 En rødglente passerte forbi stasjonen ca. 08.30, og trakk ganske direkte mot øst ut over fjorden. Vi fikk alle sett den godt, og Christian rakk i tillegg å ta et par bilder i motlys og svakt fokus. Bildene dokumenterer dog at det dreier seg om en rødglente. Enkeltindivider av arten er tidligere observert ved stasjonen vårsesongene 1979, 2017 og 2024.  To kveldpåfugløye (Smerinthus ocellata - der artsnavnet ocellata betyr «med øyne») gikk i nettene, men lot seg greit plukke ut. Den ene satt en kort tid på hånden mens vingene vibrerte – kanskje for å øke varmeproduksjonen. Arten er utbredt over hele Europa og i Norge på Østlandet nord til Hamar og på Sørlandet øst for Lista. Flygetiden er mai-juni, og den er velkjent på Store Færder. Framvingene er kamuflasjemønstret og farget, og dekker over bakvingene når de sitter i vegetasjonen på dagtid. Blir de derimot forstyrret og truet, eksponeres bakvingen og øyet til forsvar. De er store, vakre og helt ufarlige.  Årets første gulsanger ble ringmerket. Den var helt uten fettreserver, men fortsatt med god brystmuskelstørrelse. Nedre bilde viser ringen påsatt venstre ben, og til høyre vises én av de ulike typer bilder vi tar av fuglens vingeformel og innskjæringer i håndsvingfjærenes ytter- og innerfan. Størrelsen på de spalter som kan dannes mellom håndsvingfjærene samt fjærenes mekaniske egenskaper er av betydning for flygefunksjonen i lave hastigheter med mer. Vi forsøker å forstå litt bedre vingens anatomi i forhold til fugleartens næringssøk og trekk vår og høst mellom hekke- og overvintringsområder. Antall gulsanger merket på våren viser en meget svak nedgang siden 1970-tallet.  Den 27.april og i dag 10.mai ble det fanget og ringmerket fuglekonge hunner med stor rugeflekk. En rugeflekk dannes rett før rugingen av eggene på et spesielt område av fuglens underside hvor det kun er dunfjær og ikke konturfjær. Flekken utvikles ved en myting (felling) av dunfjærene samt at huden fortykkes og blir rikt forsynt med blodårer. Hele prosessen er nøye hormonelt regulert. Den nakne huden i kontakt med eggene er nødvendig for å forsyne eggene med tilstrekkelig og riktig mengde varmeenergi og fuktighet. På bildet vises tydelig den nakne, fortykkede og rikt blodinerverte huden som utgjør rugeflekken. Det kan syntes naturlig at funnene må bety at minst 2 par fuglekonge hekker på Store Færder i år. Spørsmålet blir imidlertid hvor god indikasjon en fullt utviklet rugeflekk er på reell hekking. Det er kjent at fugl kan utvikle rugeflekk uten at det ender i egglegging og ruging. Hvordan forholdet er hos fuglekonge vet vi ikke. Kanskje må vi finne redet eller fange fuglekonge-hannene eller ungfuglene for å bli mer sikre.  Hei,
Det var svak sydlig vind 1-2 m/s, overskyet og lett tåke (sikt nesten over fjorden) og 8 varmegrader kl. 05.00. Det virket som perfekt vær for nedslag av mye fugl, men det ble litt antiklimaks med særlig få merkede løvsanger. Totalt antall ringmerkede ble 30 (fuglekonge 1, løvsanger 12, møller 6, svarthvit fluesnapper 4, rødstjert 1, brunsisik 2, sivspurv 1, nattergal 1, måltrost 1 og gulsanger 1). Vi kikket på Windy for å se på vindsystemene på morgenkvisten (se bildet), og det viste seg at den svake sørlige vinden vi hadde i dag egentlig var vind fra Vestlandet som snudde rundt i Nordsjøen og over Danmark og så gikk nordover igjen. Dette kan kanskje forklare hvorfor det ble mindre trekk enn forventet. Observasjoner i dag var 3 buskskvett, 2 tornsanger, 1 strandsnipe (årets første), 15 låvesvale, 20 steinskvett (bra trekk), 2 havsule, 9 smålom, 1 storlom, 1 rødglente, 1 tårnfalk og 2 gulsanger. To av stasjonens tidligere merkede rugder ble kontrollert: 6233969 merket 20.03.2022 (4 år gammel) og 6233971 merket 21.05.2022 (5 år gammel). Christian Lie ble kjørt inn til Sandøsund kl. 16, mens Geir Inge og Hans Erik håper på bedre vindforhold for mye fugl i morgen. Vennlig hilsen Hans Erik, Christian og Geir Inge
0 Comments
Leave a Reply. |
|
RSS Feed