Lite trekkfugler i nettene i dag også så vi laget er par ytterligere figurer av årets merkedata. Histogrammet nede til venstre viser vingelengdene til 98 av årets ungfugler (1k) av gjerdesmett. Det er en tydelig to-toppet fordeling, og som for gårsdagens fuglekonger, er det nærliggende å anta at dette er koplet til kjønn. Gjerdesmett hanner og hunner er like i fjærdrakten, men det er altså tydelige kjønnsforskjeller i vingelengde. Dette kan vi bruke til å kjønnsbestemme de fleste av gjerdesmettene vi ringmerker.  I den høyre figuren er gjerdesmettenes vekt i gram plottet mot målt vingelengde. Vi ser at vekten øker med vingelengde, og at det for hver vingelengde er en spredning i vekten. Denne variasjonen skyldes primært at fuglene har ulik mengde fett og muskelmasse (dvs. kondisjon). Vi måler visuelt fettmengden til gjerdesmettene vi ringmerker på en skala 0-4, men størrelsen på den store brystmuskelen måler vi rutinemessig ikke. Med de data vi samler inn, kan vi gjøre en liten analyse å få frem sammenhengen mellom vekt (gram), fettverdi (0-4) og vingelengde (mm). Denne sammenhengen viser seg å være at: gjerdesmettens vekt (g) = -5,861 + 0,293*vingelengde (mm) + 0,413*fettverdi (0-4). Vi får også en såkalt R-kvadrert verdi i analysen som viser at vingelengde og fettverdi forklarer 75 % av variasjonen i vekten til gjerdesmettene. De resterende 25 % forklares av forskjeller i muskelmasse, måle unøyaktigheter med mer. En konklusjon blir at måling av vingelengde og vekt gjør at vi kan si mye om gjerdesmettens kondisjon og muligheter til å greie å gjennomføre det forestående høsttrekket. 

Hei,
 
Frisk bris fra SØ, 13 varmegrader og spredt, lavt skydekke  på morgenen kl. 06, og dessverre enda færre trekkfugler på øya og i nettene. Geir Inge ble kjørt inn kl. 13 så nettene var sperret i perioden 13-15.30. Vi hadde likevel forventet å ringmerke mer enn kun 16 individer (gjerdesmett 10, fuglekonge 2, grønnsisik 2 og kjøttmeis 1). Syd-østlige vinder gir tydeligvis varmt vær og lite trekkfugler på øya. Det meldes om mulig regn i morgen tidlig, og litt mer nordlig vind. Vi får se hva som skjer.
​
Vennlig hilsen
Hans Erik

Lite trekkfugl på øya i dag så vi lagde en histogram-figur av vingelengdene til 194 årsunge fuglekonger merket i høst. Hunnenes vingelengde er, med stasjonens målemetode, 49 – 53 mm, mens hanner har en vingelengde på 53-56 mm. Overlappet er kun ved 53 mm, så basert på vingelengde alene kunne vi bestemt ca. 85 % av fuglene med vingelengde < 53 mm til hunner og ca. 65 % av fuglene med vingelengde >53 mm til hanner. Dette ville også være riktig basert på at fuglekonge hanner og hunner lett kjønnsbestemmes på «kronefargen». Det behøvde imidlertid ikke være en slik sterk samvariasjon mellom vingelengde og kjønn. At det virkelig kan være slike klare vingelengdeforskjeller knyttet til kjønn er relevant da det kan overføres til arter som eksempelvis gransanger, løvsanger og gjerdesmett der hanner og hunner ikke kan skilles fra hverandre på karakterer i fjærdrakten. Måler man vingelengden til trekkende individer av disse artene, får man samme type todelte frekvensfordeling som hos fuglekonge. Basert på dataene for fuglekonger, er det naturlig å legge til grunn at en todelt vingelengdefordeling hos de nevnte gran- og løvsanger samt gjerdesmett også er knyttet til kjønnsforskjeller. Dette er viktig informasjon i feltarbeid da vingelengde er enkelt å måle, og fordi alternative metoder for kjønnsbestemmelse basert på eksempelvis kloakk-anatomi viser seg å være langt mer usikre enn tidligere antatt. 

Hei,

Sydøstlig vind, 14 varmegrader kl. 06 samt lavt og noe oppdelt skydekke gjorde at vi var forberedt på en god del fugl på førsterunden. Skuffelsen ble stor da kun 2 fuglekonger hadde gått i nettene. Kontrasten til de tidligere dagene var enorm. Dermed en dag med lite fugl, og ved 17.30 tiden kom det et sågar et ikke-meldt kraftig regnvær. Alle nettene ble sperret. Kun 35 ringmerket (fuglekonge 23, trekryper 3, grønnfink 3, blåmeis 2, gransanger 2, gjerdesmett 1 og grønnsisik 1. Det ble observert 2 musvåk, 1 fjellvåk og 1 tårnfalk i dag, men intet svartand-trekk som i går. Litt usikre værmeldinger fremover, så vi får i alle fall håpe at regnet gir seg i løpet av natten.
 
Vennlig hilsen
Geir Inge og Hans Erik

Silje er en dyktig ringmerker, mens Halvar tenker på mølleren som ble merket. Det er litt sent for arten nå, men det var en vanlig møller som ble fanget i dag, og ikke den østlige underarten blythi beskrevet i 1933, eller noen av de øvrige variantene. 

Vi fanget flere årsunge svarttrost i dag, og to ble påsatt nanosender (nanotag). Disse festes som standard med lim eller med sele som vist i det øvre bildet. Det er to løkker med elastisk tråd på hver side av radiosenderen, og en lang tynn, bakoverrettet senderantenne. Én løkke settes rundt det høyre, mens den andre løkken settes rundt det venstre benet til fuglen. Løkkene er tilpasset slik at det blir en svak strekk i tråden, og slik at senderen blir liggende på ryggen til fuglen med antennen stikkende noen få centimeter forbi halefjærene. Den elastiske tråden brytes ned og brister i løpet av et års tid, og senderen faller da av fuglen. Nanosendere veier kun 0,3 g, og har ingen vekt- eller atferdsmessig betydning for en svarttrost som veier ca. 100 g. Nanotaggen sender hvert 7. sekund ut et unikt radiosignal som kan fanges opp av stasjonære, små radiomottagere utplassert slik at de danner et nettverk i Europa og til dels i Afrika. Ettersom fuglens radiosignal under trekket fanges opp i ulike mottagere, får man veldig god informasjon om trekkbevegelser og trekkveier. Selv på oljeplattformer og andre installasjoner til havs er det nå radiomottagere. Hovedformålet med prosjektet er å finne ut hvor og hvordan ulike trostearter passerer Skagerrak og Nordsjøen på vei til sine overvintringsområder i England og Nordvest-Europa. Trostearter som gråtrost, måltrost og rødvingetrost har alle vist en stor og bekymringsfull tilbakegang de siste 30 år. Nøyaktig kunnskap om trekkruter og trekkhøyder over sjø- og havstrekninger er avgjørende viktig for å kunne beregne konsekvensene av store planlagte havvindanlegg. Man bør jo finne og velge de områder til havs der vindturbiner har minst skade på trekkende fugler, flaggermus og insekter samt på næringssøkende sjøfugler. 

Hei,

Det ble en ny dag med svak østlig vind, sol og forholdsvis varmt vær med 13 grader klokken 06. Halvard og Silje ble kjørt inn ved 14-tiden så nå er det bare oss langliggere igjen for en ny uke. En adult, hvithalet havørn ble observert i dag sammen med ungfuglen fra i går. De trakk etter hvert begge østover mot Østfold. Jaktfalken fra i går ble sett også i dag. Småflokker med svartand trakk på stor høyde mot syd gjennom hele dagen, nærmere 1000 totalt. Beskjedent med fugl i nettene på førsterunden, men jevnt sig av fugl gjennom vegetasjonen hele dagen bidro til at 112 individer fordelt på 17 arter ble ringmerket (fuglekonge 39, gjerdesmett 18, rødstrupe14, munk 13, trekryper 6, svarttrost 5, gransanger 3, blåmeis 2, grønnfink 2, grønnsisik 2, bokfink 1, kjøttmeis 1, måltrost 2, møller 1, bjørkefink 1, heipiplerke 1 og sivspurv 1). Været ser lovende ut for morgendagen, så vi satser på en tidlig kveld og tidlig morgen med masse trekkfugler.
​
Vennlig hilsen
Geir Inge, Halvard, Silje og Hans Erik

Etter ringmerkingskurset på Ilene tidligere i år, ønsket Frode Folkedal å besøke stasjonen for å oppleve øya og ringmerkingen i praksis. Han ble hentet på Sandøsund kl. 10, og på bildet er Geir Inge (til venstre) og Frode i gemyttlig passiar over en ringmerket gransanger før den slippes med ring. Det ble også tid før hjemreisen til en fottur til Speidersletta og til toppen av øya med ruinene fra "fyrlykt-tiden" i perioden 1690 – 1850. 

Silje oppdaget midt på dagen en års-ung (juvenil)  havørn (alder på kun juv/sortkantede hvite halefjær og bare "sagtakkede"/juv armsvingfjær) som fløy mot øst nesten rett over stasjonsbygningen, og Halvard fikk tatt fire bilder. Det er en ungfugl, som man så vidt kan se er merket med blå fargering på det venstre benet.  Det har vært en stor økning i antall hekkepar i Østersjø-landene siden 1980-tallet takket være fredninger og god næringstilgang. Dermed har den også spredt seg mot nordvest til ny hekkeart på Håøya i Oslofjorden i 2008, etter at det siste paret ble skutt ut for 126 år siden. Nå hekker det flere par på øyer i fjorden og i ulike ferskvann i Østfold (første par i 2022), Vestfold (første par i 2016) og i Telemark (første par i 2017). 

​En storfalk suste forbi stasjonsbygningen i lav høyde, og forsvant bak fjellknausen mot syd før vi rakk å få opp kikkerter. Halvard fikk heldigvis tatt et bilde av den sittende på fjellet nær toppen. Den hadde rett før blitt oppdaget av Silje idet den gjorde angrepsutfall mot den unge havørnen som trakk rett østover. Bildet viser en ung jaktfalk, og det er stasjonens 16.observasjon av arten. Alder blant annet på fortsatt blågrå vokshud på nebb, og artsbestemmelse på rektangulær form på skjeggstripe, gråflekket (ikke hvitt) kinn, tydelig lys panne og kroppsform. Vår kjære venn Klaus Malling skriver i sin flotte bok "Rovfugle i felten" at jaktfalken «har en bred tønneformet kropp med ølmage som går direkte over i en lang bred hale». Alt dette mente vi tydelig å se.

Hei,

Vi gledet oss over en flott natt med sterke og klare stjernekonstellasjoner og en tydelig melkevei, dvs. galaksen der vår egen sol/stjerne er en av 100 - 400 milliarder øvrige stjerner. I dette perspektivet blir jo øya Store Færder unektelig litt beskjeden, men det hadde vi alle glemt da vi plukket gjerdesmett ut av nettene på førsterunden. Det var SØ 2-3 m/s vind og 12 varmegrader kl. 06. Altså klart varmere enn de foregående dagene, men det ble likevel 107 ringmerkede fordelt på 10 arter (fuglekonge 57, gjerdesmett 26, munk 9, rødstrupe 7, gransanger 2, grønnfink 2, grønnsisik 1, svarttrost 1, måltrost 1 og trekryper 1). Frode Folkedal fra årets ringmerkingskurs på Ilene besøkte stasjonen i dag, og fikk oppleve de ulike sider ved ringmerking av små og mellomstore trekkfugler. Vi fikk også besøk av Hans Christian som var på en siste høsttur med båten til øya. Vi samlet oss alle seks til en felles kaffe med pistasj- og sjokoladeis i ettermiddagssolen – veldig hyggelig. Nå i skumringen gleder vi oss over litt sen middag, og et par ferske hovedstadsaviser.

Vennlig hilsen
Silje, Halvard, Geir Inge og Hans Erik

En liten flokk på 7 stjertmeis ble fanget i nettet "Doble fuglekonge" kl. 17.00. De er veldig søte og nusselige, holder alltid svært tett sammen i familie- og næringsflokker, og ble etter ringmerking sluppet samlet. På fugleturer i Europa kan man se en rekke varianter (underarter) av stjertmeis, og disse regner man utgjør tre ulike utviklingslinjer. Nominatformen (Aegithalos caudatus caudatus) av stjertmeis er utbredt i Fennoskandia og østover gjennom Øst-Europa og Russland. I Norge har vi altså en østlig utviklingsvariant av stjertmeis, mens en sørlig, europeisk utviklingslinje og underart i dag når langt nord i Danmark. Kanskje driver klimaendringer denne underarten nordover til Sør-Norge, dvs. slik vi har observert for underarten sørlig gransanger (P. c. collybita) det siste tiåret. Vi venter spent.

​Christian oppdaget en stor spurvehauk hunn i det fløy rett i kopenettet, og greide med ekvilibristisk innsats over rullesteinene og fange den. Det var en flott ung hunn. De har mange tilpasninger til sitt levevis, og ikke minst de store innskjæringene i ytter- og innerfaner på håndsvingfjærene bidrar til full flygekontroll ved plutselige og brå retningsforandringer i jakten på småfugler i vegetasjonen.

Hei,
​
Høytrykket over Østersjøen gav en ny dag på Store Færder med svak nordlig vind og sol. Klart mindre trekkfugler på øya i dag enn de foregående dagene, og dette skyldtes nok et tett tåkelag over store deler av fastlandet rundt Oslofjorden hele formiddagen. Færre fugl trekker ut i slikt vær. Totalt 102  ringmerket fordelt på 16 arter (fuglekonge 37, munk 9, kjøttmeis 4, blåmeis 3, grønnfink 5, trekryper 3, gjerdesmett 21, grønnsisik 1, brunsisik 3, rødstrupe 2, stjertmeis 7, linerle 1, rødvingetrost 1, måltrost 3, svarttrost 1 og spurvehauk 1). Stjertmeis og rødvingetrost ble nye ringmerkingsarter denne høsten. En stor og flott spurvehauk hunn er også alltid spesielt. Det ble fanget flere måltrost i god kondisjon, og disse fikk påsatt nanotagsender for dokumentasjon av trekkruter langs kysten av Sør-Norge og over Skagerrak og Nordsjøen. Det er jo mer viktig enn noensinne nå med data som viser trostenes bevegelser og trekkhøyder over Skagerrak og Nordsjøen, før disse særdeles viktige trekkrutene blokkeres av gigantiske vindturbiner. Veldig skuffende at «såkalte» konsekvensutredninger for planlagte vindturbiner mellom Norge og Danmark helt ignorerer at disse anleggene planlegges midt i trekkrutene som millioner av norske og svenske trekkfugler følger vår og høst. Utelatt er også konsekvensene for migrerende insekter og flaggermus. Vel, Christian ble kjørt inn til Sandøsund kl. 13. Halvard og Silje ble hentet samme sted kl. 18, så nå er vi fire på stasjonen klare for ny merkerekord for høsten i morgen.

Vennlig hilsen
Geir Inge, Halvard, Silje og Hans Erik

Noen småflokker av grønnsisik søker næring rundt på øya, og enkelte går i nettene og får påsatt en ring. Her en ung hann (øverst) sammen med en eldre fullt utfarget hann. Veldig friske gulgrønne farger. Grønnsisiken lever i gran eller furuskog, og den hører utviklingsmessig inn blant finkefuglene. Finkefamilien  (Fringillidae) utgjør  i dag en variabel gruppe med hele 227 arter og 49 slekter. Grønnsisikens vitenskapelige navn Spinus spinus kommer av det greske ordet "spinos" for bokfink.

Christian tok et bilde med mobilen av et lite knippe fuglekonger klare til å slippes etter ringmerking og måling.  Litt forundret er de nok over fotografen, men i strålende form til fortsettelsen av trekket.

En død lomvi lå og fløt som en kork i båtbukta i dag. Det er den tredje døde i løpet av få dager. Dette har dessverre ikke vært et uvanlig syn på 2000-tallet, og så kort tilbake som i 2021, 2023 og 2024 var det mange funn av utmagrede døde og døende lomvi langs norskekysten og i Oslofjorden. Blant årsakene til massedøden peker mange på liten tilgang på fødefisk som havbrisling og tobis i Nordsjøen og Skagerrak. Gytebiomassen har for artene vært under og nært kritisk lavt nivå i en årrekke. Øvrige viktige faktorer kan være sykdom, og ulike negative effekter av klimaendringer. Det er en skremmende utvikling vi i mange år har vært vitne til, og hele 15 og 23 sjøfugler er nå ifølge Artsdatabanken rødlistet. Det bør føre til strengere regulering av blant annet industrifisket i Skagerrak og Nordsjøen slik at gytebiomassen for nøkkelarter som brisling og tobis blir mer stabil på et høyere nivå. For mer info les gjerne: https://naturvernforbundet.no/hvilken-fiskekvote-far-sjofuglene/   

Hei,

Det var klarvær og nydelig stjernehimmel i hele natt. Noe trekklyder fra svarttrost. På morgenkvisten 06.30 svak nordavind og 6 varmegrader. En dag mye lik gårsdagen med litt fuglerush de første tre rundene, og deretter rolig. Totalt 159 ringmerket fordelt på 14 arter (fuglekonge 64, trekryper 6, gransanger 7, gjerdesmett 37, rødstrupe 14, munk 6, grønnfink 9, bokfink 1, blåmeis 5, svarttrost 2, måltrost 3, bjørkefink 2, kjøttmeis 1 og sivspurv 1). Observasjoner i dag omfattet 1 jaktende tårnfalk, 2 hornugler, 1 vintererle, 40 linerle, 30 sivspurv, 20 heipiplerke og 1 trepiplerke. Det ble forøvrig 5 taskekrabber i går kveld, fanget med rive helt øverst i fjæra. Mye småfisk i båtbukta i mørket med 30 småsei, 1 sjøørret, 1 tangstikling, 1 bunnulke og mange tangkutling. I tillegg store mengder strandreker med lysende øyne, så fjorden er langt fra død. Det var 5 trekkende admiral i går og 9 i dag. Mange admiral, munk, hagesanger og småtrost spiste på de knuste eplene lagt ut på speidersletta.

Vennlig hilsen
Geir Inge, Christian og Hans Erik

En ung rosenfink ble fanget i blåmeisnettet i solskinnet kl. 13. Et litt sent individ, og vi håper den varsler om ytterligere østlige mer uvanlige arter i dagene fremover. 

Ringdue har nesten blitt en ringmerkings-favoritt de siste årene, og i dag fanget vi en ungfugl av året. Det hekker nå 1-2 par på øya, men det er nok likevel lite sannsynlig at det er snakk om en fugl klekket på Store Færder. Iris og kroppsfjær mangler det friske mangfoldet av farger som hos de adulte ringduene.

Hei,
​
Det ble en morgen med svak nordavind, nesten skyfritt og kun 5 varmegrader klokken 06.00. Det lå an til litt morgenrush med blant annet tidlig våkne gjerdesmett, så førsterunden ble påbegynt i tussmørket 06.40. Det var bra med en tidlig start for på runden ble det hele 16 gjerdesmett, som alle hang pent og enkelt. I alt 109 ringmerket til klokken 10 da solen varmet så godt at trekkfuglene beveget seg langt mindre og roligere i vegetasjonen. Totalt 148 ringmerket fordelt på 17 arter (ringdue 1, måltrost 3, svarttrost 1, fuglekonge 47, trekryper 4, gransanger 2, gjerdesmett 39, brunsisik 8, blåmeis 5, grønnsisik 3, rødstrupe 13, munk 10, grønnfink 4, jernspurv 1, sivspurv 1, kjøttmeis 5 og rosenfink 1) . Geir Inge Ruud og Christian Lie ble hentet på Sandøsund klokken 16, og Per Espen var innom stasjonen midt på dagen på sin årlige tur etter slåper. En vaderrunde med båten gav kun 3 tjeld og 2 unge myrsniper. Jaktende tårnfalk og jordugle ble sett store deler av dagen, og de har fortsatt store mengder vånd (Arvicola amphibius) å forsyne seg av. Artsnavnet amphibius til vånd viser til at den liker seg både i vann og på land, mens vi på Store Færder kjenner den som nesten rent landlevende i et ganske tørt eng- og buskhabitat. Det alternative navnet "vannrotte" passer ikke så godt hos oss. Nå skal vi ut å sette på perleugle-lyd, lyse etter krabber langs land, og senere forsøke å samle oss til litt inntak av Pandalus borealis fra fiskemottaket på Sandøsund. 

Vennlig hilsen
Christian, Geir Inge og Hans Erik

En ny herlig trekryper i topp kondisjon ble ringmerket i dag. Når hodet og hele fuglen sees bakfra, så ser man tydelig at det bakoverrettede synet er veldig begrenset. Den stoler derfor mer på kamuflasje-effekten av fjærdrakten for å unnslippe predasjon fra rovfugler og pattedyr. Ser man hodet forfra er det tydelig at trekryper har et monokulært sidesyn og et godt utviklet fremoverrettet binokulært syn (dybdesyn). Det siste kommer godt med når den skal velge hvor den skal stikke nebbet mens den klatrer i ring oppover barken på trestammer på jakt etter primært edderkopper og insekter. Den spiser også villig av honning og knuste mandler når dette gnis inn i barksprekker. 

Hei,
​
Måtte tilbringe det meste av dagen på et møte i Drøbak Akvarium om sjøfuglenes status de siste tiårene i Oslofjorden. Terje gav en flott presentasjon av tidsserie-data fra ytre Oslofjord, mens Geir Andersen tok tilsvarende for seg indre del av fjorden og Rune Bergstrøm presenterte omfattende dataserier fra Telemarkskjærgården og fra flytellinger av ærfugl og mellomskarv. Interessant møte, men frafall fra erstatter gjorde at ringmerkingen i dag bare omfattet de siste tre rundene fra 17-tiden. Totalt 19 ringmerket (fuglekonge 6, gjerdesmett 2, blåmeis 1, rødstrupe 3, munk 6 og trekryper 1).  Vinden har dreiet fra NV til rent nordlig, og det har trukket over litt slørskyer. Det kan dermed bli en fin trekkfugl-dag i morgen.

Vennlig hilsen
Hans Erik

Småflokker med bjørkefink i dag og 6 individer ringmerket. Bildene viser forskjeller i nebbfarge og lengde hos unge og gamle individer.

Det er merket noen få svartmeis hittil i høst, og et artig gjensyn med flott fugl og art.

Meg er klar for hjemreise til England og York etter en uke på Store Færder med ansvar for ringmerkingen. Et veldig hyggelig bekjentskap som vi håper har lyst til å komme tilbake til neste år. Veldig trivelig, og en svært dyktig ringmerker.

Hei, 
Klart kaldere på Store Færder i dag kl. 06.00 med 8 varmegrader, bris fra nord og lett skydekke. Kaldere også på fastlandet, og dette gjorde nok at flere trekkfugler var i bevegelse. Totalt 209 ringmerket (fuglekonge 63, gransanger 6, gjerdesmett 55, grønnsisik 9, svartmeis 2, bjørkefink 6, kjøttmeis 5, blåmeis 30, jernspurv 3, trekryper 3, brunsisik 3, rødstrupe 9, munk 8, hagesanger 1, bokfink 3, dompap 1, sivspurv 1 og flaggspett 1). En assortert dagsliste der 30 blåmeis og 55 gjerdesmett nok var de største utfordringene, og svartmeisene de triveligste gjensynene. Ingen spesielle observasjoner, kanskje bortsett fra 2 litt sene tjeld på Nordodden. Meg ble kjørt inn til Sandøsund kl. 15 for hjemreise til UK fra Torp kl. 19.00. 

Vennlig hilsen
Hans E. og Meg

Hi,
A busier day here today. When I got up, I noted the forecast suggested heavy rain was due soon, so I held off opening the nets. The rain arrived and was torrential until about 8:30, once it had eased off I opened all the nets at 9:00. The mild and overcast weather brought plenty of goldcrests, with them making up nearly half of the birds ringed today. Although avoiding the nets, there were small numbers of greenfinches around, munching on the sunflower seeds outside the station, which were disturbed a few times by the sparrowhawk. 

A total of 98 birds were ringed (goldcrest 45, robin 28, blue tit 8, wren 2, lesser redpoll 1, redstart 1, treecreeper 1, garden warbler 2, blackcap 5, great tit 2, dunnock 1, song thrush 1, greater spotted woodpecker 1). 

Hans Erik arrived this evening, ready to take over the ringing when I depart tomorrow evening, and most importantly brought salt, which the kitchen has been lacking this week. I'll be sad to head back to England tomorrow, but have enjoyed my time at Store Færder and hope to come back again soon. Fingers crossed for good weather for tomorrow's final mist netting session. 

Regards,
Meg