 To par av brunsisik ble ringmerket i dag. De er avbildet over med hunnene til venstre og hannene til høyre. Brunsisik er en sydlig underart (A. f. cabaret) av gråsisik, og ble inntil nylig i enkelte land regnet som en egen art. De første brunsisikene ble observert på Store Færder i første halvdel av 1970-tallet, og forekomsten har økt i Norge siden den gang. I deler av underartens sydlige hovedområder, eksempelvis i England, har den derimot gått betydelig tilbake. Brunsisik er mindre, brunere, mer stripete og har ofte litt annen lyd enn vanlig gråsisik. Hunnene har en hodeflekk som er orange til rød, mens hanner virker å kun (?) ha rød hodeflekk. Paret lokker på hverandre og holder tett sammen når de flyr rundt i hekketiden. Dersom én i paret blir fanget i fuglenettet, kommer den andre raskt til unnsetning og går dermed selv i nettet. Man fanger dermed i mai-juni så og si alltid begge individene i et par. De legges rutinemessig i samme fraktepose tilbake til laboratoriet, og de slippes alltid sammen etter ringmerking. De flyr da av gårde tett sammen, og kaller på hverandre med egne lokkelyder. Ikke så rart at brunsisiken er en favorittfugl hos mange ringmerkere. Hei,
Klar himmel, kald nordavind 4-5 m/s og kun 4 varmegrader kl. 05.00. Det meldes om frost flere steder på fastlandet. Vinden endret seg til sydvest liten kuling midt på dagen, og løyet til laber bris fra samme retning på kvelden. Lite nedslag av trekkfugl i denne værtypen så kun 22 ringmerket ( tornirisk 3, munk 1, løvsanger 6, gransanger 1, møller 4, gjerdesmett 2, brunsisik 4 og måltrost 1). Jan-Petter og Per Espen kom ut i egen båt i kulingen ved 15-tiden. De blir frem til onsdag og torsdag. Med så taletrengte personer rundt kveldsbordet blir det frisk prat om det meste, herunder hvordan ringmerking på fuglestasjoner på best måte kan bidra til naturovervåkningen. Noen reker får vi også innimellom tid til å smake på. Vennlig hilsen Hans Erik, Per Espen og Jan-Petter
0 Comments
Leave a Reply. |
|
RSS Feed