|
Løvetann har blitt stadig mer utbredt på Store Færder, og særlig på åpne plasser som i Hovik opp mot ruinene, på Speidersletta og langs stiene rundt på øya. Det er store mengder vånd i år, nærmest over alt, men de ser ikke ut til ha forsynt seg av verken roten eller blomstene. Løvetann sees jo på av mange som et plagsomt ugress, men slik har det ikke alltid hvert. Plantevernleksikon på nett (https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/226/) angir at løvetann har forekommet i Norge i 10.000 år, og at det først ble et ugress for ca. 5.000 år siden da man begynte å dyrke jorda. Først da ble man klar på at noen planter var uønsket, og kalte det ugress. Før det var planten bare vakker og dyktig der den blomstret og satt frø lynraskt før andre gress og urter kunne overskygge den. Liker kommentaren i leksikon om Londonfirmaet «som i mange år hadde livlig handel med løvetannfrø til utvandrende engelskmenn, som ikke kunne unnvære sitt yndlingsugress". Til høyre over ser vi en full frøstand fra en plante bak hytta, og som utrolig nok var like hel etter dagens NØ-kuling. Vi kjenner vel alle til hvor lett svevefrøene faller av og føres med vinden. Til venstre er et nærbilde av svevstrukturene, hår-kransen (fnokk), til frø hos løvetann. I midten et frihåndsbilde av et svevefrø med frukten nederst. Svevestrukturene/fnokken har en diameter på ca. 10 mm. På vekten ligger det 160 svevefrø, og de veide ca. 90 milligram. Hvert svevefrø veier dermed ca. 563 mikrogram eller 0,563 milligram. Jeg veier selv ca. 75 kg, eller tilsvarende ca. 133 millioner frø. For å kunne sveve rundt som et løvetannfrø, må mine svevestrukturer (min fnokk) ha en diameter på ca. 115 m. Det gir min fnokk samme areal som 133 millioner svevefrø. Det er jo et lite tankekors på en dag med NØ kuling, og liten fangst av trekkfugler. Det virker unektelig mer praktisk med en fallskjerm, men hvordan kan den være så mye mer effektiv? Hei,
Nord kuling fra morgenen av og bare 7 varmegrader. Ingen nett satt opp. Geir Inge som skulle komme ut, men måtte melde avbud i den kraftige vinden. Det begynte å løye litt fra kl. 16.00, og 3 nett beskyttet i vegetasjonen ble satt opp. Kun 5 fugl ringmerket (løvsanger 4 og munk 1). Det blåser fortsatt godt med skum på de fleste bølgetoppene nå kl. 19.30. Det skal være mindre vind i morgen, så da blir det forhåpentligvis mer effektiv ringmerking. I tillegg noen sårt tiltrengte matforsyninger fra Geir Inge og Sundseth på Sandøsund. Jeg og mine fuglenaboer har nå spist opp det jeg tok med av mat med unntak av innholdet grønnsaksboksen i kjøleskapet. Dermed brokkoli til middag i kveld. To svarttrost hunner har i hele dag vært superivrige på å hente mat til ungene sine fra det som er lagt ut nord for trammen. De er litt skeptiske til konsistensen på Jarlsberg ost, men tar villig av småhakket svensk fløteost. Ellers er oppreven makrell i tomat, melormer, brødsmuler og leverpostei populært hos både svarttrost, linerler, fiskemåker og gråmåker. Vennlig hilsen Hans Erik
0 Comments
Leave a Reply. |
|
RSS Feed