Lørdag 30.september 2023

En enkeltbekkasin ungfugl ble ringmerket i dag. Den var i nedre nettpose i Fuglekongenettet, og dette er kun  nummer 8 ringmerket på høsten. I tillegg er det merket tre individer på våren slik at totalen nå er 11 individer. Den første ble merket våren 1965, og det betyr at vi i snitt fanger og ringmerker en enkeltbekkasin ca. hvert femte år.  Arten er utbredt i hele Eurasia fra Europe i vest til Kamchatka i Øst.

Øynene til enkeltbekkasin, og øvrige bekkasiner, er plassert på hver sin side av hodet, og dette gir et synsfelt som dekker 360 grader.  De kan dermed plukke næring på bakken med det lange nebbet og samtidig ha kontroll på om rovfugler eller andre farer nærmer seg oven- eller bakfra. 

Enkeltbekkasin er kanskje mest kjent for den brummende lyden de lager med halefjærene under spill-/sangflukten på hekkeplassen. Hver av de ytterste halefjærene vinkles da 90 grader på flygeretningen slik at de settes i vibrasjon av luftstrømmen og derved lager den særegne, lavfrekvente lyden. De nest ytterste halefjærene bidrar også til lydproduksjonen, men i mye mindre grad enn de ytre. Det har lenge vært usikkerhet om nøyaktig hvordan lyden dannes. Det viser seg at den ytre halefjæren har et svært buet fjærskaft, og at en midtre sone på innerfanet har bistråler uten kroker. Dette gjær at innerfanet er svært fleksibelt, og at det vibrerer og lager lyden når enkeltbekkasinen utfører sin spesielle stupende spillflukt (se: doi:10.1242/jeb.034207). Den lave frekvensen og høyden over bakken gjør at lyden forplanter seg over store avstander. Det flere interessante faktorer som spiller inn og bidrar til vibrasjonsegenskapene til innerfanet på de ytre halefjærene, og til lydfrekvensene og lydmønstrene som dannes under spillflukten. Man kan lese mer om dette i artikkelen med referanse over. 

Hei,

Det var frisk bris til liten kuling fra vest og sydvest og klarvær med sol i nesten hele dag. Temperaturen på morgenkvisten noe lavere med 9 plussgrader. Det løyet først på kvelden til laber vestlig vind.  Begrenset med fugl første del av dagen, men det tok seg litt opp med mer fugl i vegetasjonen fra klokken 16. En enkeltbekkasin ble fanget og merket på førsterunden kl. 06.30. Faktisk bare nummer 11 merket ved stasjonen, og ny merkeart for den "heldige" HE-rundegåer. Til sammenligning har stasjonen kun merket 3 kvartbekkasin (alle på høsten) og ingen dobbeltbekkasin. Mye tid ble brukt på totalvask og klargjøring av stasjonen til de neste langliggernes ankomst. De tre ringmerkerne fra Frankrike ble kjørt ut av Per Espen ved 15-tiden i det friske været med ganske grov sjø. Vidar ble da med Per Espen tilbake til fastlandet. Jeg ble selv igjen og viste de ankomne ulike sider ved stasjonen og driften. De har jo to tidligere opphold så det var hyggelig og greit. Et par felles nett-runder gav 20+ fugl, så vi fikk også anledning til å sammenligne biometri-målemetoder. Det er nå gjennomført service på vedovnen slik at brennkammer er ok, og riktige fuger er satt på mellom røykrørene. Det er utført service på Wallas-en, og det er montert nytt batteri og solcelle til radiotelemetri-mottageren på toppen . Det siste var å starte opp Honda-aggregatet som har vært til service, men det gikk dessverre ikke. Vi må dermed ta kontakt med service-firmaet på mandag, og bestemme hva som gjøres. Etter service ble det bekreftet at aggregatet var i fullgod forfatning, så det er forhåpentligvis nå kun en liten justering som må  til. Det vil fylles på mer stoff i dagboken om ringmerkingstotalen av Sebastien og av Terje om at SFOS utrolig nok har leve-aldersrekorden i Norge på ringmerkede enkeltbekkasiner. 

Vennlig hilsen
​Hans E. Vidar GH, Sebastien ++