Dagen har vært preget av vind, nordlig med 18sm i kasta hele natten og morgentimene. Så var nede ved båten kl3 i natt for en sjekk og stramming av fortøyingen. Det gikk bra med båt, men trengtes en sjekk da vannstanden var vesentlig høyere enn når den ble fortøyd sist gang. Og ikke mulig å legge til andre steder enn helt ytterst pga alt for lavt vann. Og pga vind så har det ikke vært mulig å åpne garna før kl 13, og det endte med 7 løvsanger og 1 møller som det eneste på merkeloggen i dag, ikke obset noe som er verdt å nevne heller forsåvidt.
GIR og Tommy dro tilbake til fastlandet i dag, så da er jeg alene de neste par dagene med mye vær som er meldt. I øyeblikket blåser det gamle-erik fra N-NØ og regnet pisker på stuevinduet. Er jo greit med litt nedbør nå, rimelig tørt her når hele runden nedom Speidersletta kan spaseres i slippers.

For en gang skyld så har jeg ikke de store forhåpninger til morgendagen, tviler på at nettfangst blir mulig med været som er varslet.

​Stig

Hans Erik og Geir Inge var på stasjonen i dag og utførte årets sjøfugltakseringer. Blant resultatene kan nevnes en klar økning i antall hekkende toppskarv i Færderøygruppen. En ny koloni på 9 reir med egg/unger ble dokumentert i steinrøysa mot nord på Hoftøya. Antall dokumenterte reir med egg/unger på Langøya var 31 og på Knappen 9. Dermed har antallet hekkende par økt fra 23 i 2024 til hele 49 i 2025. Ellers viste takseringene en nedgang i antall hekkepar sildemåke, og en svak nedgang i antall hekkepar av mellomskarv på Fjærskjær. 

Blå himmel og nordavind, men litt mindre styrke enn i går. Så litt nyankommet fugl i bushen ble registert bl.a. i form av 3 syngende gulsangere, tornskate og 3 blåstrupe merka. 

Av interessante observasjoner kan nevnes: myrhauk 1 og blåstrupe 3. 

Dagens ringmerking: rødstrupe 1, blåstrupe 3, rødstjert 1, møller 3, gransanger 1, løvsanger 38 og tornirisk 1. Totalt 48.

Av interessante observasjoner kan nevnes: kaie 3, lunde 1 og blåstrupe 1. 

Dagens ringmerking: blåstrupe 1, møller 3, hagesanger 1, løvsanger 9, svarthvit fluesnapper 1 og grønnfink 1.  Totalt 16

Blå himmel og vind fra nord gav ikke det store, men varmet med blåstrupe i garnet og ikke minst 3 kaier som holdt seg på øya det meste av dagen.
GIR hentet kl 18 på SS og er klar for sjøfugltaksering sammen med HEK i morgen tidlig.

Av interessante observasjoner kan nevnes: nattravn 1

Dagens ringmerking: rugde 1, trepiplerke 1, gulsanger 1, møller 1, løvsanger 31, svarthvit fluesnapper 1, grønnfink 1 og gråsisik 1, dompap 2. Totalt 40

Mannskapsbytte i SS kl 13.30. HHA inn, TLa og SEi ut. 
Lite å melde fra dagen, bortsett fra at det er godt å være tilbake og å se hva neste uke vil bringe av vær og fugl. 

-Sei

Nasjonaldagen bød ikke akkurat på den helt store fuglefesten - mest takket være kuling fra nord i morgentimene, men det har vært en flott dag hvor vinden løyet helt ut på ettermiddagen. 3 nattergal som var usedvanlige hissige på hverandre under fotograferingen ble fanget på førsterunden og senere på dagen gikk både gulsanger, gråfluesnappper og rørsanger i nettet. 
Vegetasjonen vokser fort nå og buskas i nettgatene er blitt klippet. Vanntrykket på kjøkkenet var nede til 'sildring', men brønnen er faktisk fortsatt halvfull til tross for at det er fryktelig tørt overalt. Det lave vanntrykket ble avhjulpet ved å pumpe vann over i vanntanken oppe ved brønnen.
Dagens ringmerking: nattergal 1, svarttrost 1, gulsanger 1, møller 2, munk 1, løvsanger 16, gråfluesnapper 1 og grønnfink 1 - Totalt 24

Halvard

Ankom stasjonen i 18:30 tida. Fortsatt bra vind fra nord og krapp sjø på veien ut.
Ganske lite fugl på øya, men nattergalene sitter tett og skaper god stemning. 4 traner som kom over toppen og trakk videre østover var dagens lille høydepunkt.
Kveldens ringmerking: løvsanger 2, møller 1 og heipiplerke 1.

Halvard

Siste fugl ringmerket før hjemreisen ble en møller. Kameraet var pakket, så det måtte bli et arkivbilde. Mens mange små trekkfugler har bestandsnedgang, viser møller ingen signifikante endringer i antall merkede siden 1970-tallet. 

​Det blåste liten kuling fra nord natt til 14.mai og hele dagen 14.mai. På kvelden økte vinden til full kuling, og dette fortsatte det meste av natten til i dag torsdag 15.mai. På morgenen kl. 04.30 hadde vinden «løyet» til liten kuling fra N-NV, og ikke mulig å ha nett åpne før vinden var nede på frisk bris ved 14-tiden. Værmeldingen for morgendagen fredag 16.mai, og gjennom helgen, er fortsatt nordlig vind styrke liten kuling til frisk bris. Den stabile, kalde nordavinden vi nå har ned over Norge og Sverige skyldes den oppsplittede polare jetstrømmen som har gitt et stabilt høytrykk nord av England og et lavtrykk langt mot øst over Estland og vestlige deler av Russland. Jeg hentet ut noen værkart (fra: https://www.windy.com/?59.955,10.859,5, https://weather.metoffice.gov.uk/maps-and-charts/surface-pressure og https://www.netweather.tv/charts-and-data/jetstream) som viser vær og vindforholdene som er meldt for 14 – 18.mai, og kanskje lenger frem. Høytrykket vest og lavtrykket øst for oss gir kalde og sterke nordlige vinder over Skandinavia. Med nordavinden kommer også klarvær og sol. Både stopper trekket litt opp av motvinden, og med sol og klarvær blir det jo lite nedslag av trekkfugler på en øy som Store Færder. Fuglene passerer over og til fastlandet. 

Hei,

To dager med kraftig nordavind, klarvær og sol har gjort det vanskelig å ha fangstnett aktive, samtidig som det er lite trekkfugler på øya. I stedet for en tredje morgen med liten kuling til frisk bris fra nord, og kun 2-3 nett aktive, valgte jeg å avbryte oppholdet og dra inn til fastlandet kl. 15. Halvard kommer ut i morgen ettermiddag, og kanskje blir det litt mindre vind på lørdag og søndag. Bare 4 nettplasser aktive fra 12.30 – 14, og 6 fugl ringmerket (løvsanger 4, møller 2). Vårens første gjøk sang rundt på øya, og dette er ca. en uke senere enn gjennomsnittsdatoen de siste 50 år for artens ankomst på våren. Ellers ingen spesielle observasjoner. Bare å håpe på spennende maidager for Halvard, Geir Inge, Stig, Geir og alle øvrige som nå overtar ringmerkingen. Selv ser jeg frem til sjøfugltakseringer 21-22.mai, vårens vakreste eventyr.

Vennlig hilsen
Hans Erik 

Løvetann har blitt stadig mer utbredt på Store Færder, og særlig på åpne plasser som i Hovik opp mot ruinene, på Speidersletta og langs stiene rundt på øya. Det er store mengder vånd i år, nærmest over alt, men de ser ikke ut til ha forsynt seg av verken roten eller blomstene. Løvetann sees jo på av mange som et plagsomt ugress, men slik har det ikke alltid hvert.  Plantevernleksikon på nett (https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/226/) angir at løvetann har forekommet i Norge i 10.000 år, og at det først ble et ugress for ca. 5.000 år siden da man begynte å dyrke jorda. Først da ble man klar på at noen planter var uønsket, og kalte det ugress. Før det var planten bare vakker og dyktig der den blomstret og satt frø lynraskt før andre gress og urter kunne overskygge den. Liker kommentaren i leksikon om Londonfirmaet «som i mange år hadde livlig handel med løvetannfrø til utvandrende engelskmenn, som ikke kunne unnvære sitt yndlingsugress".  Til høyre over ser vi en full frøstand fra en plante bak hytta, og som utrolig nok var like hel etter dagens NØ-kuling. Vi kjenner vel alle til hvor lett svevefrøene faller av og føres  med vinden.

Til venstre er et nærbilde av svevstrukturene, hår-kransen (fnokk), til frø hos løvetann. I midten et frihåndsbilde av et svevefrø med frukten nederst. Svevestrukturene/fnokken har en diameter på ca. 10 mm. På vekten ligger det 160 svevefrø, og de veide ca. 90 milligram. Hvert svevefrø veier dermed ca. 563 mikrogram eller 0,563 milligram. Jeg veier selv ca. 75 kg, eller tilsvarende ca. 133 millioner frø. For å kunne sveve rundt som et løvetannfrø, må mine svevestrukturer (min fnokk) ha en diameter på ca. 115 m. Det gir min fnokk samme areal som 133 millioner svevefrø. Det er jo et lite tankekors på en dag med NØ kuling, og liten fangst av trekkfugler. Det virker unektelig mer praktisk med en fallskjerm, men hvordan kan den være så mye mer effektiv?

Hei,

Nord kuling fra morgenen av og bare 7 varmegrader. Ingen nett satt opp. Geir Inge som skulle komme ut, men måtte melde avbud i den kraftige vinden. Det begynte å løye litt fra kl. 16.00, og 3 nett beskyttet i vegetasjonen ble satt opp. Kun 5 fugl ringmerket (løvsanger 4 og munk 1). Det blåser fortsatt godt med skum på de fleste bølgetoppene nå kl. 19.30. Det skal være mindre vind i morgen, så da blir det forhåpentligvis mer effektiv ringmerking. I tillegg noen sårt tiltrengte matforsyninger fra Geir Inge og Sundseth på Sandøsund. Jeg og mine fuglenaboer har nå spist opp det jeg tok med av mat med unntak av innholdet grønnsaksboksen i kjøleskapet. Dermed brokkoli til middag i kveld. To svarttrost hunner har i hele dag vært superivrige på å hente mat til ungene sine fra det som er lagt ut nord for trammen. De er litt skeptiske til konsistensen på Jarlsberg ost, men tar villig av småhakket svensk fløteost. Ellers er oppreven makrell i tomat, melormer, brødsmuler og leverpostei populært hos både svarttrost, linerler, fiskemåker og gråmåker.

Vennlig hilsen
Hans Erik

​Nattergal har lenge sunget på kjente hekkelokaliteter på øya, men ingen har gått i nettene før i dag. Nattergalen rett syd for gamlebrønnen hadde ring EL55774. Den ble merket 17.6.2022 som 2k+, og var ved kontrollen i dag 4 år. Nattergal ES83345 ved lokaliteten Triple er merket 27.5.2022, og nattergal ES86460 ved lokalitet Trærne er merket 4.5.2024. De var ved kontroll i dag henholdsvis 5 og 2 år gamle siden klekking. Det blir forhåpentligvis mange flere kontroller og nymerkinger av nattergal i løpet av våren og sommeren.
Basert på syngende og revirhevdende hanner, hekker ca. 10 par med nattergal på Store Færder. Sammenlignet med andre øyer og lokaliteter i Vestfold og Telemark er hekketettheten på Færder meget høy. Dette skyldes nok både god næringstilgang, og fravær av reir-predatorer som eksempelvis ekorn. Antall revirhevdende hanner og antall ringmerkede nattergal var svært lavt på 1970- og 1980-tallet før det økte gjennom hele 1990-tallet. På 2000-tallet har antall hekkende par variert noe mellom år, men over tid vært det samme. Mange av de hekkende nattergalene og deres årsunger ringmerkes og kontrolleres vår og sommer. Kontrolldataene er en type fangts/gjenfangsdata som kan analyseres på ulike måter for å finne eksempelvis overlevelsesrater. I perioden 2000-2024 er det ringmerket 285 nattergal og gjort 395 kontroller av disse etter merking. I figuren er antall kontroller av nattergal med alder 1 år, 2 år, 3 år osv. vist i de fylte søylene. Ved å tilpasse en enkel ekspontiell linje (rød) får vi frem en vekstrate (i %) på -50,2 % for nattergalene på Store Færder. Dette er er veldig nær den overlevelsesrate man får med en mer avansert såkalt CJS-modellering av dataene. Nattergal som har kommet tilbake til Store Færder etter klekking der, har en ca. 50 % sjanse for å komme tilbake året etter. Vi har en kontroll av en nattergal som er 8 år gammel, og sannsynligheten for å komme tilbake så gammel er ca. 0,7 %. 

Et nytt kull grønnfink har oppdaget den lille foringsplassen utenfor  stasjonen, og hele fem av årsungene gikk i løpet av dagen i nettet rett ved og ble ringmerket. Man vet at det er samme kull fordi ungene lokker på hverandre og holder tett sammen. På bildet er årets bror (til venstre) og søster grønnfink endelig ute av reiret og føler til fulle friheten med luft under vingene. Det vil si helt til de gikk i nettet, og fikk hver sin ring. De kommer dog fort tilbake til foringen, og lærer kjapt å unngå fangstnettet. Liten forskjell i hodetegninger på nyutfløyne hanner og hunner av grønnfink.

Hei,

Nesten vindstille, skyet og 9 varmegrader kl. 05.00. Det virket litt varmere på morgenkvisten enn i går, men det kan være øya som begynner å bli varmet opp av alle soldagene. Det vekslet mellom svak nordlig vind og vindstille i hele dag, og skydekket holdt heldigvis stand. Dermed jevnt med fugl det meste av dagen, og 93 ringmerket (løvsanger 74, gransanger 2, svarthvit fluesnapper 1, rødstjert 1, tornsanger 1, munk 2, møller 5, hagesanger 1, grønnfink 5 og blåstrupe 1 var ny merkeart for våren). Løvsanger dominerte igjen stort, men det var også noen få av øvrige arter. To gulsanger har sunget og holdt seg ved det store epletreet i full blomst rett syd for Blåmeisnettet. Fire gråfluesnapper observert. Windy meldte om nordavind i hele dag, men det slo ikke til. Samme melding gjelder med økt styrke for morgendagen så vi får se hva som skjer. Ser frem til Geir Inge i morgen, og den nye stålpannen.
​
Vennlig hilsen
Hans Erik

Ny ringmerkingsart for våren ble steinskvett. Det har vært et bra trekk av steinskvett de siste dagene, men sjansen er generelt liten for at de går i nettene i den tette vegetasjonen. Flere par steinskvett hekker på Store Færder. De har en sydvestlig trekkretning på høsten gjennom Europa til Algerie og Marokko før de flyr videre til overvintring i Vest-Afrika nord for ekvator. Vårtrekket gjennomføres tilbake over de samme områder.  

Vi har denne våren ringmerket to rødstjert med hunnfarget rygg, men som har hatt fjær med litt hvitt helt fremst på pannen (dog mye mindre enn 1k hanner på høsten - fjær med hvitt er synligjort i bildet), tendens til mørk strupe (men ikke skjult svart) og tendens til hannlige farger på bryst og kroppssider. Individer som ligner en god del vises i Ottenby digiguide (https://ringersdigiguide.ottenby.se/species/phoenicurus-phoenicurus/), og angis der som hunner (både 2k og 3k+ individer). Dog usikre på hvordan kjønnet er bestemt. Foreløpig er vi vel litt usikre på om dette er hanner eller hunner, så de som mener å vite må gjerne sende linker og informasjon. 

​Hei,
​
Svak sydlig vind 2-3 m/s, 7 varmegrader og helt klart kl. 05.00. Klarværet fortsatte med sol hele dagen. Dette gir lite nedslag av fugl da de fuglene som trekker på natten og morgenkvisten i hovedsak flyr over øya i retning fastlandet. Solen skinner også i fangstnettene slik at fuglene ser disse tydeligere enn på dager med lavt skydekke. Hentet på nytt ned et vindkart fra Windy  (https://www.windy.com/?59.281,11.119,5), og det viser rimelig greie trekkforhold for destinasjon ytre Oslofjord. Kun 37 ringmerket (løvsanger 31, hagesanger 1, tornsanger 1, munk 1, steinskvett 1 (vårens første ringmerkede), gransanger 1 og rødstjert 1. En nattravn hann ble observert på førsterunden, som nå er flyttet til 04.45. Det blir lange dager, og man skjønner at man er tidlig oppe når ringmerkingen etter andrerunden er ferdig før morgen-nyhetene har begynt på radioen. Med sisterunde og sammenslåing av nettene kl. 22.00 blir det få timer søvn. Heldigvis kommer Geir Inge ut igjen på onsdag formiddag.

Vennlig hilsen
Hans Erik