80+ sidensvans, 3 svarttrost, 1 måltrost, 1 vandrefalk og den gamle fjellvåken fra tidligere i høst. Ved foringskassen var det 2 blåmeis og 1 kjøttmeis. Nå bør batteriene være sikret for jul og nyttår, og så får vi ta en sjekk igjen på nyåret. Vennlig hilsen Hans E. Besøkte øya på halvdagstur, primært for å restarte det elektriske anlegget, men også for å se om det var noe fugl som har holdt ut i den lange kuldeperioden vi nå har hatt.
Og kaldt var det – 10 kuldegrader da jeg kjørt ut mot Hvasser og ikke stort varmere ute på sjøen. Fingre og tær har jo en tendens til å slite etter hvert i den temperaturen, men det løste seg fint ved å hele tiden ha på så mye klær at resten av kroppen lå kontinuerlig på kokepunktet. Båten som Hans Erik har lånt oss er bred og fin og fungerte supert. Det elektriske anlegget har hatt en tendens til å koble seg helt ut uten at vi ser noen særlig god forklaring på hvorfor. Dette skjedde igjen for en uke siden og dermed hadde vi ikke lenger kontakt med det fra land. Etter en restart var det oppe igjen og jeg fikk tid til en liten tur på øya mens aggregatet toppladet batteriene. Hadde nesten forventet en død øy, men litt liv var det med en håndfull sidensvans, noen gjerdesmett, dompap, rødstrupe og svarttrost. Den unge vandrefalken og en av fjellvåkene hang lavt over Trærne, men jeg kunne bare finne spor av jordrotte ett sted på turen (det var nysnø) så de må ha en lav forbrenning for å holde ut. Nede i sumpa var det étt sett med store «slepende» spor langs hele nettgaten som trolig har tilhørt en vannrikse. På hjemturen var jeg en liten tur innom Hoftøya. Jeg var her ute på samme tid i fjor vinter da det var ganske livlig og kontrasten til i år var stor. En alkekonge, en teist og en heipiplerke sammen med noen få grønnfink, skjærpiplerke og gjerdesmett var stort sett det jeg fant – i tillegg til 3 fjæreplytt som nok en gang satt nede i pegmatittgangen et stykke oppe på land i SV. Det kan umulig være mat eller mineraler de er ute etter der nå som alt er frosset, men kanskje de bruker mye av tiden på å holde seg i skjul på et «varmt» sted. Halvard Båt for turer til stasjonen i desember - februar, pioner multi III, ble satt ut på Hvasser i dag. Den har en 60 Hk Yamaha motor, som nylig har vært gjennom full service. Pionerbåten har plass ytterst mot øst som vist på bildet. Den ble testet en tur ut til Færder i dag, og det gikk greit. Noe mer åpen og kald enn stasjonsbåten, men med varme klær går det fint. Det var ikke mye fugl på en runde til speidersletta og tilbake ved 13-tiden, men en liten flokk med svært fotogene brun-/gråsisik spiste frø rundt speidersletta-pytten. Bilde-utsnitt er tatt i fotoshop. Gamle fugler ser ut til å ha orange basis på både under- og overnebb. Ellers var det et titall svarttrost, 7 sidensvans, 4 stjertmeis, 20 grønnfink, 6 blåmeis og 1 kjøttmeis. Sjekket busker for modne svarte hyllebær, og mange steder virket det som om mye bær var spist. Det betyr nok at den spesielle "blåbær-møkken" fra sidensvansene ringmerket i november var fra svarte hyllebær og ikke einerbær. Fjellvåkene var ikke tilstede. To fjæreplytt på Knappeskjæret og tre på vestsiden av Hoftøya. Fortsatt mye ærfugl (400) og svartand (150) vest for Hoftøya og på vestsiden av Store Færder.. Hei,
Per Espen har levert stasjonsbåten til service og vinteropplag, så det er igjen behov for en vinter-båt for reiser ut og inn til stasjonen i desember - februar. Hvis været blir ok, skal Magne forsøke en siste service på det store Honda-aggregatet ute på stasjonen til uken. Hvis dette ikke lykkes, blir det nok behov for noen turer til stasjonen i vinter for å lade solcellebatteriene med det lille aggregatet vi nå har til dette formålet. Kjørte i dag pionerbåten (multi III med 60 Hk Yamaha) fra Drøbak til Hvasser på henger, og satte den ut på slippen bak butikken (bilde). Den fungerte meget bra, og koster kun kr. 100,- (til båtforeningen) å bruke. Har privat fått låne en plass til båten ytterst på flytebryggen som går ut nordover for Kystdepot. Plassen til stasjonsbåten er dessverre for smal. Nøklene til pionerbåten henger i bua hos Vidar. Båten kan brukes av de som ønsker, men batteri-ledninger er litt løse. Skal skifte til nytt batteri i slutten av neste uke. Alt var ok på stasjonen. Batteriene viste 69 %, så jeg satte i gang en times ladning og fikk dem opp til 78 %. Nå er det meldt flere soldager fremover, så da greier de seg nok fint. Batteritapet er ifølge Halvard og Magne 3-4 % per døgn ved lavt skydekke og minimal sollading. Har punchet ferdig all ringmerkingen for i år, og kunne dermed sette på plass ringpermer med ringskjemaer for 2024 samt daglig logg og ringmerking. Det meste er da være klart for den kommende vårsesongen. Vennlig hilsen Hans E. En liten (vingelengde 232 mm) ung spurvehauk hunn ble fanget og ringmerket på høstsesongens siste dag. Den hang i «Doble fuglekonge» nettet, og jaktet på en gruppe gråsisik da den ble fanget. Dette var høstsesongens sjette ringmerkede spurvehauk, og av disse var 5 hunner og 1 hann. Fire av spurvehaukene var ungfugler fra årets hekkesesong, én var klekket i 2022 og én var en gammel hunn fra 2021 eller tidligere. Det er et intenst blikk fra rovfugler generelt, og spurvehauken er intet unntak. De har tydelig fremoverrettede øyne slik at de ser busker, trær, byttefugler med mer foran seg med begge øynene (binokulært syn), og dette bedrer generelt dybdeskarpheten. Det lille område i øyet der vi ser skarpt kalles fovea (betyr liten grop), og her har vi en ekstra høy konsentrasjon av lysfølsomme celler slik at bildeoppløsningen blir høy. Når du leser ordene i denne teksten ser du dem skarpt fordi de avbildes på fovea i øyet ditt. Mens vi har ett fovea i hvert øya, har en spurvehauk to. Den ene fovea hos spurvehauken er grunn, og brukes for fremoverrettet syn med en oppløselighet som er ca. 2 ganger så høy som hos mennesker. Den andre fovea i øyet er dypere og brukes for sidesyn. Spurvehauken på bildet ser rett på fotografen med binokulært syn med stor oppløselighet. Samtidig kan den fokusere monokulært på objekter mer ut til siden. De ser altså skarpt i to deler av synsfeltet samtidig og følger med på begge. I tillegg til skarpere syn har, spurvehauken et ca. 1,7 ganger så raskt syn som oss mennesker. De kan altså mye raskere enn oss oppdatere avbildninger av naturen, og trenger åpenbart denne evnen når de forfølger byttefugler i vegetasjonen. Vi så også vandrefalken igjen i dag. De regnes å ha det raskeste synet av alle rovfugler, ca. 2,3 ganger så raskt som mennesker. Jo større øynene er jo bedre oppløselighet/skarpere syn, og blant annet derfor har spurvehauken på bildet store øyne. Legger ved tre siste bilder av sidensvans. Vi merket i dag en ung hann (venstre) og en ung hunn (midten), og fikk anledning til å se nærmere på forskjellen i størrelse på den svarte strupeflekken. Ganske greit å se. Det gule halebåndet var ca. 8 mm på den sentrale halefjæren hos hannen (høyre bilde over) og kun 3,5 mm hos hunnen (ikke vist). De fleste ungfugler kan nok kjønnsbestemmes. Hei,
Det ble heldigvis en andre dag med svak nordlig vind, lavt skydekke og -1 °C det meste av dagen. Alle nett med unntak av Hytta aktive, og totalt 18 ble ringmerket (sidensvans 3, gråsisik 13, spurvehauk 1 og grønnfink 1). Det passet jo godt med 18 fugl merket på høstsesongens siste dag den 18.11. Lite fugl generelt på øya med ca. 110 sidensvans, 50 gråsisik, 2 fjellvåk, den unge vandrefalken, spurvehauken, 2 rugde, 4 heipiplerke, 10 dompap, 5 grønnsisik, den merkede gjerdesmetten, rødstrupen og munken og den samme gruppen på totalt 10 blåmeis og en enslig kjøttmeis. Artig å merke sesongens 6. spurvehauk i dag, og det tar nok litt vel mye av i bildeteksten. Det meldes om ganske frisk vind fra øst i morgen, så vi valgte å avslutte sesongen i dag og dro inn ved tretiden. Alle nett og nettlåser er tatt inn og henger på labben, dataloggere i nanotag-prosjektet er tatt med til land, vann er tømt fra de ulike vanntanker slik at de ikke frostsprenges, sprit er helt i vannlåser, solcellebatteriene ladet opp og hytta og utstyr vasket. Noe ble kanskje glemt, men det skal personer ut igjen neste helg for reparasjon av det store Honda-aggregatet. Vi takker for oss for denne gangen etter noen vindfulle og kalde dager. Vennlig hilsen Halvard og Hans Erik To nydelige sidensvans ble ringmerket i dag, hvorav den ene (foto) var en gammel/adult hann, dvs. klekket i 2022 eller tidligere. Den andre var en ung hann fra årets hekkesesong. Den sorte strupeflekken til en gammel (venstre) og en ung (høyre) sidensvans hann. Eldre hanner har noe større strupeflekk enn ungfugler og hunner, og hos eldre fugler er den litt skarpere avgrenset mot brystet enn hos ungfugler. Vinden bidro til at de flotte, lange hodefjærene dessverre ligger ganske flatt bakover på begge individene. Gamle sidensvans (venstre) har en hvit endekant i spissen av innerfanet til håndsvingfjærene, mens dette mangler hos ungfugler (høyre). Dette hvite feltet på innerfanet er bredere hos hanner enn hos hunner. Bredden på det gule endebåndet i halen er også i snitt litt større hos hanner enn hos hunner, men det er et betydelig overlapp. Spurvefugler som sidensvans har jo meget godt utviklet fire-fargesyn (UV, blått, gulgrønt og rødt) så de gule, hvite og røde feltene i vingen og halen signaliserer artsfrender klart og tydelig om eget kjønn og alder. Selv om mennesker generelt har trefargesyn, oppfatter også vi denne kommunikasjonen godt. En helt annen og spennende historie er at et fåtall mennesker faktisk også har reelt fire-fargesyn, akkurat som mange fuglegrupper. Hei,
En kald morgen klokken 07.30 med - 3 °C og lavt skydekke. Vannbøtta på hyttetrammen hadde fått et 6 mm tykt islag gjennom natten. Heldigvis var det bare svak bris fra nord, så alle nett kunne settes opp. Totalt 17 ble ringmerket (gråsisik 7, brunsisik 1, grønnfink 2, dompap 5, gråtrost 1 og sidensvans 2). En ny gruppe dompap hadde helt klart ankommet i løpet av natten, men ellers var mye som i de tidligere ukedagene. Lite fugl i lufta også. To grankorsnebb, to sene heipiplerke, de to fjellvåkene og den unge vandrefalken, en fuglekonge, en gjerdesmett og litt gråsisik. En «sikker brunsisik» viser at ikke alle i alle fall trekker sydover innen medio november. Vi stengte nettene 13.30, og tok en tur til Hoftøya via Knappeskjæret, Knappen og Langøya. Ingen vadere i strandsonen langs øyene. Den unge vandrefalken jaktet en runde på Langøya, og satte seg til slutt på toppen av øya og kikket på oss. Den må være forklaringene på fraværet av vadere. Det var også veldig tomt og stille på Hoftøya med unntak av noen få skjærpiplerker, grønnfink og gråsisik. Vi hørte noen få ganger lyden fra det vi mener må ha vært en lappspurv, men fant den dessverre ikke. Vi gikk avslutningsvis over fjellet helt mot sydvest på Hoftøya og sjekket de 1-2 meter brede pegmatitt-gangene i grunnfjellet for fjæreplytt (Halvards hemmelige triks), og jammen meg fant vi ikke 2 individer. De fløy opp fra en av flere nå frosne småpytter i pegmatitten, og ut fra møkk på isen hadde de stått der en stund. Kanskje var de ute etter spesielle mineraler, eller så søkte de bare skjul i pegmatitten mens de tok en hvil? Av ender var det ca. 250 svartand, 300 ærfugl, 19 stokkand og 1 sjøorre. Vennlig hilsen Halvard og Hans Erik Det blåste kraftig, kald NØ i hele dag, og fuglemessig er nok det mest spennende vi merket oss fra foringsbrettet utenfor stasjonen. Der er det en kontinuerlig kamp mellom 7 blåmeis og 6 grønnfink om plass og adgang til haugen med rensede solsikkefrø. Grønnfinkene posisjonerer seg i kringvern rundt brettet, mens deres nebb preparerer en jevn strøm med frø til svelging. Blåmeisene har ikke en sjans når prøver seg en og en, så de samler seg og gjennomfører godt organiserte fellesangrep. Det skaper nok forvirring til at de fleste får snappet med seg et frø før de kjapt søker beskyttelse og trygghet i vegetasjonen. Hei,
Så ble det en enda kaldere dag med - 3 °C og NØ frisk bris til liten kuling klokken 07.30. Virkelig fint at vannrør og kraner ble tappet i går. Konsekvensen er litt 1970-talls følelse når alt vann må bæres inn fra gamlebrønnen. Veldig lite fugl å se på den daglige runden til speidersletta. Vandrefalken og fjellvåkene er riktignok fortsatt på plass, men alle sidensvans og de fleste sisiker er borte. Kun 4 gråsisik merket, men fortsatt flere kontroller av tidligere merkede rødstruper og svarttrost. Halvard ble hentet på Sandøsund 15.30, og det ble en frisk tur ut. Heldigvis hadde Halvard på sin isfiskedrakt med flyteelementer, og jeg hadde husket polvotter. Halvard tok en kveldstur til speidersletta, men lite å se i tussmørket foruten 1 sikker pluss 3 mulige rugder. Vi trenger litt værforandring, og den kommer vist på lørdag. Vi håper, og avslutter kvelden med ferske Sandøsund-reker. Vennlig hilsen Halvard og Hans Erik |