Stasjonen fikk et veldig trivelig besøk i dag av turkameratene Hans-Christian Auensen og Dag Arne Johansen. De er begge ekte skjærgård- og båtentusiaster, og sterkt opptatt av Oslofjorden, sjøliv og kystkultur. Ikke minst har Hans-Christian en flott "tur-rib", som de vet å bruke. Den ble blant annet for ikke så lenge siden anvendt på en 18 dagers tur fra Vallø marina ved Tønsberg til Bodø og tilbake. Det tilsvarer kjørestrekningen Tønsberg-Kristiansand hver dag. Av frykt for å inspirere dem til kanskje enda mer dramatikk torde jeg ikke nevne at ett av mine fortsatt ugjennomførte prosjekter er med rib gjennom Nordøstpassasjen. Håper dere får mange trygge båtturer fremover, og hjertelig velkommen tilbake til en ny kopp kaffe. Soverommene fikk en grundig om enn litt forsinket vår-rengjøring i dag, og er nå klare til Vidar, Maria med flere de neste par ukene. Stasjonen har tre veldig greie soverom med gode madrasser, fin lufting, leselys med mer. Ingen problemer å sove godt her i tre uker, men så blir man jo også rimelig stuptrøtt av å gå nettrunder og ringmerke fugler fra 05.00 – 22.00 hver dag. En ny fluesnapper ble ringmerket i dag , og ut fra halefjærenes form trolig en fjorårshann. Man kan kanskje tro at dette er en ung hann på grunn av lite svart og mye matt brunt i fjærdrakten, men det er ikke tilfelle. Svarthvit fluesnapper hanner forekommer i ulike fargevarianter der det ene ytterpunktet er nesten rent brunlige hanner med veldig liten hvit vinge- og panneflekk. Det andre ytterpunktet er blankt svarte individer med stor hvit vinge- og panneflekk (se dagbok-bilde for 5.mai). Mellom disse har vi fargevarianten over med stort innslag av brune fjær og en liten til mellomstor hvit vinge- og panneflekk. Det biologiske grunnlaget for disse fargevariantene er inngående studert (se eksempelvis: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1600026/FULLTEXT01.pdf). Hvor svart, dvs. hvor mye melanin det er i fjærdrakten, samt hvor stor den hvite vinge- og panneflekken er, har et genetisk grunnlag. I praksis betyr det at fargevarianten i stor grad videreføres over år. Særlig er dette tilfelle for den hvite panneflekken. Fuglen på bildet kommer altså tilbake neste år med nesten samme drakt. Tilsvarende kommer fluesnapperen avbildet i dagbokinnlegget for 5.mai tilbake med en stor hvit panneflekk. Gitt dette kan man jo lure på hvordan overlevelse og reproduksjon i naturen har ført til de ulike fargevariantene? Fordelene for de ulike fargevariantene viser seg å variere avhengig av om det er snakk om kommunikasjon mellom svarthvit fluesnapper hanner, mellom en hann og en hunn eller mellom eksempelvis en svarthvit- og en halsbåndfluesnapper. De som er interessert i mer om dette anbefales å lese artikkelen i linken over. Da vil man blant annet se at sterk refleksjon av UV-lys fra skinnende svarte og hvite deler av fjærdrakten er noe hunner setter stor pris på. Dette er imidlertid ikke en fordel hvis man er i områder med aggressive halsbåndfluesnappere. Da er det en fordel å ligge lavt med en mer nøytral brunlig drakt. Hei,
Det ble en litt underlig dag som begynte kl. 05.00 med lett regn! Nettene forble dermed stengt. Så sluttet regnet brått en time senere, og solen tittet nesten omgående frem. Vinden dreiet over på NV og økte til 6-7 m/s før det løyet helt ned midt på dagen. Veldig lite fugl på øya, så uten morgen-rushet ble det kun 9 fugl merket (løvsanger 8 og svarthvit fluesnapper 1). Fluesnapperen var fargemessig en mellomvariant (se bilde). Benyttet dagen til å vaske soverommene og klargjøre dem for Vidar, Maria og hennes assistent. Utrolig hva som kan hjemme seg under sengene, og ikke minst bak kommodene. Neste på programmet blir en vask av fantomet i morgen, dvs. sanitærhuset. En veldig trivelig overraskelse i dag var besøk av turkameratene Hans-Christian og Dag Arne (se bilde). De la til i båtbukta, og var på vei mot toppen for å nyte lunsj og utsikten. Da passet jeg på å kapre dem til en kopp kaffe og litt monolog-prat som det gjerne blir etter tre uker med stort sett bare en gråmåke og noen løvsangere å snakke med. Vennlig hilsen Rulle
0 Comments
Vårens første munk (en hann) ble ringmerket allerede 23.april, men kun 9 individer er ringmerket per i dag 6.mai. Vedvarende nordlige vinder med klarvær og sol har gjort at få munk og andre arter har slått seg ned og rastet på øya. Nå ser det heldigvis ut til å bli en endring på dette i løpet av neste uke. Kanskje slår det om med varme vinder og kjempetrekk torsdag 12.mai – slik det virkelig gjorde i fjor vår. Hei,
Det var «godvind» med S-SV ca. 3m/s og 6 varmegrader kl. 05.00, men dessverre helt skyfri himmel. Trekkfugl flyr dermed i stor grad over og forbi Store Færder i stedet for å slå seg ned og raste. Dermed kun 55 fugl ringmerket i dag (løvsanger 42, gransanger 1, møller 2, grønnfink 2, munk 3, rødstrupe 3, måltrost 1 og gråtrost 1). En grønnfink ringmerket i går og en ringmerket i dag var i juvenil drakt, dvs. årsunger. Begge ble fanget i nettplassen fuglekonge rett ved stasjonsbygningen. Etter merking fløy de rett til foreldreparet som faktisk begge dager virket å vente utenfor ringmerkingslabben. Munk ble merket med tre individer i dag, så det er forhåpentligvis starten på et mer omfattende vårtrekk. En syngende vendehals ble ny vårart, men den gikk klar av nettene. Det blåste brått opp til nesten full kuling fra SV kl. 15-18, og en liten flokk på 11 småspove ble da observert trekkende nordover ute over sjøen. En havhest og en havsule var de eneste havfugler observert i den kraftige vinden. Det fortsetter i morgen med polart lavtrykk ned over landet med snø i de nordligste fylkene, regn i Trondheim og en nordavind som vrir seg rundt kysten av Sør-Norge til V-SV vind ved Færder. Det blir dessverre begrenset med varmekjære trekkfuglarter av slike værforhold. Vennlig hilsen Rulle Etter noen dager med kun observasjoner, ble vårens første svarthvit fluesnapper ringmerket på førsterunden idag 5.mai. Fuglen er en fjorårs-hann (2k). En gammel (3k+) hann og hunn ble også merket. Vårens gråtrost nummer seks ble ringmerket idag, en fjorårshann (2k). Bildet over viser hodefjær hos adult (3k+) gråtrost hann øverst og hos fjorårshann (2k) nederst. I tillegg til dette alderskriterium er det forskjeller i vingedekkfjær, haledekkfjær, halefjær med mer. Formen på det mørke/svarte rundt skaftet på hodefjær hos 2k hann og 3k+ hunn kan være litt utfordrende å skille, og da er det fint å kunne bruke den pc-baserte fotoguiden på stasjonen. Hei,
Det var sterk SV-vind 9-10 m/s, 7 varmegrader og overskyet på morgenkvisten kl. 05.00. Et par av nettene måtte sperres på grunn av vinden, og heisnettet i trærne ble redusert til halv høyde. Likevel ble det merket 110 fugl idag (grønnfink 1 juv, rødstrupe 8, munk 2, møller 1, fuglekonge 1, gransanger 4, løvsanger 84, gjerdesmett 1, svarthvit fluesnapper 3, rødstjert 1, måltrost 2, svarttrost 1 og gråtrost 1). Etter at svarthvit fluesnapper har blitt observert flere dager nå, ble de første ringmerket idag. Det fortsetter også med litt trost slik at vi per idag 5.mai har ringmerket totalt 62 måltrost, 32 rødvingetrost, 6 gråtrost, 1 ringtrost, 1 duetrost og hele 380 svarttrost. Av svarttrostene er 193 hanner og 187 hunner. Med den bevisst tidlige sesongstarten i år har vi for første gang på 2000-tallet fått med hoveddelen av det tidlige vårtrekket av svarttrost hanner, og dermed også fått en kjønnsfordeling veldig nær 50 %. Tidligere vårsesonger har vi hatt en klar overvekt av hunner. Det samme er forøvrig forholdet for fuglekonge, der vi denne våren for første gang har en svak overvekt av hanner. Mars blir nok en populær ringmerkingsmåned heretter. Dessverre kom solen allerede på andrerunden idag så nedslaget av trekkende fugl stanset, og fangsten av fugl i nettene stoppet ganske brått opp. Faktisk var 89 fugl ringmerket, målt og prøvetatt for DNA før kl. 09.00, og etter dette ble det nesten som vanlig de siste ukene mange tomme nettrunder. Av sjøfugl idag var: 11 havhest, 24 havsule, 23 krykkje, 1 lunde og 4 lomvi. En gråhegre holdt seg i båtbukta store deler av dagen, og det har vært noe trekk av låvesvale (ca. 40). I morgen meldes det om fortsatt S-SV og noe varmere. Hvis det blir skydekke litt utover dagen, så blir det forhåpentligvis en del fugl. Vennlig hilsen Rulle De to første møllerne ble ringmerket idag. Den ene var en gammel fugl (3k+), mens den andre (avbildede) var en fjorårsfugl (2k). For mer om trekkforløp og forekomster av møller ved stasjonen se https://www.storeferder.no/trekkforskyvning-moslashller.html Hei,
Idag var det første dagen på to uker med vind fra syd på morgenen kl. 05.00! Det startet med tynt skydekke, men sola slo igjennom allerede på tredjerunden kl. 08.00. Dermed kun 52 ringmerket (løvsanger 22, gransanger 6, rødstrupe 17, møller 2, munk 1, måltrost 1, svarttrost 1, jernspurv 1 og gjerdesmett 1). Møller var idag ny merkeart for våren. Årets første grønnfargede hårgullbasse (Cetonia auratus) ble også observert, men ellers ingen spesielle arter. Vennlig hilsen Rulle Svalestjert (Papilio machaon) er en stor og flott dagsommerfugl som nesten kan regnes som en karakterart for Østlandet og skjærgården (foto Morten Bilet). Den overvintrer som puppe, og flygetiden regnes hos oss å være fra mai-juli. Vi hadde dermed en forholdsvis tidlig observasjon av arten. Ganske typisk var det også at den holdt til på toppen av øya. Svalestjerter samles typisk på slike områder for kurtise og parring. Under takseringsrunden med båt kl. 14 – 15 var det en rekke steinkobbe som lå å solte seg på blant annet Knappeskjæret (foto Morten Bilet). Totalt ble ca. 70 individer observert. Antallet toppskarv ble anslått til minimum 250, og det er kanskje rekord? Tydelig at den arten fortsetter å øke i antall, så det blir spennende å se hvor mange par som hekker denne sommeren. Hei,
Klokken 05.00 var det idag NØ 5 m/s og helt skyfritt. Det løyet helt kl. 12.00 -15.00 for så å øke til SV 4-5 m/s utover ettermiddagen og kvelden. I hele dag var det intens sol og varmt. Det var kun 1 fugl, en fuglekonge hunn, på førsterunden, og totalt kun 6 fugl ble idag merket (løvsanger 2, gransanger 1, fuglekonge 1 og måltrost 2). Dagens høydepunkt var nok en svalestjert på toppen av øya, og som Morten Bilet fikk et fint bilde av (se over). Møller ble også ny vår-art idag. Den sang hele dagen mellom triple og trærne og unngikk elegant nettene. Det må være en av hekkefuglene som er kommet tilbake. Den første syngende heipiplerken ble observert på søndag, og i dag var det fire territorielle par. Det er fortsatt få. En ny gjøk ble også observert. Morten ble kjørt inn kl. 14.00, og i det gode været ble turen lagt rundt forbi Knappeskjæret, Knappen, Tristein og Færder Fyr, Langøya og Hoftøya. Vi forsøkte en ny full telling av antall toppskarv i Færder-øygruppen, og kom til minimum 250 individer. Øvrige observasjoner var blant annet 12 makrellterne, ca. 40 teist, 3 havelle og ca. 400 ærfugl. Brukte ettermiddagen til å skifte ut fem eldre nett med nye slik at hele standardrunden nå har friske og gode nett. Det meldes endelig om en morgendag med SV vind og skydekke. På nyhetene idag ble det også nevnt at vi i år har tørreste mars og april på 140 år i Sør-Norge. Det merkes veldig godt på hele øya, så forhåpentligvis kommer det snart noen lavtrykk med regn. Vennlig hilsen Rulle Kjøttmeis-paret har allerede lagt sine første egg i kassa i Svingen. De er nesten daglig på foringsbrettet utenfor hytta etter solsikkefrø og spesielt kornene etter de finknuste meisebollene. Kjøttmeis-hannen gikk i kopenettet, og måtte dermed gjennom en fotorunde av kjønn og alderskriterier. Hei,
Det ble en ny dag kl. 05.00 med svak NØ vind på morgenen, 5 varmegrader og klar himmel. Morgensolen tok raskt tak i nettene slik at de ble godt synlig for fugl. Dermed kun 65 ringmerket idag (rødstrupe 8, rødstjert 4, sivspurv 1, måltrost 1, svarttrost 1, løvsanger 43 og gransanger 7). En periode med SV frisk bris midt på dagen før det snudde over på NØ igjen på ettermiddagen. Morten Bilet ble hentet på Sandøysund kl. 14.30, og blir til i morgen. Morten har jo mange gode sider, og ordner en kulinarisk minnerik kveld med forhåpentligvis et sjakkparti - selv om utfallet av det er gitt på forhånd. De første makrellternene kom idag med totalt 11 individer observert. Vi avslutter med en liten hyllest av jernbanens tidligere glansperiode ved et sitat fra jernbanestrekningen Voss-Grandvin i 1970 «stikk ikkje hovudet ut av vindauget da det kan bli nappa ta». Vennlig hilsen Rulle Det ble merket 22 gransanger idag, og dette er største dagantall hittil denne våren. Totalt er det nå per 1.mai ringmerket 122 individer. Vi nærmer oss dermed raskt fjorårets vår-total. Hei
Det var 5 varmegrader, lett skydekke og svak NØ 2-3 m/s kl. 05.00. Vinden stilnet helt midt på dagen, og solskinn gjorde det godt og varmt. Mathias, Christian og Grete ble kjørt inn kl. 14.00 så det er igjen stille og rolig på øya og i hytta. Det ble 81 ringmerket idag (rødstrupe 12, løvsanger 39, gransanger 22, munk 1, rødstjert 2, måltrost 4 og gråtrost 1). Til tross for rekordmange gransangere merket, kom nok dagens høydepunkt da Mathias oppdaget en stålorm ved stien rett før nettplassen doble fuglekonge. Noen dager tilbake mente jeg å høre en stålorm rasle svakt i løvverket på bakken rett før nettplassen fuglekonge, der den ofte er observert tilbake til 1970-tallet, men jeg fikk ikke sett den. Så diskuterte vi kort etter om arten fortsatt er tilstede på øya eller ikke. Dermed hyggelig å få bekreftet deres fortsatte nærvær. En gruppe niser furasjerte midt på dagen rett ut for båtbukta, men ellers ingen spesielle observasjoner. Vennlig hilsen Rulle Båtbukta på Store Færder har i år sterkt preg av organisk forurensing med påvekst på tare og tang av hurtigvoksende trådalger (lurv), godt synlig på bildet. Manglende nitrogenrensing av avløpsvann og overrenning av urenset kloakk rett ut fjorden er viktige faktorer. Ganske utrolig at man de siste tiår har forvaltet en så viktig friluftsfjord så dårlig. Dertil kommer en veldig mangelfull fiskeriforvaltning. Påvekst av trådalger (lurv) på ulike arter av brunalger. Den grønne havsalaten var foreløpig «ren», men vil over tid bukke under av mangel på lys. Den ytre delen av båtbukta ser på avstand ren og frisk ut med sitt mangfold av tang- og tarearter, men nærmere ettersyn viser stor grad av påvekst på blant annet de sårbare sukkertarene. Hei,
Det ble enda en morgen 05.00 med kald NØ og kun 4 varmegrader. Det var skyet, og vindstyrke ca. 6 m/s. Dette holdt seg til ca. kl. 13.00 da det begynte å løye betraktelig samtidig som solen kom frem. En båttur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya gav blant annet 12 havelle, 200+ toppskarv, 66 storkobbe på land pluss flere i sjøen, ca. 250 ærfugl, et tyvetall teist og 3 steinvender. Totalt ble det i dag ringmerket 56 fugl (rødstrupe 6, grønnfink 2, munk 1, løvsanger 38, gransanger 5, rødstjert 1, brunsisik 1 og måltrost 2). Når båten ble tatt ut av båtbukta var det påfallende mye «slimete» trådalger (lurv) særlig innerst i bukta, men også lenger ute. Noen bilder er vedlagt. Dette gjenspeiler veldig tydelig at Oslofjorden nå lider av kraftig organisk overgjødsling. Fisker Odd A. Sørensen kan i så måte fortelle om vanskelige tilstander i Fredrikstad kommune med årlig avrenning av millioner av liter urenset kloakk til fjorden. Tilsvarende forhold er kjent fra andre områder. Et krafttak må til, og da holder det ikke med noen titalls millioner - det trengs milliarder. Det er enkle forhold å ivareta. Fjorden har i en årrekke slitt med urenset avrenning fra avløp, en svært mangelfull fiskeriforvaltning og en temperaturøkning. Urenset avrenning fra avløp og overgjødsling av fjorden er den viktigste faktoren, og den mest kostbare å rette opp. I mer enn 20 år har blåskjellforekomstene sunket, og småtorsk fiskes opp mager og med ødelagt lever. Dette er velkjente tegn beskrevet blant annet fra Østersjøen der overgjødsling er vist å påvirke konkurranseforholdene mellom bakterier i sjøen på en slik måte at avgjørende vitaminproduserende bakterier utkonkurreres. Dette førte til vitaminmangel i næringskjedene, blant annet for det kritisk viktige vitamin B1. Effektene var mangelfull reproduksjon og død hos blant annet fisk, bløtdyr og sjøfugl. Dette er nå nylig vist å være en nøkkelfaktor også i Oslofjorden. Da er en grense virkelig nådd, og heldigvis er en rekke kommuner og politiske partier nå på banen og forhåpentligvis også på ballen. Da vil vi kanskje om noen år kunne fiske i fjorden igjen, og oppleve makrellterner som mater sine unger med et overflod av kystbrisling. Slik var det på faktisk i stor grad på på slutten av 1960-tallet da jeg selv som guttunge 2-3 dager i uken rodde ut i Nøtterøy-skjærgården etter fisk til middagen. Vennlig hilsen Rulle Et skumringsbilde tatt kl. 22 idag 29.april fra stasjonen på Store Færder i retning SØ mot Torbjørnskjær fyr. De røde lysene i horisontlinjen er varsellys på toppen av vindturbiner på Strømstad-kysten. Lysene blinker kontinuerlig, og var ganske enerverende selv fra Færder. Ille å tenke på hvordan dette oppleves av mennesker og trekkfugler i kortere avstander. Tenk at vi har stilt oss slik i det rike Skandinavia at enorme naturområder forringes kraftig med gigantiske vindturbinanlegg. De etableres dessverre også i hastefart, med lite imponerende konsekvensutredninger. Det er, som skissen over illustrerer, etablert en rekke vindturbinanlegg langs svenskekysten, og det planlegges enorme utbygginger i Skagerak og Nordsjøen. Disse vil på flere måter være svært negative for både mennesker og dyr. Stasjonsleder Terje Axelsen og undertegnede var i mars en tur hos Simon ved Skagen fuglestasjon for å diskutere blant annet konsekvensarbeid knyttet til de planlagte hav-vindparker. Det er gigantiske anlegg på trappene med 350 m høye turbiner, og utrolig nok en ca. 10 mil lang "mur" av vindturbiner på tvers av det som er hovedtrekkveien vår og høst for hundretusener av lommer, ender, vadere, gjess og spurvefugler. Man skimter nordspissen av Danmark med Skagen og Grenen nederst i bildet , og pilene viser de "antatte" hovedtrekkruter for fugl vår og høst. Man vet mye om hvordan havturbiner påvirker ulike fuglegrupper, men på langt nær nok. Merkinger med satellittsendere fremstår som helt nødvendig for å kartlegge nøyaktig hvordan ulike trekkfugler fra Norge krysser sjøområdene til Danmark og England. Bare på denne måten kan man si noe sikkert om effekter. Slike studier bør igangsettes snarest som en del av konsekvenstiltakene. Hei,
Det ble en solrik fredag med 30 fugl ringmerket (rødstrupe 2, løvsanger 14, gransanger 9, måltrost 4 og svarttrost 1). Nettene ble lukket kl. 16.00 -19.00 da Mathias, Christian og Grete skulle hentes på Sandøysund. I tillegg måtte jeg en tur hjemom Stranda etter et par sekker med ved. Ingen spesielle observasjoner. Det var en deilig utedag, men utover kvelden ble de røde, blinkende varsellysene på toppen av vindturbinanleggene langs svenskekysten mer og mer synlige. Vår synssans er utviklet slik at vi nesten refleksmessig trekkes mot brå endringer i den perifere delen av synsfeltet. Vår oppmerksomhet ble dermed svært ofte trukket mot de etter hvert «hersens» blinkende lysene. Vi var flere mil unna, så hvordan oppleves da dette av de som bor nærmere og ikke minst av trekkfugler, hekkende sjøfugler og andre dyr. Jeg husker godt at vi på Svalbard tidlig på 1990-tallet monterte elektroder i et kunstig ærfuglegg slik at vi kunne registrere hunnfuglens hjertefrekvens idet den la seg på for å ruge. Dette ble kombinert med en eksponering der en lettbåt med påhengsmotor ble startet opp et par km unna, og så langsomt kjørte forbi øya med den rugende fuglen. Resultatet var forbløffende ved at hjertefrekvensen økte straks motorlyden gikk på, og økte deretter jevnt ettersom avstanden til motorbåten ble mindre. Energibelastningen på fuglen var faktisk ikke ubetydelig slik at mange slike forstyrrelser ville ha negative effekter på hekke-suksess. Lurer på om tilsvarende type studier er gjort på effekter av den visuelle støyen fra vindturbinanlegg på sjøfugler som hekker i nærområdene? Vår egen hjertefrekvens økte i alle såpass mye at vi valgte å gå inn for å få litt visuell ro. Legger ved et bilde av varsellysene fra vindturbin-anleggene. Vennlig hilsen Rulle En rugde fløy i fuglekongenettet på runden kl. 11.00 idag, og den bar en med Stav. Mus. ring nr. 6243405 på venstrebenet. Det viste seg at den var ringmerket noen år tidligere ved stasjonen – se hovedteksten. Vårens første rødstjert i går var en gammel (3k+) hann. I dag ble en fjorårshann (2k) av rødstjert merket. Dette gav god mulighet til å sammenligne fortsatt juvenile stordekkfjær (sdf), hånddekkfjær (hdf) og aluluafjær (a1-3) med adulte slike dekkfjær (se gårsdagens bilde). Hei,
Dagen startet 05.00 med svak NØ 1-2 m/s, slørskyer og kun 2 varmegrader. Det fortsatte med nesten vindstille og høyt skydekke frem til 17.00 da det økte litt til 3-4 m/s fra S-SØ. Årets første løvsanger ble ringmerket 21.april, og var naturlig nok en hann (kriterium for hanner er vingelengde > 67 mm). Den første løvsanger hunnen ble merket i dag 28.april (kriterium for hunner er vingelengde < 65 mm), og var løvsanger nummer 83 ringmerket denne våren. En hel ukes tidsforskjell på hanner og første hunn er ganske mye. Det er ikke stort mer for bokfink, og tidsforskjellen gjorde jo at Linné gav denne arten navnet coelebs – dvs. fuglen som lever i sølibat (uten omgang med hunner). Nå er nok trochilus (fra trochus – hjul og endelsen lus – liten, dvs. den lille fuglen som under sitt næringssøk hopper rundt i løvverket som et spinnende hjul) et like godt og beskrivende artsnavn på løvsanger. Det ble 10 gransanger merket i dag, og totalen er dermed 77 mot 158 merket våren 2021. Spennende om vi går forbi fjorvåren? Trivelig å fange en rugde (se bilde) i fuglekongenettet på vei tilbake fra runde. Den var merket med Stav. Mus. ring med nummer 6243405. En titt i dataene over ringmerkede fugler ved SFOS viser at den ble ringmerket ved stasjonen den 2.juni 2018. Det betyr at den var juv i 2017 eller tidligere og dermed i løpet av kort tid er minimum 5 år gammel. Rugdetrekket på øya er intenst om dagen med 1-2 hanner aktive det meste av natten, så det er bare å ønske den kontrollerte hunnen lykke til videre. Vårens andre rødstjert ble fanget i dag, og nå var det en 2k hann. Legger ved et bilde av vingedekkfjærene som de interesserte kan sammenligne med bildet som ble lagt ut i går av dekkfjærene til en gammel rødstjert hann. Totalt antall merket i dag ble 72 (rødstrupe 11, løvsanger 37, gransanger 10, gjerdesmett 1, rødstjert 1, måltrost 3, svarttrost 2 og brunsisik 7). En regndråpe ble notert kl. 19.37, og det ser faktisk nå litt utrygt ut mot syd. Gamlebrønnen er utgravd til rekordstort dyp, men både den og resten av øya trenger et kraftig regnvær. Vi får avvente hva natten og morgendagen bringer. Vennlig hilsen Rulle |
|